Art: Grønnsisik (Carduelis spinus)
Kjennetegn: Grønnsisikhannen er kontrastrikt mønstret i gult, grønt og svart mens hunnen er mørkere grå med innslag av grønt og gult.
Lyd: Sangen om våren er et karakteristisk “ptlyyyyy”.
Utbredelse: Den er sterkt knyttet til gran- eller furuskog. Den er utbredt i hele landet der den finner er slik skog, men finnes også i bjørke- og gråorskog-habitater.
Næring: I hekkesesongen er konglefrø viktigste matkilde, mens i vinterhalvåret oppholder grønnsisiken seg i åpnere landskap med orefrø som viktig kostinnslag. Besøker gjerne foringsplasser.
Forflytninger: De fleste grønnsisikene trekker ut av landet til Vest- Mellom- og Sør-Vest-Europa i september-oktober, men i milde vintre med rike frøsettinger overvintrer en del individer i Norge.
Hekkebiologi: Reiret plasseres gjerne høyt ute på en gran- eller furugrein eller i buskas av gran, furu eller einer, og er vanskelig å finne. Eggleggingen starter vanligvis i april-mai, og det er trolig vanlig at den fostrer to kull i løpet av hekkesesongen.
Andre navn: grønsisik, sisik
Engelsk navn: Eurasian Siskin
Lyd:
Systematikk:
Klasse | Fugler (Aves) | ||||
Orden | Spurvefugler (Passeriformes) | ||||
Familie | Finkefamilien (Fringillidae) | ||||
Slekt | Carduelis | ||||
Art | Grønnsisik (Carduelis spinus) |