Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 974 til 48 983 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
kattugle
hei begyner er det nå i januar at den ropper? jeg hører ingen her hos meg byner det da i februar da eller i mars kan du hjelpe meg kan du fine et sted der jeg kan søke noen om kaninunger og kaniner
H. (22.01.2007)
Svar:
Hei!
Kattuglene kan man høre rope i januar måned, men også utover i februar/mars. Hvis du vet at det er kattugle i det området du bor, kan det være lurt å lytte etter den flere kvelder, da det ikke er sikkert at den vil rope hver kveld og i det tidsrom du lytter etter den. Når det gjelder kaniner, så har ikke vi oversikt over lokale privatpersoner og dyreforretninger som har slike. Et tips kan være å oppsøke nærmeste dyrebutikk i nærheten av der du bor.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Fuglar i Egypt
Kalaks fuglar er det i egypt?
N.N (22.01.2007)
Svar:
Hei!
I Egypt vil det finnes mange arter som vi ikke har i Norge, men også en del "norske" arter vil kunne finnes der. I felthåndbøker som selges i bokhandlene, vil det som regel være utbredelseskart hvor også Nord-Afrika er inkludert, følgelig kan det være et tips å ta en kikk i slike for å få en pekepinn på hva man kan forvente å se i Egypt. Av felthåndbøker kan vi anbefale "Gyldendals stor fugleguide" som bl.a. kan kjøpes på nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&RK=2&ID=811031&vtitle=Gyldendals+store+fugleguideTore Reinsborg (22.01.2007)
Svart svane
Hei.
Jeg bor ved Ånøya i Skaun kommune. Jeg har sett flere sorte svaner sammens med sangsvaner. Alle jeg har spurt sier det aldri har skjed før, dette er ikke vanlig i norge! stemmer dette??
E.M. (22.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos sangsvane vil ungfuglene på denne tida ikke være hvite som de voksne. Fargene hos ungfuglene er grå, så det er nærliggende for oss å foreslå at dere har sett unge sangsvaner. Det finnes en art som heter svartsvane, men denne arten hekker ikke i Norge og hører opprinnelig hjemme i Australia. Denne arten er innført til en del dyreparker og forvillede populasjoner finnes på Island, i Polen og i Nederland. Det kan følgelig ikke utelukkes at det kan ha dukket opp rømte fangenskapsfugler eller fugler fra stedene nevnt over. Svartsvanen er nærmest kullsvart og har rødt nebb. Hvis du har bilde av fuglene, så hadde det vært veldig nyttig for å få mer klarhet i artstilhørigheten.Tore Reinsborg (22.01.2007)
ny fugl på fuglebrettet
Vi har en brun-grå spraglete, nesten helt trillrund liten ball på fuglebrettet. Gult nebb, mest lysgrå på undersiden. brun-spraglete på ryggen. Små vinger og en tydelig rød flekk på hodet. Den spiser solsikkefrø for harde livet, og er en hyppig gjest. Hva kan dette være.
J. (22.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at dere har fått besøk av en gråsisik på fôringsplassen. I høst kom det en invasjon av arten til deler av landet, og vi har fått flere meldinger om gråsisik som har oppsøkt fôringsplasser. På nettstedene under kan du se bilde av arten (bildet viser en hann, og merk at hunnene har ikke rødfargen på brystet som på bildet) og lese mer om den.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=54Tore Reinsborg (22.01.2007)
Pilfink
Oppdaget forleden en pilfink som etter å ha vært på foringsplassen utafor sta vår grov seg ned i snøen. Den ble liggende der ca 2 cm under snøen i ca 1,5 timer før jeg gikk ut for å undersøke om den levde. Da jeg børstet snøen unna fløy den opp som om ingenting plaget den.
Hva kan denne adferden forklares med?
N.N (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er kjent at fugler kan grave seg ned i snøen, og særlig ryper og orrfugl er kjent for dette. Disse artene graver seg ofte ned i snøen (går i dokk) om natta. Dette er energibesparende for de i og med at snøen isolerer godt mot kulde. Dette kan være forklaringen på at også andre mindre arter som pilfink graver seg ned. Det kan også tenkes at den gjorde dette for å rense fjærdrakten, da fugler av og til kan få plagsomme parasitter på seg.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Fossekallen
Hvordan ble fossekallen til Norges nasjonalfugl??
Og hvorfor er den nasjonalfulen til Norge?
Hva er det den spiser mest rundt året???
Hvilken farge har den på øynene????
Og kan du fortelle litt om Fossekallen?????
Kan du gji meg en side om Fossekallen der det står på Norsk?????
D.(. (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Fossekallen er en art som lever langs vann og vassdrag, og særlig ved hurtigstrømmende vann. Den er den eneste spurvefugl-arten som dykker etter føden. Den lever av larver, krepsdyr, ormer, fiskeyngel m.m. som den finner under vann. Den hekker ofte på fjellavsatser, samt byggeinstallasjoner (f.eks under bruer) i umiddelbar nærhet til vann. Den har mørkt brune øyne. Norges nasjonalfugl er den blitt fordi den er utbredt i hele landet, er her hele året og lever ved fosser og stryk som er selve nasjonalsymbolet til Norge. Hvordan den ble nasjonalfugl, kan du lese mer om på nettstedet under:
Ta en titt på http://www.miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q=8%2C10%2C1&term=nasjonalfugl+nrk&send=S%F8k%21
Du kan se bilde av fossekallen, samt lese mer om den på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=530
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=39Tore Reinsborg (22.01.2007)
Havørn
Hvor stor er havørna???
S. (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Havørna er 69-92 cm lang, veier opptil 5,5 kg og har et vingespenn på 200-245 cm.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Falk
Hva er verdens største falk og hvor stor er den????
A. (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Falkefugler er en orden bestående av arter med stort sett mindre størrelser enn f.eks haukefugler. Den største falkearten i verden er jaktfalken, og den finnes også i Norge. Den er 48-60 cm lang, hunnene er noe større enn hannene og veier opptil 2,1 kg, mens vingespennet er 120-135 cm.Tore Reinsborg (22.01.2007)
ekskresjon
Hvordan foregår ekskresjonen hos fuglene?
N.N (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre. Fugler har forøvrig et meget effektivt ekskresjonssystem. Mye av vannet i ekskrementene reabsorberes før det forlater fuglen og blir resirkulert. Hos noen fuglegrupper, slik som hos hønsefuglene, er ekskrementene ekstremt tørre. Hos mange fugler er det svært lite vann i urinen som utskilles. Urinsyren ses oftest som den hvite enden av avføringen. Et slikt system reduserer behovet for store mengder vann (som må bæres når fuglen flyr), og det vannet som finnes i tarmsystemet kan resirkuleres kontinuerlig.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Spørsmål:
navn på magene til fuglene
N.N (19.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (22.01.2007)