Art: Sangsvane (Cygnus cygnus)

Om sangsvane

Kjennetegn: Sangsvane er litt slankere enn sin slektning knoppsvane, men kan bli mer enn 10 kilo og ha et vingespenn på over 2 meter. De mangler knoppsvanens mørke fjærløse felt mellom nebbet og øyet, og har heller ikke en knøl (knopp) i panna. Sangsvane har gult nebb og svart nebb, og svarte bein.

Utbedelse: Sangsvanen lever et mye mer tilbaketrukket liv en knoppsvanen, og særlig på hekkeplassen er den svært sky. Sangsvanen beiter mest på bunnplanter og foretrekker derfor grunne innsjøer med mye vegetasjon. Ofte velger den mindre vann i skoglandskap som hekkeplass. I Norge finnes mesteparten av hekkebestanden i Finnmark og Troms, med en del par også i Nordland. Spredte hekkefunn er gjort så langt sør som i Østfold, og den ventes å bli stadig mer vanlig også i Sør-Norge ettersom stadig flere fugler hekker langt sør i Sverige.

Forflytninger: Om høsten blir den ofte på hekkeplassen til isen legger seg, de trekker da mot Vest-Europa for å overvintre. Mange finner det de trenger vinterstid i kystnære strøk i Norge, således er den norske vinterbestanden mange ganger større enn den sparsomme hekkebestanden. I Øyeren i Akershus kan over 1000 sangsvaner samle seg på seinhøsten og forvinteren, før isen legger seg. Ofte finnes de på isfrie ferskvannslokaliteter, men de kan også klare seg godt i beskyttede saltvannsbukter med god bunnvegetasjon. Allerede så snart isen går er de første fuglene på plass i hekkeområdene igjen.

Systematikk