Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 947 til 48 956 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Dompapp!
Hei! I går natt våknet jeg av bråkete lyder. Det viste seg at den ene katta hadde tatt med seg en dompapp inn. Jeg kasta katta ut og sjekka nærmere på fuglen. Det virker som venstre vinge er skadet (mangler fjær i forhold til den andre vingen). Dompappen virker faktisk veldig tam. Den hoppet opp på fingeren min og videre på hodet mitt. Men den kan bare fly/dale nedover. Jeg fant fram et gammelt bur og satt fram vann, nek og brødsmuler. Satt også inn grener så den har noe å hoppe/fly fra og til. Fuglen drikker som bare det, men den spiser ikke. Burde jeg slippe den fri nå? Eller skal jeg vente et par dager? Og hva spiser den i såfall?
M.I.D. (04.02.2007)
Svar:
Hei!
Dere kan prøve å ha den i buret i et par dager hvis den ikke allerede har kviknet til såpass at den flyr. Det er viktig at den har tilgang til vann og mat. Dompapen liker solsikkefrø godt, så dette er noe dere kan forsøke å gi den. Hvis vingen er brukket er nok det beste å avlive fuglen.Tore Reinsborg (05.02.2007)
fjærplukking hos dvergpapegøye.
Min mor har en dvergpapegøye. Den har en grønn kropp, gult rundt halsen og gul buk. svart hode, rødt nebb og hvitt rundt øynene. Hun lurer på hvorfor fugelen har nappet hele buken fri for fjær. Samtidig virker det som om den vil legge egg. Den prøver til stadighet å parre seg med burkompisen sin, en perleparakitt. De får variert kosthold, frøblandinger, vitaminer i vannet og frisk frukt og grønnsaker. Så vi trur ikke fjærplukkinga har noe med vitaminmangel å gjøre. Er den rett og slett bare frustrert verpesyk? Hva kan man gjøre for å stoppe plukkinga?
K. (03.02.2007)
Svar:
Hei!
For å få råd om burfugler, vil vi råde dere til å ta kontakt med en zoologisk forretning som selger slike. Informasjon om diverse burfugler kan også finnes på nettstedet under:
http://www.prydfugler.no/Tore Reinsborg (05.02.2007)
Spørsmål:
hvilken meis er størst
N.N (03.02.2007)
Svar:
Hei!
Av de norske meisene er kjøttmeisa som kan bli opptil 15 cm lang den største. Stjertmeisa tilhører en egen familie og kan pga sin lange stjert bli like lang som kjøttmeisa, men stjertmeisa har mindre kropp. Spettmeisa og lappmeisa ligger like under kjøttmeisa med hensyn på lengde.Tore Reinsborg (05.02.2007)
fuglesider
hei!!!! finnes det noen fine fuglesider for barn på internett?
K. (02.02.2007)
Svar:
Dette nettstedet er en del av nettstedet fuglevennen.no. Fuglevennen.no (følg linken under) er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Ornitologisk Forening, Miljolare.no, Agder Naturmuseum og Høgskolen i Hedmark, og er myntet på bl.a. barn.
http://www.fuglevennen.noTore Reinsborg (05.02.2007)
Ugle i vestfold
Kan man se en ugle sittende i et bøktre? Evt. hvilken?
Kan man se flere ugler i et tre? 2-3-4-5-6?
L.H. (02.02.2007)
Svar:
De fleste skoglevende uglearter som finnes i løvskog kan sette seg i et bøketre, men i bøkeskog i Vestfold er det mest sannsynlig at dette dreier seg om kattugle eller hornugle. Hvis det er snakk om 4-5 eller flere ugler i samme tre, så er det sannsynligvis snakk om hornugler på et overvintringssted. Men så mange hornugler vil helst velge et tett bartre, og ikke et bladløst bøketre. Ser du en enslig ugle i bøkeskog på dine kanter, så dreier det seg høyst sannsynlig om en kattugle - den er svært vanlig i Vestfold.
Roar Solheim (03.02.2007)
King fisher
Hva er king fisher på norsk????
S. (03.02.2007)
Svar:
Det er fuglegruppen "isfugler" som kalles "kingfishers" på engelsk. I norge hekker av og til én art, som bare kalles isfugl. Den har blågrønn overside og rød underside, og er litt mindre enn en spettmeis. I tropiske strøk finnes mange ulike og fargerike isfuglarter. Noen fanger fisk i vann, men mange jakter insekter og små øgler i tørre savannestrøk.
Roar Solheim (03.02.2007)
legging av egg
Vi har 2 afrikanske latterduer, de legger egg av og til, men de står på en grein og da blir eggene knust, hva skal vi gjøre om vi vil at de skal klekke eggene?
L. (01.02.2007)
Svar:
Hei!
Latterduer bygger "reir" som mest er å betrakte som en plattform av kvist. Et tips kan være å lage et kunstig reir, og se om de vil ta i bruk dette. Et annet tips kan være å kontakte folk som driver med pryd-duer. Under er en link til et nettsted om prydfugler:
http://www.prydfugler.no/Tore Reinsborg (02.02.2007)
Vandrealbatross
Hvor stor og hvor tong er vandrealbatrossen???????
S. (01.02.2007)
Svar:
Hei!
Vandrealbatrossen veier fra 6,2-11,3 kg. Lengden er 107-135 cm og vingespennet er 254-351 cm. Arten har sitt utbredelsesområde i havområder rundt hele den sørlige halvkule.Tore Reinsborg (01.02.2007)
kongeørn
hei!!!!! har det hendt at kongeørn har vært i hagen til folk?
K. (31.01.2007)
Svar:
Hallo Karsten. Ja, absolutt. Spesielt ungfugler av kongeørn som er utsultet i sin første levevinter kan opptre midt blant folk og dumpe ned inne i byer og i hager. Ungfugler som ikke lærer seg å jakte i tide, begynner på en langsom utvikling mot sult, avmagring og til slutt død. Slike utsultede fugler kan miste sin normale vurderingsevne, og f. eks. forsøke å slå ned på katter, små hunder, gjess og lignende nær folk. Men det kan faktisk ende med at det er den unge ørna som blir drept. For en del år siden ble en slik ung kongeørn drept av en gås som den forsøkte å ta på et gårdstun!
Roar Solheim (31.01.2007)
3 spørsmål om fuglen
hvordan puster fuglen?
hvordan fungerer fordøyelses systemet til fuglen?
hva spiser fugler?
K.M. (31.01.2007)
Svar:
Hei!
Her har du en kort redegjørelse for dine spørsmål:
Pusting: Fugler har lunger som oss mennesker. Fugler har et gjennomstrømssystem som gir de en fordel i forhold til måten oksygenet opptas i blodet i kapillærene (små blodårer). Blod med lavt oksygeninnhold absorberer oksygen selv i luft med lav oksygenkonsentrasjon. Ettersom blodets oksygeninnhold øker avtar dets evne til videre opptak. Dvs. at oksygenrikt blod bare kan oppta oksygen fra særlig oksygenrik luft. Fuglenes blodsirkulasjon foregår slik at blod med lite oksygen først ankommer i fremre del av lungene der luftens oksygenkontrensasjon er lav. Ettersom blodet flyter bakover langs lungeveggen og opptar oksygen underveis, møter det luft med stadig større oksygeninnhold. Derfor vil fuglelungen oppta oksygen lettere enn pattedyrlungen hvor luften pustes inn og ut samme vei og ikke all luft blir skiftet ut ved hvert åndedrag. Situasjonen er tilsvarende, men motsatt for utskillelsen av karbondioksid. Blod rikt på karbondioksid kommer først i kontakt med luft som har høyt karbondioksidinnhold og, ettersom konsentrasjonen i blodet synker kommer det i kontakt med luft med gradvis lavere karbondioksidinnhold og kan fortsette å utskille stoffet.
Næringsopptak/fordøyelse: Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre. Fugler har forøvrig et meget effektivt ekskresjonssystem. Mye av vannet i ekskrementene reabsorberes før det forlater fuglen og blir resirkulert. Hos noen fuglegrupper, slik som hos hønsefuglene, er ekskrementene ekstremt tørre. Hos mange fugler er det svært lite vann i urinen som utskilles. Urinsyren ses oftest som den hvite enden av avføringen. Et slikt system reduserer behovet for store mengder vann (som må bæres når fuglen flyr), og det vannet som finnes i tarmsystemet kan resirkuleres kontinuerlig.
Næringsemner: Fugler spiser mye forskjellig, og det vil være avhengig av hvilken art det er hva de spiser. Noe er spesialiserte på fisk (f.eks fiskender), andre er spesialiserte på smågnagere (f.eks. ugler), noen på kongler (f.eks korsnebber) osv., mens andre kan spise et stort spekter av næringsemner (f.eks kråkefugler).Tore Reinsborg (31.01.2007)