Art: Piggsvin (Erinaceus europaeus)
Utbredelse: Piggsvinet finnes i dag utbredt langs kysten fra Svenskegrensa til Helgelandskysten. På Østlandet går den lenger inn i landet, i dalstrøka nord til Oppland. Piggsvinets historie i Norge består av tilbakeganger og re-etableringer. Klimavariasjoner har trolig skylden for at den nærmest forsvant helt på 1700-tallet, bortsett fra i Østfold. Dagens forekomst skyldes tildels at mennesker har satt ut piggsvin i store deler av utbredelsesområdet.
Levested: Arten er opprinnelig en løvskogsart, men finnes i dag i villahager, parker, kulturlandskap og andre grøntområder. Trives best i busker, kratt, enger, grøftekanter, villniss og uryddige hager der det finner både mye mat og gode skjulesteder og bolmaterialer.
Størrelse: Voksne piggsvin: Lengde 25-40 cm, vekt 700-1600 gram. (Maks. kroppstørrelse 3 år dvs. 4. levesommer).
Kjønnsmodning: I Norge er hunn-piggsvin antakelig ikke kjønnsmodne før i sin 3. levesommer, dvs. når de er 2 år (mulig hanner noe før). Sørover i Europa er de kjønnsmodne i sin 2. levesommer (11 måneder).
Parringstid: April-mai-tidlig juni, så fort snøen har smeltet og de er ute i aktivitet etter vinterdvalen. Parring kan også forekomme senere utover sommeren så lenge kjønnshormonene produseres.
Drektighet: 30-49 dager med gjennomsnitt på 35 dager.
Fødsel: Oftest i slutten av juni, men unger kan fødes både tidligere og senere på sommeren. Ungene kommer fram fra ynglebolet når de er 3-4 uker gamle, og forlater bolet for godt når de er 5-6 uker gamle.
Kullstørrelse: 1-10, gjennomsnittlig 5.
Levealder: Opptil 10 år i fangenskap, sjeldent mer enn 5 år i naturen. Stor dødelighet første leveåret.
Bol: Runde bol av tørt løv og gress, 30-60 cm i diameter, under busker, trerøtter, hull i bakken, på enger og jorder med høyt gress, i steingjerder, kompost- og løvhauger, krypkjellere, under uthus, dukkestuer, trapper og terrasser.
Næring: Hovedsakelig makro-invertebrater som store insekter, larver, snegler, meitemark, fuglunger, museunger, ormer, frosker, åtsler, nedfallsfrukt, bær og sopp.
Ekskrementer: 0,7-1 cm tykke og 3-4 cm lange sorte pølser fulle av insektrester.
Aktivitetsområde: Hannpiggsvin har mer enn dobbelt så store aktivitetsområder som hunnpiggsvin om våren i parringstida (4 km2 i Trondheim), fordi de beveger seg over store avstander for å lete opp hunner å parre seg med. Et hannpiggsvin går uten problemer 3-5 kilometer per natt med en hastighet på opptil 120 meter per minutt.
Andre navn: pinnsvin
Engelsk navn: Hedgehog
Rødlistestatus (2021): Nær truet
Systematikk:
| Rike | Dyreriket (Animalia) | |||||||
| Rekke | Ryggstrengdyr (Chordata) | |||||||
| Underrekke | Virveldyr (Vertebrata) | |||||||
| Klasse | Pattedyr (Mammalia) | |||||||
| Orden | Ekte insektetere (Eulipotyphla) | |||||||
| Familie | Piggsvinfamilien (Erinaceidae) | |||||||
| Slekt | Erinaceus | |||||||
| Art | Piggsvin (Erinaceus europaeus) | |||||||