Art: Hvitveis (Anemone nemorosa)
Kjennetegn: Hvitveis er en av våre mest karakteristiske vårplanter. Den sprer seg med horisontale jordstengler slik at det kan dannes tepper av hvitveis i skogen. Bladene står enkeltvis opp fra den underjodiske stengelen. De tre stengelbladene sitter på lange skaft og er dypt trefliket eller tredelte.
Kjennetegn: hvitveis kan bli 7-20 cm høy, og har normalt en blomst per skudd. Blomsterbladene er som regel hvite eller svakt rosa, og antallet varierer som regel fra 6-8. Blomstene blir som regel mer rosa etter hvert som de blir eldre. Hvitveis blomster fra april til juni.
Voksested: Hvitveis vokser i åpen løv- og barskog, litt næringskrevende. På kysten finner du den også i åpen lyngheivegetasjon. Den finnes også opp i fjellet til omkring 1000 m.
Utbredelse: Den er vanlig i det meste av landet nord til Nordland. Den er sjelden eller mangler på det øvre Østlandet og i indre fjord- og dalstrøk på Vestlandet.
Merk: Planten er giftig og har blitt brukt utvortes som medisinplante. Den kan gi blemmer og åpne sår.
Urtidsplante: Hvitveis tilhører soleiefamilien, en gruppe planter som oppsto tidlig i blomsterplantenes evolusjon. Allerede for 125 millioner år siden fantes en slektning av hvitveis, Leefructus.
Andre navn: kvitsymre, kvitveis
Engelsk navn: Wood Anemone
Systematikk:
| Rike | Planteriket (Plantae) | |||||||
| Uekte gruppe | Karplanter (Tracheophytes) | |||||||
| Overrekke | Frøplanter (Spermatophyte) | |||||||
| Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter (Magnoliophyta) | |||||||
| Underklasse | Tofrøblader (Magnoliidae) | |||||||
| Familie | Soleiefamilien (Ranunculaceae) | |||||||
| Slekt | Symreslekta (Anemone) | |||||||
| Art | Hvitveis (Anemone nemorosa) | |||||||