Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 48 807 til 48 816 av totalt 50 005 spørsmål


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hva slags fugl?

Hei, så en hauke aktig fugl som drev å spiste meitemark, i en eplehage. Brun, med spettet bryst. Lurer veldig på hva fugl dette kan være.
Bilde :[img]http://home.broadpark.no/~andersbr/Bilder/Large/Bird.jpg[/img]

A. (28.03.2007)

Svar:

Hei!
Bildet du sendte viser en musvåk.

Tore Reinsborg (28.03.2007)


#Økologi og atferd

Spørsmål:

Hei der, jeg holder på med en skole oppgave som tar for seg hvordan fuglene klarer seg her i nord på vinteren. Jeg lurte derfor på om du hadde litt informasjon om det. Hadde satt stor pris på tilbakemelding.

S.J. (28.03.2007)

Svar:

Hei!
Fuglene har mange forskjellige måter å takle vinteren på, og noen punkter nevnes her: store deler av den norske hekkebestanden (spesielt insektetere) trekker sørover om vinteren, noen trekker fra innland til kyst (særlig andefugler), noen skifter skifter type næring (særlig hønsefugler og en del spurvefugler). En del arter kan senke kroppstemperaturen (f.eks meiser) om natta, og vil på den måten senke energi-tapet til omgivelsene, andre kan gå i dokk (i snøen) og på den måten minske energi-tapet (f.eks rypene).

Tore Reinsborg (28.03.2007)


#Økologi og atferd

Gråmåke

Hvorfor har gråmåken en rød flekk under nebbet?

D. (28.03.2007)

Svar:

Hei!
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.

Tore Reinsborg (28.03.2007)


#Økologi og atferd

Skarv

Hei!
Jeg lurte på hva grunnen er til at skarven henger ut vingene. Er det for å tørke dem?
Jeg mener bestemt å ha hørt at det er for å fortære maten av en eller annen grunn..

L. (27.03.2007)

Svar:

Hei!
Vingestillingen til skarvene er forsøkt tolket på ulike vis: tørking av vingene, termoregulering, forbedring av sittebalansen, intraspesifikk signalement av fiskesuksess. Flere studier indikerer at den eneste hensikten ved vingestillingen er at den letter tørkingen av vingene.

Tore Reinsborg (28.03.2007)


#Diverse

Fågellokal

Hej,
Jag är en Svensk som tänker besöka Tromsö i maj.
Fins det några fågellokaler där man kan se Lunnefågel
i närheten

L.H. (27.03.2007)

Svar:

Hei!
De nærmeste lundekoloniene til Tromsø by er Sør-Fugløy og Nord-Fugløy som ligger på kysten noen mil nord for byen. Disse må man ha båt-transport for å nå.

Tore Reinsborg (28.03.2007)


#Økologi og atferd

stær

retunerar stæren til den same plassen den vaks opp på og kor mange prosent av ungene overlever det fyrste leveåret? TAKK PÅ FØREHAND:o)

N.N (26.03.2007)

Svar:

Hei!
Unge stærer vil spre seg og vender sannsynligvis ikke tilbake til det eksakte sted de ble utklekt. Overlevende voksenfugler vender ofte tilbake til den samme hekkeplassen som året før. I et britisk studie var dødeligheten 48% det første leveåret fra 1. august (overlevelse blir da 52%). Merk at her er dødeligheten fram til utflyging ikke regnet med. For stærer som hekker i Norge (trekker lengre) vil nok overlevelsen være noe lavere.

Tore Reinsborg (27.03.2007)


#Sykdom og skader

FUGLEINFLUENSA

Korleis kan man sjå(syntomer) om ei høna har fått fugleinfluensa?

N.N (25.03.2007)

Svar:

Hei!
På nettstedet under vil du finne mange spørsmål og svar vedrørende fugleinfluensa:

http://www.vetinst.no/inet_no/index.asp?strurl=1002698i

Tore Reinsborg (26.03.2007)


#Trekkfugler

Kortnebbgås

Går det an og se kortnebbgås i Rogaland???????????????????????

S. (24.03.2007)

Svar:

Hei!
I vinterhalvåret kan det være småflokker av kortnebbgås som overvintrer på Jæren, men Rogaland er ikke en regelmessig rasteplass for arten under trekket. Trekket går hovedsaklig øst for Rogaland, over Østlandet og opp til Trøndelag hvor de raster tallrikt vår og høst.

Tore Reinsborg (26.03.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Ukjent fugl

I dag morges så jeg to små fugler rett utenfor vinduet som jeg aldri har sett før. Ikke fant jeg de i min fuglebok heller. De hadde helt hvitt hode og bryst. Ryggen (vingene) var brun og sort. Kan du hjelpe meg med hva dette er?

K.H. (24.03.2007)

Svar:

Hei!
Nå for tiden er vi midt i trekkperioden for snøspurven, og det kan tenkes at du har sett en slik. På nettstedet under kan du se bilde av en snøspurv:

http://fugler.net/fn.asp?nowpage=bilder&MODE=DETALJ&utnr=0&BildeID=95

Tore Reinsborg (26.03.2007)


#Diverse

ER IKKE DETTE SKADELIG FOR FUGLEN ?

Jeg leser i " VÅR FUGLEFAUNA " nr. 2 2006 Nytt fra NOF.
om " Forekomst som forventet" og ser bilde av den stakkars
Dverggåsa med påmontert satellittsender og ringmerket.
Er ikke dette vondt og skadelig for fuglen?

M.S. (14.03.2007)

Svar:

Merking av fugl med satelittsendere er en viktig metode for å kartlegge artens trekkrute. For dverggåsa har dette vært kanskje det viktigste hjelpemiddelet for å redde de siste gjessene som finnes i Skandinavia. Senderen festes med et spesielt bånd rundt halsen og kroppen på fuglen. Det gjør ikke vondt, men fuglen synes sikkert ikke det er behagelig til å begynne med. Trolig vender de seg til en slik sender omtrent som vi vender oss til å ha på et armbåndsur. Det faktum at fuglene lever i flere år, og forplanter seg og får unger selv om de har en slik sender på seg, tyder på at utstyret ikke er altfor plagsomt. Men fordi det er et inngrep i dyrenes liv, så bør man alltid vurdere nøye viktigheten av bruk av slikt utstyr før det anvendes.

Roar Solheim (26.03.2007)

««første 48 807 - 48 816 av 50 005 siste»»