Art: Spurveugle (Glaucidium passerinum)
Kjennetegn: Vår minste ugle, som er på størrelse med en stær (ca. 17 cm.). Vingene er korte og avrundete, og den vipper ofte med stjerten når den sitter. Ryggen er brun med lyse runde flekker, mens undersiden er hvitaktig med mørkere lengdetreker. Spurveugla har gul iris. Sangen er en monoton støtvis fløytetone, som kan høres på lang avstand. Mange assosierer lyden med dompapens.
Habitat: Arten finnes for det meste i lavereliggende bar- og blandingskog.
Utbredelse: Spurveugla finnes på Østlandet og nordover til Trøndelagsfylkene. Mer spredt lenger nord. Den er nærmest fraværende på vestlandet, men en liten bestand finnes i Voss kommune i Hordaland.
Forflytninger: Arten er en såkalt stand- og streiffugl. Lokale forflytninger i vinterhalvåret er mest kjent, men fugler kan nok også trekke ut av landet om høsten.
Næring: Smågnagere og småfugler. Spurveugla hamstrer om vinteren, gjerne i fuglekasser.
Hekkebiologi: Dette er en hullruger som bruker gamle hull etter hakkespetter. Den kan også hekke i passende fuglekasser. De legger 4-7 egg rett på bunnen av hulrommet uten å lage noen form for reir. De runde, hvite eggene ruges i omtrent fire uker, mens ungenes reirtid er på en måned.
Andre navn: sporveugle
Engelsk navn: Eurasian Pygmy Owl
Lyd:
Systematikk:
Klasse | Fugler (Aves) | ||||
Orden | Ugler (Strigiformes) | ||||
Familie | Uglefamilien (Strigidae) | ||||
Slekt | Glaucidium | ||||
Art | Spurveugle (Glaucidium passerinum) |