Fuglene flyr sørover

Rødnebbterna er arten som sannsynligvis trekker lengst i hele verden. Den er en glimrende flyver og enkelte overvintrer i antarktiske farvann. Dette gir flygelengde på rundt 17 000 km en vei. Foto: Frode Falkenberg

Låvesvalene trekker ut av landet i august og september. De har en imponerende lang reise foran seg. Noen overvintrer faktisk så langt sør som i Sør-Afrika! Foto: Frode Falkenberg

Høsttrekket er i gang for fullt, og mange har allerede vendt nebbet mot varmere strøk. Noen startet allerede i slutten av juni, mens andre venter til snøen kommer.

Låvesvale og taksvale er blant de arter som trekker lengst av fuglene våre. De overvintrer sør for ekvator og de fleste gjenfunn av norske svaler er gjort i Sør-Afrika. Knappe tre måneder bruker de på denne lange ferden på i overkant av 10 000 km en vei. Men det er rødnebbterna som er den fugl som sannsynligvis trekker lengst i hele verden. Den er en glimrende flyver og enkelte overvintrer i antarktiske farvann. Dette gir flygelengde på rundt 17 000 km en vei. 

Noen av våre trekkfugler drar sørover veldig tidlig, dette gjelder spesielt en del vadefugler som for eksempel storspove, hvor de første begynner å trekke allerede i slutten av juni. De voksne gjøkene, som lar andre fostre opp ungene sine, drar allerede i juli, mens ungene kommer trekkende en måned senere til det Tropiske Afrika. Svarthvit fluesnapper drar allerede i august for å starte på sin ferd helt ned til Vest-Afrika nord for ekvator, mens norges vanligste fugl, løvsangeren trekker til det tropiske Afrika.

Men det er høstmånedene, og spesielt september, hvor de mange millioner av fugler skal forlate landet. For alle fuglene som lever utelukkende av insekter så haster det selvsagt å komme seg avgårde før det blir for mange frostnetter. Trostene våre velger ofte å bli utover høsten. Om det er mye bær så hender det at de blir til over jul før de vender nebbet mot Kontinentet. Noen få individer hos enkelte arter kan faktisk prøve å overvintre. Det gjelder blant annet rødstrupe, gjerdesmett, fuglekonge, gråtrost og svarttrost med flere.

Mange tror at måkene våre er her hele året, men det gjelder først og fremst svartbak og gråmåke. Fiskemåke, hettemåke, krykkje og sildemåke trekker ut av landet på høsten og kommer igjen til våren, selv om noen få fiskemåker kan overvintre på Vestlandet. Mange av våre ender overvintrer i isfrie vassdrag, men aller helst langs kysten, men mange ender drar til Vest Europa og De Bristiske øyer på vinteren. Rovfugler som fjellvåk, tårnfalk, hornugle og jordugle trekker også ut av landet utover høsten.

De fleste fuglene liker ikke å trekke over åpent hav og derfor blir de ofte kanalisert til steder hvor avstanden blir kortest mulig over til nytt fastland. Mølen (Vestfold), Lista (Vest-Agder) og øya Jomfruland (Telemark) er tre av de mest kjente plasser her til lands hvor veldig mye fugl trekker gjennom både høst og vår. Her er det også etablert fuglestasjoner som driver ringmerking. 

Men det er ved Falsterbo i det sydøstlige Sverige hvor vi har de største ansamlinger av fugl i Skandinavia. Her trekker anslagsvis 500 millioner fugler over til Danmark/Tyskland hver høst. Av disse regner man med at ca. 200 millioner kommer trekkende tilbake neste vår. Dette vitner om et stort frafall under trekket og i overvintringsområdene.

Gå inn på Norsk Fugleatlas og les mer om hvor de forskjellige norske arter holder til om vinteren.

Publisert 23.09.2013, oppdatert 26.08.2021