Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 873 til 48 882 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
FUGLEFORING
Hvor lenge bør vi gi fuglene mat ? Kan man fore dem hele året?
Jeg har hørt at når våren kommer skal fuglene finne maten selv. Når høsten kommer kan vi begynne å gi dem mat igjen.
M.S. (08.03.2007)
Svar:
Hei!
Du kan godt fortsette å fôre fuglene en stund til, da mars faktisk kan være den hardeste måneden for småfuglene enkelte vintre. Utover i april, vil fuglene begynne å spre seg ut i respektive hekketerritorier og i denne måneden kan det være naturlig å avslutte vinterfôringa.Tore Reinsborg (08.03.2007)
Måse
Hvor lenge sover en måke i døgnet?
Kan den sove i luften?
Hvor lenge lever de?
J. (08.03.2007)
Svar:
Måkene raster/sover på land, særlig holmer og skjær og sover ikke i lufta. De følger med på hva som skjer, og sitter ofte flokkvis. De har ikke samme søvnmønster som oss mennesker, da de har stadige oppvåkninger. Måkene kan ofte bli opp mot 20 år gamle, og høyeste kjente alder på en måke ringmerket i Norge, var en gråmåke som ble minst 33 år og 10 måneder.
Tore Reinsborg (08.03.2007)
Fuglekopper
Jeg har tidligere spurt om sykdom hos kjøttmeis og svartmeis, og fikk til svar at det kan være fuglekopper. Det er tydelig at det er svært smittsomt, for jeg ser stadig nye fugler som er angrepet. Det jeg lurer på nå er om jeg skal slutte å fore fuglene. Det er veldig mange fugler her på foringsplassen, og jeg har foret i hele vinter. Men det er vel også klart at mange blir smittet når det er så tett med fugl her. Det er imidlertid mye snø her så fuglene har ingen mulighet til å finne seg mat selv, så hvis jeg slutter å fore så sulter de vel i hel. Så hva skal jeg gjøre?
G.O. (07.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvis det er flere husstander i nærheten som fôrer fuglene, vil det neppe ha noen særlig effekt at du slutter å fôre. De vil da samle seg på samme måte, bare på en annen fôringsplass. At færre fôrer fugl, vil trolig føre til at smittefaren øker i og med at flere fugler kan samle seg på de gjenværende fôringsplassene med fôr. Hvis ingen andre i nærområdet fôrer fuglene, kan det imidlertid kunne ha en positiv effekt mhp smittefaren at du opphører fôringen. Bakdelen er da selvfølgelig at de ikke finner mat i forbindelse med fôring.Tore Reinsborg (07.03.2007)
Kråke
har kråka vært i norsk natur alltid ?
eller er den en innvandrer?
R.J. (07.03.2007)
Svar:
Hei!
Kråka har trolig vært en hekkefugl i Norge siden siste istid.Tore Reinsborg (07.03.2007)
hauk
Hei!
Det har nå vært en stor hauk å tatt duer utenfor vinduet vårt på jobben. Den er brun, egentlig ikke så veldig stor men den klarer å spise en hel due på en relativ kort tid. noen ideer til hva slags fugl dette egentlig kan være, og er det normalt at den tar duer ? den bare flyr over de og angriper de, så begynner han å plukke den fra hverandre. Det er 2 ganger på et halvt år det har skjedd. Ganske underholdene for oss på jobben.
V. (07.03.2007)
Svar:
Hei!
Høyst sannsynlig har dere fått besøk av en ung hønsehauk. Ungfugler av denne arten har farger som går mye i brunt, mens voksenfuglene er grå og hvite. Det er et kjent fenomen at hønsehauken, og da gjerne unge hønsehauker, trekker inn mot byene om vinteren. De lever da i stor grad av bl.a. byduer.Tore Reinsborg (07.03.2007)
dompap på kjøkkenet
I dag når min bror kom hjem fra skolen fant han en dompap på kjøkkenet, tildels liggende over til venstre side. Vi har den nå inne hjemme hos oss og vil gjerne prøve å hjelpe, men vet ikke hva vi skal gjøre. Ligger nå på bomull og har fått vann og undulat frøblanding. Sitter for det meste bare i ro, men prøver å flakse med vingene og å gå rundt i buret, men blir "sliten" og tipper over mot venstre side. Håper på snarlig svar, så vi kan prøve å hjelpe denne stakkeren. Vår hensikt er ikke å holde fuglen i fangenskap, men å hjelpe den ut i naturen igjen.
L.S. (06.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvis fuglen flakser med vingene er det lite som tyder på at de er brukket. Det er godt mulig den er omtåket etter å ha flydd på et vindu, og da kan den komme seg etterhvert. Vi har fått meldinger om en god del salmonella-infiserte dompaper i vinter. Denne sykdommer tapper fuglene for krefter og mest sannsynlig vil den dø innen relativt kort tid. Fuglebrett er en av smittekildene for denne sykdommen. Etter å ha vært i kontakt med fuglen eller fuglebrett er det viktig med god håndhygiene, da barn kan bli smittet og få mage/tarmbesvær hvis de blir smittet. Hvis ikke tilstanden til fuglen bedrer seg i løpet av noen dager, er nok det beste å avlive den.Tore Reinsborg (07.03.2007)
Spørsmål:
Ei snøugle landet på skorsteinen på uthuset vårt en sen kveld i høst, bare meter fra meg der jeg satt på trappa. Siden har jeg ikke sett den, men hører stadig ugleskrik, mest om natten,vi sover med åpent vindu. Nå lurer jeg på om man kan skille en snøugle fra andre ugler på lyden av skrikene.
A.I. (06.03.2007)
Svar:
Hei!
Snøugla er en art som er veldig sjelden i Norge, og den finnes stort sett bare i høyfjellet. Det er mer trolig at dere bor innenfor et kattugle-territorie, da disse kan hekke tett innpå bebyggelse i kulturlandskapet i lavlandet i Sør-Norge. Kattuglene roper, i tillegg til om våren, ofte om høsten. Kontaktskrikene mellom kjønnene kan imidlertid høres hele året. Kontaktskriket til kattugla kan beskrives som et skarpt "ku-vitt" eller "i-vitt". Du kan lese mer om kattugla på nettstedene under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=90
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=492Tore Reinsborg (07.03.2007)
stell av fugle kasser
vi lagar fugle kasser på skulen for små fuglar som flue-snapparen.
oppning 32 mm.
korleis skal vi stelle/rense/klar gjere fugle kassane?
tusen takk hilsen: håkon
H. (06.03.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under finner du mye stoff og rådgivning i forhold til fuglekasser. Etter hekkesesongen bør gamle reir fjernes fra kassene, men utsett gjerne rensingen til det blir kuldegrader om høsten. Dette fordi reirene vil kunne inneholde plagsomme fuglelopper.
http://www.fuglevennen.no/fuglekasser/Tore Reinsborg (07.03.2007)
Tyngste fugl?
Jeg har forsøkt å finne ut dette, blant annet ved å lese hva som er svart på tilsvarende spørsmål her i forumet. Og jeg er litt forvirret når dere skriver at verdens tyngste flygedyktige fugl er Strotrappen på 21 kg, men at Norges tyngste er Svanen med 22,5? Betyr dette at Svaner vel kan bli 22,5 kg, men da er den ikke flyvedyktig lenger??
J. (06.03.2007)
Svar:
Hei!
De nevnte vektene på henholdsvis knoppsvane og stortrappe er 22,5 kg og 21 kg. Når det gjelder å kåre verdens tyngste flygedyktige fugl, er det i dette tilfellet mer naturlig å bruke gjennomsnittsvekter. De oppgitte vektene var ekstremverdier funnet hos de to artene. Videre vites ikke om de to individene med de respektive vektene kunne fly. Den tyngste flygedyktige knoppsvanen og stortrappen er vel heller ikke målt? Gjennomsnittsvekten for hanner (tyngst av kjønnene) hos begge disse artene er ca 12 kg i den perioden av året de veier mest. Så vi kan vel kanskje kalle det dødt løp...Tore Reinsborg (06.03.2007)
Pngviner
Er King penguins det samme som Keiserpingvin? Og finnes det flere arter pingviner med det spesielle gule på brystet og under øye, kanskje en litt mindre art? Og til slutt hva heter de andre artene?
H.Ø. (05.03.2007)
Svar:
Hei!
King Penguin heter kongepingvin på norsk, mens keiserpingvin heter Emperor Penguin på engelsk. Det er med andre ord to forskjellige arter. Disse to artene er ganske like, men keiserpingvinen er større enn kongepingvinen. Det finnes ytterligere 15 pingvinarter, men disse er mindre en de nevnte artene, og har et litt annen utseende. Flere av disse andre artene har gule dusker over øynene, men har ikke gult nedover brystet som de to største. Navn på andre pingvinarter: adeliepingvin, bøylepingvin, dvergpingvin, galápagospingvin, gulltoppingvin, guløyepingvin, hornpingvin, humboldtpingvin, hvitkinnpingvin, kappingvin, klippehoppepingvin, magellanpingvin, ringpingvin, skogpingvin og snarepingvin.Tore Reinsborg (06.03.2007)