Spør en ornitolog

Red-faced Warbler (Cardellina rubrifrons) er en nord-amerikansk skogsanger som på norsk har fått navnet rubinparula. Warbler i Nord-Amerika er ikke det samme som det er i Europa. Amerikanske "warblers" ble tidligere kalt skogsangere, men heter nå parulaer. I Europa kalles "warblers" for sangere. Den mest tallrike hekkefuglen i Norge er løvsangeren, som på engelsk heter Willow Warbler. Parulaene er slektsmessig mer lik buskspurver enn våre sangere.

Frode Falkenberg (06.04.2006)

Skarven finnes i all hovedsak langs kysten. Noen storskarver hekker i Orrevatnet (ferskvann), mens toppskarvene finnes på øyer i sjøen. Vinterstid finner du begge artene i saltvann.

Frode Falkenberg (05.04.2006)

Både hubro og kattugle er funnet hekkende i nærheten av Valdres. Trolig er begge artene fåtallige i dette området. Ta en titt på http://www.fugleatlas.no/ for mer nøyaktig info.

Frode Falkenberg (03.04.2006)

Gråhegra er rimelig vanlig langs hele Norskekysten fra Lofoten i nord og til svenskegrensa i sør. Laksanda finnes som hekkefugl i det meste av landet, men kun i små antall på Vestlandet.

Frode Falkenberg (03.04.2006)

Ja, hubroen har nok holdt seg relativt jevnt de senere år. I Østfold hekker visstnok varierende mellom 6 og 12 par etter at prosjekt hubro (ble gjennomført (hvor ca 600 ungfugler ble sluppet løs), og før dette var den helt borte i fylket. Hubroen har de tetteste bestandene langs kysten, fra Rogaland til Helgelandskysten. Øyer med mye vånd og fraværende mink ser ut til å være gode steder.

Roar Solheim (31.03.2006)

Fossekallen er ca. 20 cm. lang, og den har en vekt på rundt 60 gram. Les mer om vår nasjonalfugl på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=530.

Frode Falkenberg (31.03.2006)

Sangsvanen overvintrer fra kysten av Troms og sørover. Arten er i ekspansjon, og finnes nå også hekkende flere steder i Sør-Norge. Tidligere var arten stort sett bare å finne som hekkefugl i våre aller nordligste fylker.

Frode Falkenberg (28.03.2006)

Ta kontakt med ditt fylkeslag av Norsk Ornitologisk Forening. De kan helt sikkert hjelpe deg: http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.php

Frode Falkenberg (23.03.2006)

Fuglene har luftsekker i tilknytning til lungesekkene. Luftsekkene er en meget viktig struktur som muliggjør at fuglen kan fly. Flyging krever en stor muskelmasse som skal arbeide intenst og lenge. For å møte kravet om god respirasjon er luftsekkene involvert i luftsirkulasjonen på en slik måte at det drives en kontinuerlig strøm av ny luft over det respiratoriske epitelet, noe som gir optimal indre respirasjon. Dette er unikt for fuglelungene. Luftsekkene trenger forøvrig inn mellom øvrige organer og også inn i skjelett beina. Dette er årsaken til at fuglene sies å ha hule knokler. Den varme lufta i luftsekkene (fugler har høyere kroppstemperatur enn andre varmblodige dyr) vil bidra til å gi fuglen økt oppdrift i luft.

Når luft suges inn i lungene gjennom trachea og primære bronkier passerer lufta direkte til luftsekkene via mesobronkier, uten å passere over respiratorisk epitel. Gassutvekslingen skjer når lufta presse ut: Under flyging presses luftsekkene sammen av antagonistiske muskler, slik at de bakre og fremre luftsekker tømmes til ulik tid (både på innpust og utpust). Lufta går fra luftsekkene gjennom et nettverk av tynne bronkier (parabronkier) som er omgitt av respiratorisk epitel. Her skjer nå gassutvekslingen, før utlufta samles i en utgående kanal som tømmes i mesobronkiene. Bronkiene danner dermed en åpen krets, som gir en kontinuerlig strøm av frisk O2 rik luft over det respiratoriske epitelet.

Kilde: http://www.bio.ntnu.no/users/toralm/tekst/zo2050/kap9.htm

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Du finner mye informasjon ved å søke etter knoppsvane, cygnus olor eller mute swan på internett. Ta også en titt her: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=813

Frode Falkenberg (22.03.2006)