Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 805 til 49 814 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Kan vi gi svalene et nytt hjem?
Vi har i mange år huset en del svalefamilier oppunder hustaket. Ungene fra kull nummer to er snart ute av redet og vi ønsker ikke å ha dem oppunder taket til neste år igjen. De er allikevel velkommen til gården, men hvordan kan vi huse dem til neste år? Er det mulig å bygge fuglekasser til svaler?
P. (29.07.2005)
Svar:
Svaret kommer an på hvilke svaleart du har. Trolig er det snakk om taksvaler. Det lar seg gjøre å lage egne reirplattinger for disse, som etterligner den type utspring som taksvalene ofte fester reiret på eller inntil. Men hvis slike alternative reirplasser henges opp, må nok også de gamle sperres med fluenetting i løpet av vinteren. Hvis ikke vil trolig svalene vende tilbake til sine tradisjonelle reirplasser.
Roar Solheim (08.08.2005)
unge tårnsvaler
hei jeg har havnet i en (knipe) jeg påstår overfor min svigerfar at : når en ung tårnsvale (tårnseiler) forlater reiret så vil ikke den lande før den er kjønsmoden og skal hekke. mener jeg så et program på tv der det ble påstått .
intil jeg har dette skriftlig , tror ikke han på meg . har sett i fugle bøker men ikke funnet noe svar .
har jeg hørt /sett feil på tv?
A.S. (29.07.2005)
Svar:
Nei, du har trolig helt rett. Tårnseileren er tilpasset et liv i lufta. Skal den lande, må den lande på en vertikal flate og henge etter de skarpe klørne (alle fire tær vender fremover). Tårnseileren kan ikke lande på bakken. En seiler som havner på bakken, klare nesten aldri å lette ved egen hjelp, og er dødsdømt. Hvorvidt tårnseilerne lander på fjellvegger eller hengende vegetasjon for å hvile i vinterkvarterene, er ukjent.
Roar Solheim (08.08.2005)
Oppførsel hos svaler
På låven er det mange svalereir, og utenfor låven ligger hundene, en voksen cocker spaniel og en bernervalp. Frem til slutten av juli er det rolig, men så begynner noen av svalene å stupe ned mot cockeren mens de skriker akkurat idet de passerer hundehodet. Berneren får være i fred. Denne "mobbingen" kan pågå i timevis. Hvorfor?
K. (01.08.2005)
Svar:
De aller fleste fugler mobber rovdyr eller rovfugler som de oppfatter som en trussel mot egg eller unger. Ofte blir mobbingen mer intens når fuglene har store eller flyvedyktige unger i reiret. Kanskje oppfatter svalene den lille hunden som et rovdyr, mens den mer klumpete berner-valpen kanskje gir inntrykk av noe annet? -en sau?
Man kan ikke gjøre annet enn å spekulere, men fuglene oppfatter tydeligvis hundene ulikt.Roar Solheim (08.08.2005)
Hønselus
Eg har fått "hønselus" på hønene mine og lurar på om lusa kan ha kome med skjære? Er "hønselus" ei lus som plar finnast på villfuglar?
C.B. (07.08.2005)
Svar:
Dette er ikke lett å svare på, for det er ikke klart hva slags dyr du omtaler som "hønselus". Høns kan ha både fjærmidd og blodmidd, men de kommer neppe fra ville fugler. Blodmiddene kan overleve i hønsehuset i flere måneder, så de kan smitte hønene selv om hønene skulle bli behandlet mot dem. Men tamhøns er ikke mitt spesialfelt, og du bør nok forsøke å kontakte landbrukskyndige folk her. Forsøk landbruksuniversitetet på Ås.
Roar Solheim (08.08.2005)
gråspurvalbino
Jeg var på kaien på Leirvik (Stord) i forrige uke. Der var en gråspurvflokk på 5, 6 fugler. Jeg la merke til en alldeles "skittenhvit" spurv i flokken. Jeg har aldri sett noe slikt før.En albinospurv. (Jeg la ikke merke til om øynene var røde.) Kan dere si noe om dette. En annen ting var at en av spurvene bare seg om, døende.
L. (19.07.2005)
Svar:
Det er ikke uvanlig at gråspurvunger får for lite eller for dårlig næring under oppveksten, og da kan de få for lite pigmenter i fjærdrakten. Den første fjærdrakten blir da lysere enn vanlig, eller nesten hvit. Dette skjer også ganske ofte med unger av skjære og kråke. Hvis disse fuglene overlever og finner tilstrekkelig med mat, får de normal fjærfarge ved neste fjærskifte.
Roar Solheim (08.08.2005)
Ornitolog
Hei jeg er veldig intressert i fugler å jeg lurer på hvordan man blir en ornitolog?
T.S. (03.08.2005)
Svar:
Betegnelsen "ornitolog" brukes gjerne på de som har fugler som hobby og interessefelt, og er ikke snevert begrenset til de som har fagutdannelse som ornitologer. Bruk kikkert og notatbok og skriv ned det du ser ute i naturen - da har du det beste grunnlaget for å bli en god ornitolog. Undersøk også om det finnes en lokal ornitologisk forening der du bor. Lykke til!
Roar Solheim (08.08.2005)
Caudatus i Bergen ?
Hei !
Like etter stormen "Inga" så jeg to småfugler som jeg aldri har sett før. Så etter i en fuglebok på biblioteket og fant ut at de heter Caudatus stjertmeis. Hvor vanlig er det å treffe på disse små ulldottene i Norge?
N.N (05.08.2005)
Svar:
Stjertmeisen er en vanlig fugl i Norge, men det er ikke alle steder at du ser den like ofte. Om høsten dukker de av og til opp på trekk/streif utenom sine vanlige områder. Stjertmeisene ferdes i små familiegrupper (foreldre pluss årets unger), og lager ganske mye lyd. De er utrolig trivelige å treffe på i skogen.
Roar Solheim (08.08.2005)
hønsehauk i fjæra
Det er en Hønsehauk i fjæra som dreper flyve dyktige måke unger. Jeg har allerede begravd to stykker. Er det noe jeg kan gjøre?
T.S. (03.08.2005)
Svar:
Nei, her skal du la naturen gå sin gang. Hønsehauken lever av å spise andre fugler eller pattedyr, og hvilke individer den klarer å drepe, er en del av den prosessen som kalles naturlig utvalg. At rovfugler spiser sine naturlige byttedyr, er noe vi mennesker må og skal godta. Holder du derimot tamme høner, bør du gi dem beskyttelse med en god hønsegård som stenger hauk og rev ute (sveiset netting langs bakken, gravd ned i bakken, og skikkelig nettingtak).
Roar Solheim (08.08.2005)
trekkfugler og fuglekasse / foringsbrett
Hei. Jeg jobber med et souvernir-konkurranse hvor jeg tegner en fuglekasse som også kan gjøres om til foringsbrett. Tanken er at turister kjøper dette produktet for å tilby en landingsplass og en "restaurant" til trekkfuglene. Har noen spørsmål og håper dere kan svare:
1) hvilke to til tre fugletyper er de mest vanlige/flest av som trekker fra Norge og sydover. Må snevre inn et mål på kasse og flyvehull. Har du en anbefaling :) ?
2) Bor disse i kasser når de er sydover, eller bruker de kasse bare når de hekker i Norden ?
3) finnes det et mål på kasse og flyvehull som er passende for trekkfugler på tur, og for de mest vanlige europeiske fugletyper som hekker lokalt ( for eksempel i england, tyskland etc)
Mvh
Bjørn
B. (08.08.2005)
Svar:
1) vanligste art er løvsanger, men den er ikke en hullruger. Andre aktuelle er svarthvit fluesnapper og stær. Fluesnapperen kan bruke kasse med hulldiameter 3,2 cm. Hullrugerne som trekker bruker bare kassene under hekketiden. Stasjonære meiser sover i kasser om vinteren.
Roar Solheim (08.08.2005)
FUGLEEGG - HVILKEN FUGL KAN DET VÆRE
Vi fant et forlatt fuglereir på en hylle på hyttealtanen. Eggene lå i, 4 stk, hvorav to var hull på. Eggene er ca 3,5 cm lange, grønn-turkise og tett brunspettet.
M.G. (23.07.2005)
Svar:
Jeg må nesten se eggene og reiret på et bilde for å si det sikkert, men beskrivelsen kan passe bra på gråtrost.
Frode Falkenberg (28.07.2005)