Spør en ornitolog

hvor lenge lever blåmeis

N.N (20.11.2012)

Generelt kan små spurvefugler leve til de blir 6-10 år gamle (ca). Den eldste ringmerkede blåmeis i Norge ble 6 år og 9 måneder.

Roar Solheim (22.11.2012)

Kråker og overnatting

Vi har ei hytte i Buvika i Sør-Trøndelag. Den ligger på ei berghylle over fjorden. Ovenfor hytta er det ei bratt åsside med tett lauvskog. Der er det nattkvarter for flere hundre kråker høst og vinter. Vi setter pris på dette naboskapet, så nåde den som hogger ned skogen. Jeg er ikke sikker på at kråkene setter like stor pris på vårt nærvær.

Hver ettermiddag/kveld når det begynner å bli mørkt, kommer alle kråkene som på signal fra nær og fjern. Da skulle en tro at det enkleste var å fly rett oppi skogen og finne seg ei grein. Men de begynner å fly fram og tilbake over fjorden mens flokken blir større og større mens de skråler og "prater". Til slutt er det "helt svart" av kråker. Noen flyr opp i skogen og prøvesitter litt, men kommer fort ned igjen og slutter seg til flokken over sjøen. Dette pågår hvertfall en halv time til alle har falt til ro på hver sin kvist. Dette gjentar seg hver eneste kveld.

Vet man, eller finnes det teorier, om hvorfor de driver på sånn? Er det et slags possisjonsrituale som bestemmer hvor den enkelte skal plassere seg for natta? Hvorfor må det gjentas hver kveld? Går det ikke an å ha faste plasser?

I alle fall er det et facinerende skue å følge med på.

S.A.F. (19.11.2012)

Slik sverming før fuglene slår seg til ro, er typisk for mange forskjellige arter som overnatter i større flokker. Kanskje har det å gjøre med at det kan være farlig å være den første som lander, fordi dette individet lettere kan bli tatt av en hønsehauk, hubro eller en annen rovfugl, og derfor flyr fuglene litt ubesluttsomt omkring før noen tar til motet og lander.

Roar Solheim (19.11.2012)

Svaner

I flere år har jeg fulgt 2 svaner i Smestadammen. Ifjor fikk de 5 unger, iår ca den 10.juni har de fått 7 unger. Helt til 1.november ifjor var ungene ved foreldre, da ble de plutselig borte. Det samme skjedde iår: ungene blir borte og kommer ikke tilbake året etter. Spørsmål: hvorfor tåler ikke foreldrene ungene neste år? Alltid bare 2 svaner.

L.B. (14.11.2012)

Svaner er territorielle, og på vårparten jager de voksne svanene vekk fjorårets unger før de starter årets hekkesesong. Om vinteren holder unger seg sammen med sine foreldre, både hos svaner og hos gjess.

Roar Solheim (15.11.2012)

gråhegra

hei der har i flre dage vært en liten flokk med hegra neden for huset vårt, mellem 5 og 11 fugle. er det vanlig på denne årstid. vi har ikke set det før, og vi har boet her siden 88.

N.N (31.10.2012)

Svært mange hegrer overvintrer langs norskekysten og er derfor et vanlig syn vinters tid. De kan også ses ved isfrie vann og elver i innlandet. Mens andre hegrer trekker ut av landet, ofte til De Britiske øyer, på vinteren.

Morten Ree (07.11.2012)

Emneoppgave trekkfugler

Er det flest trekkfuglearter eller standfuglearter i Norge?

N.N (30.10.2012)

Svært mange av våre hekkefugler er såkalte streiffugler. Enkelte streifer vidt omkring i Skandinavia, andre forflytter seg fra innland til kyst (ender, lommer osv.), hos andre arter trekker noen ut av landet mens andre blir igjen, ofte i ulike antall fra år til år alt etter hvor mild og snøfattig vinteren er. Derfor er ditt spørsmål umulig å svare helt eksakt på.
Etter en grov opptelling av de ca. 230 hekkende fuglearter vi har i Norge viser at ca. 140 (61 %)er trekkfugler, ca. 50 (22 %)er standfugler og ca.40 (17 %)er streiffugler.

Morten Ree (07.11.2012)

Skjære

Vet at det finnes to arter av Skjære i Norge en sørlig og en nordlig( pica pica). Men hva er det fullstendige latinske navnet på disse to, evt den sørlige underarten? Og hvor går grensen for utbredelsen av de to arter?

H.M. (30.09.2012)

Det er 13 ulike underarter av skjære i den palearktiske og orientalsk region hvorav to hekker i Norge.
Den desidert vanligste er nominatarten pica pica, mens det i Øst-Finnmark hekker noen par av underarten pica fennorum (Finsk skjære).
Les om skjære og utbredelse på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11451&vis=

Morten Ree (07.11.2012)

Spørsmål:

Finner vi dompapp så langt nord som Harstad og Tromsø, og hvilke årstid?

N.N (28.10.2012)

Dompapens utbredelse i Norge følger stort sett barskogens utbredelse. Derfor er de tetteste bestandene på Østlandet og i Trøndelag. Men den hekker over hele landet og i Nord-Norge kan den hekke i ren bjørkeskog, helst med godt innslag av einebusker.

Les om dompap og se utbredelseskart ved å gå på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12155&vis=kart

Morten Ree (07.11.2012)

Ender

Hei, jeg lurte på hva det er som gjør at ender kan være i isvann uten at de fryser?

L. (06.11.2012)

Fuglene har et varmevekslingssystem når blodet går ned til beina. Kaldt blod fra føttene varmes opp av blodårer fra kroppen med varmt blod. Blodet som går ned i føttene kjøles da ned, og fuglen får ikke et stort varmetap gjennom føttene. Likevel ser en at de opplever at det er kaldt på beina, for i kaldt vintervær trekker gjerne ender og svaner føttene opp i fjærdrakten når de ligger på isen.

Roar Solheim (06.11.2012)

svartbak hønsehauk kamp

hei fant en bilde serie om hvordan en måke jager en hønsehauk trolig en hunn bort fra et åte, det ser ut som en svartbak 2 vinter kan det stemme?
og er ikke dette en hønsehauk hunn ser på størelsen sammenlighet med svatbaken, med de kraftige beina og den meget krftige overkroppen.. har både hønsehauk hann og hunn utstoppet og for meg er dette en hunn, men dere vet best!
her er artikkelen :D mvh takker for svar

http://naturibilder.blogspot.no/2012/01/den-tffe-maka-og-hauken.html

N.N (04.11.2012)

Litt av en bildeserie! Det ser ut til å være en ung svartbak og en hønsehauk. Svartbaken kan nok være tøffere enn man som regel får inntrykk av når man bare ser den sitte på et skjær langs kysten.

Roar Solheim (04.11.2012)

Spørsmål:

31.oktober så jeg en flott fugl her i osen kommune i sør trøndelag som jeg fant i fugleboka, det var en hærfugl, er det en vanlig observasjon så sent på høsten.

M.S. (01.11.2012)

Hærfuglen er ikke en vanlig art i Norge, men den sees regelmessig hvert år. Det underlige er at en del fugler dukker opp så sent som nå (også en i Arendal sist helg), siden dette er en insekt- og småkrypspiser.

Roar Solheim (01.11.2012)