Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 730 til 48 739 av totalt 49 779 spørsmål «forrige neste»
3 spørsmål om fuglen
hvordan puster fuglen?
hvordan fungerer fordøyelses systemet til fuglen?
hva spiser fugler?
K.M. (31.01.2007)
Svar:
Hei!
Her har du en kort redegjørelse for dine spørsmål:
Pusting: Fugler har lunger som oss mennesker. Fugler har et gjennomstrømssystem som gir de en fordel i forhold til måten oksygenet opptas i blodet i kapillærene (små blodårer). Blod med lavt oksygeninnhold absorberer oksygen selv i luft med lav oksygenkonsentrasjon. Ettersom blodets oksygeninnhold øker avtar dets evne til videre opptak. Dvs. at oksygenrikt blod bare kan oppta oksygen fra særlig oksygenrik luft. Fuglenes blodsirkulasjon foregår slik at blod med lite oksygen først ankommer i fremre del av lungene der luftens oksygenkontrensasjon er lav. Ettersom blodet flyter bakover langs lungeveggen og opptar oksygen underveis, møter det luft med stadig større oksygeninnhold. Derfor vil fuglelungen oppta oksygen lettere enn pattedyrlungen hvor luften pustes inn og ut samme vei og ikke all luft blir skiftet ut ved hvert åndedrag. Situasjonen er tilsvarende, men motsatt for utskillelsen av karbondioksid. Blod rikt på karbondioksid kommer først i kontakt med luft som har høyt karbondioksidinnhold og, ettersom konsentrasjonen i blodet synker kommer det i kontakt med luft med gradvis lavere karbondioksidinnhold og kan fortsette å utskille stoffet.
Næringsopptak/fordøyelse: Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre. Fugler har forøvrig et meget effektivt ekskresjonssystem. Mye av vannet i ekskrementene reabsorberes før det forlater fuglen og blir resirkulert. Hos noen fuglegrupper, slik som hos hønsefuglene, er ekskrementene ekstremt tørre. Hos mange fugler er det svært lite vann i urinen som utskilles. Urinsyren ses oftest som den hvite enden av avføringen. Et slikt system reduserer behovet for store mengder vann (som må bæres når fuglen flyr), og det vannet som finnes i tarmsystemet kan resirkuleres kontinuerlig.
Næringsemner: Fugler spiser mye forskjellig, og det vil være avhengig av hvilken art det er hva de spiser. Noe er spesialiserte på fisk (f.eks fiskender), andre er spesialiserte på smågnagere (f.eks. ugler), noen på kongler (f.eks korsnebber) osv., mens andre kan spise et stort spekter av næringsemner (f.eks kråkefugler).Tore Reinsborg (31.01.2007)
Ugler
Hei. Hvor er uglene på dagtid. Hører de ofte om kvelden, men ser de aldri om dagen. Har de noen favoritt tresorter.
På forhånd takk.
J. (29.01.2007)
Svar:
Hei,
Selv om du ikke ser dem, så er de på de samme stedene som om natta. De typisk nattaktive artene (kattugle, perleugle, slagugle, hubro)sitter gjerne godt gjemt inne i ett tett bartre eller gjemt bak vegetasjon (hubroen kan f. eks. godt sitte på bakken gjemt). Snøugle, haukugle og spurveugle er typisk dagaktive (de jakter ved hjelp av synet), og de ser også du lett om dagen. Haukugle og spurveugle sitter ofte i toppen av trær, mens snøugla sitter på steiner og hauger i åpent terreng (fjell- eller kysttundra).Roar Solheim (29.01.2007)
Gråspurver og andre småfugler.
Hei, vi driver et ganske stort forretningsbygg med populær utekafe, i gågater og på torget i Skien. Vi er veldig glade i fuglene rundt oss i hager og i naturen, men vi skulle gjerne ha et godt råd for å "skremme" dem litt bort fra bysentrum. duene er en ting, der har vi gjort tiltak som monner ganske bra. men de mange småfuglene hopper rundt på bordene og setter seg oppunder lave markiser, i store gruper. Dette fordi det blir litt mat å finne, men det er ikke ok, p.g.a. avføring og smitte m.m. Har noen et godt råd som skremmer fuglene bort uten å skade dem. Tenker at det er aktuelt for flere enn oss. På forhånd tusen takk.
vennlig hilsen Hilde E.
H.E. (29.01.2007)
Svar:
Hei!
En del fuglearter har funnet seg vel tilrette i byene, og arter som byduer og gråspurv vil finne mye matavfall som er spredt rundt omkring overalt. Mange finner fuglene underholdende selv om de en del steder kan være til sjenanse pga bl.a. avføring. Vi tror vi på generelt grunnlag heller må glede oss over deres tilstedeværelse i stedet for kun å fokusere på noen baksider ved deres nærvær. En måte å få fuglene vekk fra bordene kan kanskje være å gi de gammelt brød etc på et lurt sted noe vekk fra bordene (f.eks i en bakgate). Mange fugler kan da bli ledet vekk fra bordene. Å skremme fuglene nytter lite, da lite sky fugler som duer og gråspurv snart vil være tilbake igjen.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Tarmsystemet i hunder og sauer
Hvordan er tarmsystemet i hunder og sauer. Beskriv nøye og med enkelt språk.
N.N (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes ned av magesyren til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. En stor bakterieflora bidrar til nedbrytingen i sauens fordøyelsessystem. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Norges største fugl
Hvilken fugl er Norges største fugl og hvor stor er den???????
S. (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Norges største fugl er knoppsvanen. Den kan bli over 20 kg, har en lengde på 140-160 cm og har et vingespenn på 200-240 cm.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Kva art?
Hei. Oppdaga ein ny fugl på fuglebrettet mitt i dag. Kvit nederst på bringa, raud/rosa under haka, blå/grått hovud med to tydelege svarte striper som går bakover mot ryggen.. Er mørk på ryggen, litt kvit på vingespeilet... Er ikkje bokfink, sjølv om ryggen likna litt - og ikkje bjørkefink sjølv om bringa likna litt... Forslag?
A. (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er en del i din beskrivelse som tyder på at du har fått besøk av en gråsisik på fôringsplassen. I høst kom det en invasjon av arten til deler av landet, og vi har fått flere meldinger om gråsisik som har oppsøkt fôringsplasser. På nettstedene under kan du se bilde av arten (bildet viser en hann, og merk at hunnene har ikke rødfargen på brystet som på bildet) og lese mer om den.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=54Tore Reinsborg (29.01.2007)
Isfugl
Isfugl er en fascinerende og sjelden gjest her i landet. Jeg lurer på bakgrunnen for navnet. Jeg antar det stammer fra tysk Eisvogel (som det finnes ulike teorier for), for navnet isfugl er vel egentlig svært misvisende i og med at is, snø og harde vintre er en av fuglens største farer? Jeg lurer også på om det stemmer at den ikke lenger regnes med til ordenen "råkefugler"? I Norges Dyr fra 1991 står det at den hører til denne kategorien, men har sett at den nylig har blitt klassifisert på annen måte. Stemmer det? Hva er beste årstid for å observere isfuglen?
S.S. (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Isfuglens navn skal være avledet fra det tyske ordet for jern ("Eisen") og henspeiler på de metallglinsende fargene. Vi vet lite om vandringsmønstrene for isfugler som observeres i Norge. I harde vintre vil den nok tvinges ut av landet da den er prisgitt åpne elver og bekker hvor den kan fiske. Det foreligger imidlertid noen vinterfunn fra lavlandet på Østlandet og sørvestover mot Rogaland. Det er nok likevel større sjanse å oppdage arten i sommerhalvåret, og da helst langs vassdrag i lavlandet sørøst i landet. Isfugler tilhører ordenen råkefugler (Coraciiformes) men tilhører en egen underorden isfugler.Tore Reinsborg (29.01.2007)
solsikkefrø
Hei, jeg har nettopp lest at solsikkefrø inneholder kadmium
som er giftig og kreftfremkallende i store mengder. Jeg legger ut store mengder slike frø gjennom hele vinteren. Det har jeg jo gjort i mange år. Men jeg vil jo ikke forgifte dem heller. Dette ble jeg forskrekket over. de får også søt kjeks og lettkokt havregryn, og det yrer av liv på fugleplassen.Koselig synes jeg, men det var de solsikkeføene da?
W.G. (26.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er riktig at det for noen år siden ble funnet høye verdier med kadmium i bla. solsikkefrø. Statens Næringsmiddeltilsyn tar jevnlig prøver av diverse matvarer, og så lenge matvarer selges i butikkene må vi bare stole på at det kan spises uten at det skal gå ut over helsa til både oss selv og fuglene. Vi vil følgelig ikke råde deg til å slutte å fôre med solsikkefrø.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Invasjon.
Har i vinter invasjon av fugler i hagen, har foret fugler i over 20år,men har aldri sett maken. Bjørkefinken, grå og rød sisik(ann mass) +våre vanlige vinterfugler.Men di siste dager er noen blit svært oppblåst, nesten som en liten ball, hva kan det være? det er også noen som har dødd.Dette gjelder grønn og gråsisik. Er det noe jeg kan gjøre?
R.E.B.T. (28.01.2007)
Svar:
Bjørkfink har det vært store flokker av flere steder i vinter. Det samme gjelder gråsisik. Når fuglene sitter slik du beskriver og dør, så er det store muligheter for at det er salmonella-smitte blant dem. Pass på ikke å bruke forbrett hvor fuglene kan skite ned i matfatet. Hvis fuglene dør, er det lite du kan gjøre ut over det å fore på en mest mulig renslig måte (altså unngå at fuglene skiter i maten).
Roar Solheim (28.01.2007)
Kvittring på morgonen
Hej!
Nær jag är ute om morgonen runt kl 6 nu i januari. Det är ju helt mörkt ute då. Inget tyder på att solen är på väg upppå några timmar.
Men jag hör massor av småfåglar som kvittrar i buskarna i boligområdet jag bor på.
Är detta normalt?
Jag kan inte komma ihåg att de brukar göra det så tidigt och när det är så mörkt i januari.
April kunde jag förstått. Men januari?
mvh
Andreas Beck
A.B. (26.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er flere spurvefuglarter som kan være ganske lydytrende allerede i januar. F.eks på mildværsdager er det ikke så uvanlig å høre syngende kjøttmeis og blåmeis. Gråspurv er også en art som kan "kvittre" mye i januar. Gråspurven opptrer ofte i flokker og når mange kvittrer samtidig, kan resultatet bli et skikkelig kvittre-kor. I hele vinter har rødstrupene vært ekstra aktive med å synge, trolig fordi det har vært mildt og snøbart, og fuglene har markert sine vinter-territorier med sang.Tore Reinsborg og Roar Solheim (26.01.2007)