Art: Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis)
Toppskarven hekker langs store deler av den vesteuropeiske kystlinjen fra Kolahalvøya i nord til Marokko i sør, samt i Middelhavet og Svartehavet. I Norge finnes den vanlig langs kysten fra Rogaland til Finnmark, utenom hekketiden også fåtallig lenger inn i Skagerak. Den overvintrer utelukkende langs norskekysten nordover til Lofoten. Toppskarven er mer knyttet til den absolutt ytterste delen av kysten, og tar mindre og mer pelagisk fisk enn storskarven. Den finnes likevel oftest på grunne sjøområder. Toppskarven foretrekker å hekke i sterkt kuppert terreng, ofte i steinurer på øyer og holmer ytterst mot havet. Den er mer sårbar for villmink enn sin større slektning storskarven, og muligheten for skjul til reiret, lett adkomst til sjøen og fravær av rovdyr er viktige faktorer i valg av hekkeplass. Den er stort sett et fast innslag i alle sjøfuglkolonier langs hele kysten. Den norske totalbestanden er beregnet til ca. 15.000 par.
Engelsk navn: European Shag
Forvekslingsarter: Storskarv (Phalacrocorax carbo)
Lyd:
Systematikk:
| Klasse | Fugler (Aves) | ||||
| Orden | Sulefugler (Suliformes) | ||||
| Familie | Skarvefamilien (Phalacrocoracidae) | ||||
| Slekt | Phalacrocorax | ||||
| Art | Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) | ||||