Rekord-dryss under Hagefugltellingen
Med rapporter fra nesten 13 500 hager ble oppslutningen rundt Hagefugltellingen 2022 den beste noensinne. Imponerende 727 000 fugler ble talt. Det er et antall som ikke har blitt oppnådd før, og invasjonen av bjørkefink preget selvsagt tellingen. Aldri før har så mange som 100 000 individer av samme art blitt sett!
Hagefugltellingen engasjerer folk i hele landet, og i alle aldersgrupper. Sju forskjellige arter og 45 individer ble talt fra dette vinduet i Larvik, Vestfold og Telemark 29. januar 2022. Foto: Inger-Johanne Schøyen Kruge.
Det hender at hagefuglene blir så fortrolige med sine matverter at de spiser rett fra hånden. Bildet viser en granmeis fra en hage i Trondheim, Trøndelag. Foto: Pål Henrik Hansen.
I slutten av januar mobiliserte nok en gang det norske folk, og talte fugler i hagene sine - for 15. år på rad. Det ble rapportert funn fra nesten 13 500 hager i løpet av tellingen, og det er rekord! Den imponerende oppslutningen gjør at vi får et godt grunnlag for å sammenligne resultater mellom år. Tusen takk til alle sammen som rapporterte fuglene fra hagen sin.
Mild vinter i det meste av landet
I motsetning til i fjor, da det var snø og kulde over det meste av landet, var det i år en helt annen værtype som dominerte. Store deler av landet hadde så langt i løpet av vinteren hatt relativt lite vedvarende snø, og temperaturene hadde vært milde. Normalt vil slike forhold under tellingen gjøre at færre fugler trekker inn i hagene. Dette var spesielt tydelig på arter som svarttrost og rødstrupe i år, som hadde en tydelig nedgang i sin forekomst. Nedgangen betyr ikke at det er færre av de to artene i år, men heller at de i større grad finner sin næring andre steder enn ved fôringsplasser.
Med 54 fugler i hver hage var det var mye fugl i farten under årets telling. Det er det samme som gjennomsnittet i perioden 2009-2021. Samtidig er det verdt å merke seg at når vi fjerner invasjonsartene (de tre finkene bjørkefink, grønnsisik og gråsisik), blir det stadig færre fugler per hage om vinteren i Norge. Det understreker dessverre en generell trend i Norge og verden for øvrig, der antallet fugler minker jevnt og trutt.
Bjørkefink i enorme antall
Årets mest tallrike art, bjørkefinken, har aldri før blitt funnet i så store områder og med så høye antall som i år. Med over 105 000 individer rapportert, ble bjørkefink også den første arten i Hagefugltellingens historie som har blitt rapportert med mer enn 100 000 individer! Den ble funnet i store antall i store deler av landet nord til og med Lofoten og Vesterålen.
Bjørkefinken er staselig antrukket i svart, hvitt og oransje. Bildet viser en hann i vinterdrakt. Om sommeren blir hodet helt svart. Hanner er kraftigere farget enn hunner. Foto: Frode Falkenberg.
Mange fikk besøk av bjørkefinken i år. I noen hager ble flere hundre fugler sett samtidig. Denne hagen i Meråker, Trøndelag kunne skilte med 40 individer 29. januar 2022. Foto: Toril Pedersen.
Det er godt kjent at bjørkefink har en variabel vinteropptreden i Norge. Siden Hagefugltellingens oppstart i 2008 har forekomsten variert mellom 3,5 % (i 2017 og 2019) til 41,3 % (2022). Forrige toppår for arten var så nylig som i 2020, da 16,1 % av norske hager hadde besøk av den. Da var det riktignok på Vestlandet man fant de største mengdene. Det kunne da settes i sammenheng med at bøkeskogene i regionen hadde hatt en god frøsetting høsten før tellingen. Bjørkefinken er en bøkespesialist, og påtreffes i særlig store antall om vinteren innenfor bøkas naturlige utbredelsesområde. I Norge finner man bøk langs kysten fra svenskegrensa til bergensområdet. I år var forekomsten annerledes, og tydeligvis ikke i like stor grad koblet til bøk. Mange fugler ble observerrt i store deler av Sør-Norge, gjennom Trøndelag og helt opp til Vesterålen. En mild vinter så langt, samt gode alternative næringskilder, er nok grunnen til at den har vært mer spredt i landet enn det vi er vant til.
Bjørkefink finnes fra Norge i vest, videre østover gjennom Russland, og nesten helt bort til Beringstredet. Om høsten forflytter de seg sørover, og overvintrer i et belte fra Europa i vest til Japan i øst. BirdLife International har anslått at det finnes formidable 120–200 millioner bjørkefinker på verdensbasis, men bestanden er dessverre svakt synkende.
Ti på topp
Som alltid var kjøttmeis den mest utbredte arten, og ble funnet i ni av ti hager under tellingen. Vi kan med glede også se at grønnfinken har hatt et løft. Vi har lenge vært bekymret for grønnfinkens utvikling, men under årets telling kan det se ut til at den negative trenden de siste ti åra endelig har blitt brutt. Grønnfinkens nære slektning, grønnsisiken, hadde også et godt år i år. Selv om den ikke var ti på topp med hensyn til utbredelse, var grønnsisik den 9. mest tallrike arten under tellingen, med nærmere 26 000 individer rapportert fra 18 % av hagene.
Art | Andel hager | Antall individer | Kart | Trend | |
---|---|---|---|---|---|
1. Kjøttmeis | 94 % | 91 070 | Kart | ||
2. Blåmeis | 83 % | 60 894 | Kart | ||
3. Skjære | 72 % | 37 409 | Kart | ||
4. Svarttrost | 45 % | 17 807 | Kart | ||
5. Grønnfink | 43 % | 48 735 | Kart | ||
6. Spettmeis | 42 % | 11 850 | Kart | ||
7. Dompap | 41 % | 44 054 | Kart | ||
8. Bjørkefink | 41 % | 105 147 | Kart | ||
9. Gråspurv | 38 % | 65 257 | Kart | ||
10. Pilfink | 34 % | 48 636 | Kart |
Kuriosa
Hvert år dukker det alltid opp noen observasjoner av spesielle fugler i løpet av Hagefugltellingen. To veldig sjeldne arter ble funnet i år, nemlig svartstrupetrost og hvithodespurv. Begge artene har blitt funnet flere ganger tidligere under tellingen. Nevneverdig er også en skogdue som for tredje år på rad er å finne i en hage i Sula i Møre og Romsdal. Skogdua er en veldig sjelden art om vinteren i Norge.
Å få besøk av den majestetiske tiuren på foringsplassen er ikke så mange forunt! Den flotte fuglen på bildene har jevnlig besøkt en hage i Fyresdal, Vestfold og Telemark fram til dette bildet ble tatt 28. januar 2022. Foto: Aase Øksland.
Merkelig varianter av vanlige arter kan dukke opp i blant. Denne svarttrosten er rammet av leukisme, en tilstand som gir utslag i redusert pigmentering. Hos fugler kan det føre til at deler av fjærdrakta blir hvit. Stad, Vestland 28. januar 2022. Foto: Solveig Kristine Aas.
Tusen takk!
Vi ønsker igjen å takke alle som var med på Hagefugltellingen 2022. Dere gjør en kjempejobb, og er viktige bidragsytere til å bedre kunnskapen om våre vanligste hagefugler om vinteren. Håper vi sees til neste år!
Trender fra Hagefugltellingen (2008-2022)
Publisert 11.02.2022, oppdatert 21.02.2022