Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 699 til 48 708 av totalt 49 726 spørsmål «forrige neste»
Pilfink
Oppdaget forleden en pilfink som etter å ha vært på foringsplassen utafor sta vår grov seg ned i snøen. Den ble liggende der ca 2 cm under snøen i ca 1,5 timer før jeg gikk ut for å undersøke om den levde. Da jeg børstet snøen unna fløy den opp som om ingenting plaget den.
Hva kan denne adferden forklares med?
N.N (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er kjent at fugler kan grave seg ned i snøen, og særlig ryper og orrfugl er kjent for dette. Disse artene graver seg ofte ned i snøen (går i dokk) om natta. Dette er energibesparende for de i og med at snøen isolerer godt mot kulde. Dette kan være forklaringen på at også andre mindre arter som pilfink graver seg ned. Det kan også tenkes at den gjorde dette for å rense fjærdrakten, da fugler av og til kan få plagsomme parasitter på seg.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Fossekallen
Hvordan ble fossekallen til Norges nasjonalfugl??
Og hvorfor er den nasjonalfulen til Norge?
Hva er det den spiser mest rundt året???
Hvilken farge har den på øynene????
Og kan du fortelle litt om Fossekallen?????
Kan du gji meg en side om Fossekallen der det står på Norsk?????
D.(. (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Fossekallen er en art som lever langs vann og vassdrag, og særlig ved hurtigstrømmende vann. Den er den eneste spurvefugl-arten som dykker etter føden. Den lever av larver, krepsdyr, ormer, fiskeyngel m.m. som den finner under vann. Den hekker ofte på fjellavsatser, samt byggeinstallasjoner (f.eks under bruer) i umiddelbar nærhet til vann. Den har mørkt brune øyne. Norges nasjonalfugl er den blitt fordi den er utbredt i hele landet, er her hele året og lever ved fosser og stryk som er selve nasjonalsymbolet til Norge. Hvordan den ble nasjonalfugl, kan du lese mer om på nettstedet under:
Ta en titt på http://www.miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q=8%2C10%2C1&term=nasjonalfugl+nrk&send=S%F8k%21
Du kan se bilde av fossekallen, samt lese mer om den på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=530
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=39Tore Reinsborg (22.01.2007)
Havørn
Hvor stor er havørna???
S. (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Havørna er 69-92 cm lang, veier opptil 5,5 kg og har et vingespenn på 200-245 cm.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Falk
Hva er verdens største falk og hvor stor er den????
A. (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Falkefugler er en orden bestående av arter med stort sett mindre størrelser enn f.eks haukefugler. Den største falkearten i verden er jaktfalken, og den finnes også i Norge. Den er 48-60 cm lang, hunnene er noe større enn hannene og veier opptil 2,1 kg, mens vingespennet er 120-135 cm.Tore Reinsborg (22.01.2007)
ekskresjon
Hvordan foregår ekskresjonen hos fuglene?
N.N (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre. Fugler har forøvrig et meget effektivt ekskresjonssystem. Mye av vannet i ekskrementene reabsorberes før det forlater fuglen og blir resirkulert. Hos noen fuglegrupper, slik som hos hønsefuglene, er ekskrementene ekstremt tørre. Hos mange fugler er det svært lite vann i urinen som utskilles. Urinsyren ses oftest som den hvite enden av avføringen. Et slikt system reduserer behovet for store mengder vann (som må bæres når fuglen flyr), og det vannet som finnes i tarmsystemet kan resirkuleres kontinuerlig.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Spørsmål:
navn på magene til fuglene
N.N (19.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Brunsisik
Er Brunsisik'en vanlig i sør-trønderlag?
K. (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Brunsisiken er vanligst lengst sør i Norge, og den påtreffes jevnlig også i Sør-Trøndelag. I Trøndelag er imidlertid dens slektning gråsisiken langt vanligere. Brunsisik ble inntil for kort tid siden betraktet som en underart av gråsisik, og det er et omdiskutert tema om disse bør betraktes som to arter eller en og samme art.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Livssyklus
1.Hvordan er livssyklusen hos fuglene, hvordan lever de?
2.Hvilken inndeling er det i gruppen fugler?
N.N (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Livssyklusen hos fugler, vil være avhengig av hvilken art det er snakk om. Felles for fuglene er at de legger egg som må ruges en periode før de klekkes. De ruger som oftest ut sine egne egg, men gjøken er et unntak. Denne legger egg i andre arters reir og tar seg ikke av eget avkom. Etter klekking vil avkommet bli passet på av foreldrene til de er i stand til å klare seg selv. Etter hekkingen, vil mange arter trekke bort fra hekkeområdene. De fleste trekker nord-sør (f.eks en del sangere), mens andre beveger seg mer i øst-vest retning, f.eks en del ugler og finkefugler. Andre arter igjen, vil kunne finnes i samme området året rundt (f.eks gråspurv). Fugler er en egen "klasse" i dyreriket. Fuglene er videre inndelt i forskjellige ordener (f.eks. spurvefugler), familier (f.eks. kråkefugler), slekter, arter og underarter.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Vanligste småfugler i Nord-Norge
Heisann!
Lurte på hva som er de vanligste småfuglene i Nord-Norge? Da tenker jeg aller mest på de som er på brett og spiser fuglemat. Bor i Vesterålen, og ser ofte flere ulike småfugler jeg ikke aner hva heter. Her er mye kjøttmeis, granmeis og løvsanger, og av og til også dompapp.
N.N (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er et litt mer begrenset utvalg av arter man kan forvente å finne på fôringsplasser så langt nord som Vesterålen enn i Sør-Norge. Du har allerede nevnt tre arter som skulle kunne opptre regelmessig. Du nevner også løvsanger, men denne arten vil du nok bare kunne se om våren/sommeren i Vesterålen. Dette er en ekte trekkfugl som drar helt ned til Afrika om høsten. Av noen andre arter du kan være heldig å få på fôringsplassen nevnes: Svarttrost, gråtrost, blåmeis, gråspurv, grønnfink, gråsisik og gulspurv.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Skadd undulat
undulaten min mangler noen lange fjær på høyre vinge og blør på brystet. kan den ha gjort dette selv? eller har den skadd seg i buret? den klarer heller ikke å fly nå. blir den bra igjen? den er 5 år gammel. må vi dra til dyrelege med den?
N.N (19.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er normalt at fugler av og til kan mangle noen fjær. Dette kommer av at de skifter fjær (myter) med jevne mellomrom. Det vil etterhvert vokse ut nye vingefjær, men det er sjeldnere at de mister så mange samtidig at de mister flygeevnen. Noen arter kan "sjokkmyte" masse fjær samtidig, men dette er ikke et vanlig fenomen. Det er vanskelig å si hva som har skjedd i forhold til at den blør, men det er mulig den kan ha blitt stresset i buret og således pådratt seg en ytre skade, samt mistet mye fjær. Blødninger skal normalt gro ganske raskt, men hvis dette vedvarer er nok løsningen å kontakte en dyrlege.Tore Reinsborg (22.01.2007)