Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 514 til 48 523 av totalt 49 786 spørsmål «forrige neste»
hei igjen
et siste spørsmål?
danner stokkender par på samme sted som de hekker?
året i forveien altså ;
og har de en tendens til å komme tilbake til det samme stedet år etter år?
beste hilsener
E.T. (17.04.2007)
Svar:
Hei igjen!
Stokkendene trenger ikke å danne par på eksakt sted for hekking, da ofte leveområdene om høsten er litt vekk fra hekkeområdene. De kan godt hekke ved samme tjern/innsjø påfølgende år.Tore Reinsborg (17.04.2007)
hei igjen
takk for svar; tore;
jeg har bare et ekstra spørsmål;
det står på en annen side her inne at ender danner par om høsten;
vil det si at de lever i par en god stund før de parrer seg ?
det virker jo nokså spesiellt hvis så er ?
kan du oppklare dette for meg?
beste hilsener
E.T. (17.04.2007)
Svar:
Hei igjen!
Det stemmer at stokkendene kan danne par om høsten, og de vil da holde sammen fram til våren. Hannen vil ikke ta del i ungepass om sommeren, men drar for å myte sammen med andre hanner. Utpå høsten vil de kunne gjenforenes med hunnen eller at evt. nye par etableres.Tore Reinsborg (17.04.2007)
stokkand
hei! det er kommet et andepar til en dam på Ås , akerhus;
lurer bare på hvor de trolig har vært i løpet av vinteren;
og så lurer jeg på hvor og hvordan endene (hun og han) finner hverandre;
og for hvor lenge ender danner par.. om det er over flere år, eller?
E.T. (17.04.2007)
Svar:
Hei!
I mange tilfeller holder de samme parene sammen over flere år. Stokkendene trekker bare bort hvis snø og is tvinger dem bort fra et område, og de vil om vinteren kunne finnes ikke langt unna de stedene hvor de hekker. Ender som hekker i strøk langt fra åpent vann vil trekke noe lengre. Ringmerking har bl.a. påvist migrasjon av stokkender mellom Bergen og Nord-Sverige/Finland.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Nasjonalfugler
Hva er de nordiske lands nasjonalfugler?
K.K. (17.04.2007)
Svar:
De nordiske lands nasjonalfugler er som følger:
Norge: Fossekall
Sverige: Svarttrost
Danmark: Knoppsvane
Finland: Sangsvane
Island: Jaktfalk
Færøyene: TjeldTore Reinsborg (17.04.2007)
Kva slags fugl har vi høyrt
Vi har vore på Gol med skiskyttarlaget i helga. På nettene er det ein fugl som har skriki slik at vi ikkje har fått sove. Vi lurar veldig på kva fugl dette er. Den har starta litt over 0400 kvar morgon. Den tutar som ei vekkerklokke. tuuuuut tuuuuut tuuuuut tuuuuuut. Vi trur det er 4 eller 5 tut ganske raskt etter kvarandre. Så er det nokre sekundars opphald, før nesta omgang. Altså veldig regelmessig. Vi har også høyrt fuglen på dagtid, men ikkje fått auga på den.
A.L. (16.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at dere har hørt en perleugle. Ugla må ha vært ganske nært, da ropene ikke er spesielt høylytte.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Kråker spiser opp kitt og maling
Jeg er på hytta plaget av kråker som spiser opp kitt på vinduene, nå i vinter har de også gått løs på malingen på vindusbrettene. Hva kan jeg gjøre ? Hva er det beste middelet for å fjerne fugleskitten på veggen ?
B.B. (16.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er godt mulig at kråkene har gått løs på kitt og løse malingflak, fordi de vil bruke dette i foringen av reirskåla. Hvis kråkene får tak i maling, bør trolig malingen på vindusbrettene skrapes vekk og males på nytt. Kråkene vil ikke få tak i nymalt maling. Vi har ikke noe andre tips i forhold til fjerning av fugleskitt utover vanlige rengjøringsmidler. Løsningsmidler bør ikke brukes, da dette også vil gå ut over maling/beis.Tore Reinsborg (17.04.2007)
hørsel
hvorsan hører fugler
O.P. (16.04.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (17.04.2007)
albinobokfink?
Vi har storinnrykk av småfugler på foringsplassen om dagene, og forleden dukket der opp en bokfinklignenede fugl som hadde veldig mye hvitt på fjærene.Den ble "mobbet"av de andre fuglene.Jeg har en liten snutt på film,skulle gjerne visst hvilken fugl det er.
G.S.6.K. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Det kan godt være en delvis albino bokfink du har observert. Hvis du sender oss bildene av den, vil det bli lettere for oss å avgjøre hva du har sett.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Hvit og svart
I dag så jeg en fugl jeg aldri har sett før. Den lignet på en svarttrost, samme størrelse og form, hoppet på bakken på trostevis, hadde gult spisst nebb. Men den var droplete! Ikke spettet som en stær e.l, men hvit og svart i mynt-store dropler, over det hele såvidt jeg kunne se. Hva kan det ha vært?
Stedet var Stavanger, dato 15.april.
I. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er sannsynlig at du har sett en delvis albino svarttrost.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Spørsmål:
Hvor mange år kan en kjøttmeis bli ?
J. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Den høyeste kjente alder på en kjøttmeis ringmerket i Norge, er 10 år og 6 måneder. Høyste kjente alder på kjøttmeis i Europa, var et individ som ble minst 15 år.Tore Reinsborg (17.04.2007)