Art: Strutseving (Matteuccia struthiopteris)
Strutseving er lett å kjenne igjen fordi den blir så høy, den er opprett og symmetrisk, og har klargrønn farge.
Kjennetegn: Strutseving blir 70-170 cm høy. Bladene er bredest nær spissen, og flikbladene blir gradvis kortere (og bladet dermed smalere) nedover bladstengelen. Planten har ulike fertile og sterile blad. De fertile bladene er brune, bærer sporer sent, og står vinteren igjennom.
Planten er sjelden på Vestlandet og i Finnmark, men ellers finnes den i det meste av landet. Den trives langs elver og bekker, flommark, beitemark, og på fuktige elvebredder og skråninger. Strutseving er funnet opp til 940 moh. i Lærdal.
Strutseving spises som grønnsak i Japan og i det nordøstre USA.
Bregner oppsto allerede i devon.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Strutseving
Andre navn: strutseveng, strutsevinge, strutsveng
Systematikk:
| Rike | Planteriket (Plantae) | ||||||
| Uekte gruppe | Karplanter (Tracheophytes) | ||||||
| Rekke | Karsporeplanter (Pteridophyta) | ||||||
| Klasse | Bregneplanter (Pteropsida) | ||||||
| Familie | Storburknefamilien (Woodsiaceae) | ||||||
| Slekt | Strutsevingslekta (Matteuccia) | ||||||
| Art | Strutseving (Matteuccia struthiopteris) | ||||||