Art: Grønnsisik (Spinus spinus)
Lyd
Andre navn
- Grønsisik /sisik på norsk
- Eurasian Siskin på engelsk
- Grønsisken på dansk
- Barrfinka på islandsk
- Ruonácizáš på nordsamisk
- Grönsiska på svensk
- Erlenzeisig på tysk
Om grønnsisik
Kjennetegn: Grønnsisikhannen er kontrastrikt mønstret i gult, grønt og svart mens hunnen er mørkere grå med innslag av grønt og gult.
Lyd: Sangen om våren er et karakteristisk «ptlyyyyy» blandet inn i en variert småpludring.
Utbredelse: Den er sterkt knyttet til gran- eller furuskog, og er utbredt i hele landet der den finner er slik skog. Den finnes også i bjørke- og gråorskog.
Næring: I hekkesesongen er konglefrø den viktigste matkilden, mens i vinterhalvåret oppholder grønnsisiken seg i åpnere landskap med orefrø som viktig kostinnslag. Besøker gjerne foringsplasser.
Forflytninger: De fleste grønnsisikene trekker ut av landet til Vest- Mellom- og Sør-Vest-Europa i september-oktober, men i milde vintre med rike frøsettinger overvintrer en del individer i Norge.
Hekkebiologi: Reiret plasseres gjerne høyt ute på en gran- eller furugrein eller i buskas av gran, furu eller einer, og er vanskelig å finne. Eggleggingen starter vanligvis i april-mai, og det er trolig vanlig at den fostrer to kull i løpet av hekkesesongen.
Systematikk
Kategori | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Klasse | Fugler | |
Orden | Spurvefugler | |
Familie | Finkefamilien | |
Slekt | ||
Art | Spinus spinus | Grønnsisik |