Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 748 til 48 757 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
fuglekasse
eg lurte på om kor eg finner mål på og lage kasse til kråke eller skjære??
J. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Kråka og skjæra hekker ikke i fuglekasser, og det er følgelig ikke utarbeidet mål på kasser for disse artene. På nettsedet under vil du imidlertid finne mål på kasser til en rekke andre fuglearter:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (29.03.2007)
Nøtteskrika...
hei. lurte bare på om nøtteskrika lever sammen som en familie?? om foreldre og barn lever sammen, selv etter at barna kan klare seg selv? og evt hvorfor gjør de det...? lurte også på om det er noen bra nettsteder for å finne mer informasjon om nøtteskrika, ikke bare hvor den finnes, men også hvordan den lever..
S. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
I hekketida opptrer nøtteskikene parvis og gjør ofte lite av seg. Om høsten kan mange (særlig ungfuglene) legge ut på vandringer hvis næringstilgangen svikter, men voksenfuglene er mer trofaste til territoriet. Det kan i forbindelse med næringssvikt i andre deler av Europa dukke opp fugler til Norge nærmest invasjonsartet. De lever ikke i familiegrupper som vi f.eks ser hos lavskrika, men de kan samle seg i flokker om høsten uavhengig av familiebånd. Om høsten hamstrer de mye nøtter, frø etc, og sørpå er særlig eikenøtter attraktiv kost. Du kan lese mer om nøtteskrika på nettstedene under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=132
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=506Tore Reinsborg (29.03.2007)
fulemage
hva heter magene på fulen? og vilke oppgaver har de?
N.N (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (28.03.2007)
Hva slags fugl?
Hei, så en hauke aktig fugl som drev å spiste meitemark, i en eplehage. Brun, med spettet bryst. Lurer veldig på hva fugl dette kan være.
Bilde :[img]http://home.broadpark.no/~andersbr/Bilder/Large/Bird.jpg[/img]
A. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Bildet du sendte viser en musvåk.Tore Reinsborg (28.03.2007)
Spørsmål:
Hei der, jeg holder på med en skole oppgave som tar for seg hvordan fuglene klarer seg her i nord på vinteren. Jeg lurte derfor på om du hadde litt informasjon om det. Hadde satt stor pris på tilbakemelding.
S.J. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Fuglene har mange forskjellige måter å takle vinteren på, og noen punkter nevnes her: store deler av den norske hekkebestanden (spesielt insektetere) trekker sørover om vinteren, noen trekker fra innland til kyst (særlig andefugler), noen skifter skifter type næring (særlig hønsefugler og en del spurvefugler). En del arter kan senke kroppstemperaturen (f.eks meiser) om natta, og vil på den måten senke energi-tapet til omgivelsene, andre kan gå i dokk (i snøen) og på den måten minske energi-tapet (f.eks rypene).Tore Reinsborg (28.03.2007)
Gråmåke
Hvorfor har gråmåken en rød flekk under nebbet?
D. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.Tore Reinsborg (28.03.2007)
Skarv
Hei!
Jeg lurte på hva grunnen er til at skarven henger ut vingene. Er det for å tørke dem?
Jeg mener bestemt å ha hørt at det er for å fortære maten av en eller annen grunn..
L. (27.03.2007)
Svar:
Hei!
Vingestillingen til skarvene er forsøkt tolket på ulike vis: tørking av vingene, termoregulering, forbedring av sittebalansen, intraspesifikk signalement av fiskesuksess. Flere studier indikerer at den eneste hensikten ved vingestillingen er at den letter tørkingen av vingene.Tore Reinsborg (28.03.2007)
Fågellokal
Hej,
Jag är en Svensk som tänker besöka Tromsö i maj.
Fins det några fågellokaler där man kan se Lunnefågel
i närheten
L.H. (27.03.2007)
Svar:
Hei!
De nærmeste lundekoloniene til Tromsø by er Sør-Fugløy og Nord-Fugløy som ligger på kysten noen mil nord for byen. Disse må man ha båt-transport for å nå.Tore Reinsborg (28.03.2007)
stær
retunerar stæren til den same plassen den vaks opp på og kor mange prosent av ungene overlever det fyrste leveåret? TAKK PÅ FØREHAND:o)
N.N (26.03.2007)
Svar:
Hei!
Unge stærer vil spre seg og vender sannsynligvis ikke tilbake til det eksakte sted de ble utklekt. Overlevende voksenfugler vender ofte tilbake til den samme hekkeplassen som året før. I et britisk studie var dødeligheten 48% det første leveåret fra 1. august (overlevelse blir da 52%). Merk at her er dødeligheten fram til utflyging ikke regnet med. For stærer som hekker i Norge (trekker lengre) vil nok overlevelsen være noe lavere.Tore Reinsborg (27.03.2007)
FUGLEINFLUENSA
Korleis kan man sjå(syntomer) om ei høna har fått fugleinfluensa?
N.N (25.03.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mange spørsmål og svar vedrørende fugleinfluensa:
http://www.vetinst.no/inet_no/index.asp?strurl=1002698iTore Reinsborg (26.03.2007)