Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 48 888 til 48 897 av totalt 50 176 spørsmål


#Fuglekasser

trekryper

eg lurte på korlang tid trekryperen merker kassen som vi har lagd?????og kor lang tid brukar den på reiret sitt

F. (20.04.2007)

Svar:

Hei!
Trekryperen hekker omtrent på samme tid som meisene, så har du hengt ut kassen i passende skogtype i vinter, kan det godt hende du får den i kassa. Trekryperen trenger imidlertid ikke være enkel å få i kasse. Men desto artigere er det når man får klaff med den. Trekryperen bruker stort sett 4-9 dager på reirbyggingen.

Tore Reinsborg (23.04.2007)


#Økologi og atferd

stær

kor mange unger får ein stær??????

F. (20.04.2007)

Svar:

Hei!
Stæren får stort sett 5-6 unger pr. kull.

Tore Reinsborg (23.04.2007)


#Økologi og atferd

spettmeis

kor lang tid bruker spettmeisen på å lage reiret sitt??

F. (20.04.2007)

Svar:

Hei!
Det vil være stor variasjon i hvor lang tid spettmeisa bruker på å lage reir. I mindre hulrom kan det ta bare noen få dager, mens i større hulrom (f.eks uglekasser) kan det ta flere uker å ferdigstille reiret. I tillegg til selve reiret, bruker spettmeisa også mye tid på å mure igjen reirhullet til passende størrelse. Den vil da bruke mye tid på murearbeid i hull med stor diameter.

Tore Reinsborg (23.04.2007)


#Økologi og atferd

1

eg har ein stær heima som lager reir så er de litt usikker på å gå inni....kor mange dager tar det nor ein stær skal bygge reir

F. (20.04.2007)

Svar:

Hei!
Det vil variere en del hvor lang tid de forskjellige stær-parene bruker på reirbyggingen. I et italiensk studie, brukte stæren gjennomsnittlig 4,6 dager på jobben.

Tore Reinsborg (20.04.2007)


#Fuglekasser

fuglekassermål

hei kor kan eg finne mål til blåmeis........og kor tykk må vanlig vis må plankene til ein fuglekasse vere og kor brei det har eg altid lurt på siden eg elsker fugler

O. (19.04.2007)

Svar:

Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på blåmeis-kasser og andre kasser. Tykkelse på plankene til disse kassene er ikke nevnt i tabellene. Det holder med en tykkelse på 1-1,5 cm på plankene.

http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Tore Reinsborg (20.04.2007)


#Fuglekasser

blåmeis

kor kan eg finne mål til fuglekasse til blåmeis

F. (19.04.2007)

Svar:

Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på blåmeis-kasser og andre kasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Tore Reinsborg (20.04.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Tårnfalk

Hva er overgump?

W. (19.04.2007)

Svar:

Hei!
Overgumpen er det fjærkledte området mellom bakryggen og stjerten på fuglen.

Tore Reinsborg (20.04.2007)


#Økologi og atferd

Skadde ender

Hei!

Det er en flokk ender i nærheten av der vi bor. En av de har brukket en fot; den står rett ut, og hvis den beveger seg på bakken så hopper den såvidt fremover på en fot. Den greier å fly (i alle fall lavt), og den kan ligge på vannet (men vet ikke hvor godt den manuvrerer der). Hvordan odds har denne anda for å leve og leve uten mye smerte? Og hvordan vil den greie seg med handikappet på land, i lufta og i vann (føttene styrer vel endel uansett?). Bør noen tilkalles for avliving? - hvis ingen kan plukke den opp, rette opp skaden og få den tilbake igjen etter hvert?

En annen and mangler halve nebbet, og det som er igjen er "hakkete"/ujevnt i formen. Den ser ut til å greie seg noen lunde, og det vil den kanskje fortsette med. Vi er noen som mater endene. Sørger selvsagt for at disse 2 får, de må følges opp litt ekstra under matingen - hvis ikke kommer de ikke til for å få mat (blir "robbet" eller tør ikke stå på foran i køen).

Mvh
Anne Grete Henriksen

N.N (19.04.2007)

Svar:

Hei!
Fugler kan overleve med bare en fot i funksjon, så avlivning er antagelig ikke nødvendig.

Tore Reinsborg (20.04.2007)


#Ringmerker

ringmerke

hvordan får man av merke på en død fugl

D. (19.04.2007)

Svar:

Hei!
Ringmerkere bruker en spesialtang for å fjerne ringer, men slike har stort sett bare ringmerkere. Hvis ringen er av aluminium (mykt metall) kan den bendes ut ved hjelp av en spiss gjenstand, f.eks en syl. Hvis det er en stålring, må antagelig foten klippes av for å få av ringen. Gjenfunn av ringmerkede fugler er svært interessant, da slike funn vil kunne gi oss ny viten om bl.a. trekkveger og hvor gamle de kan bli. Ringen eller det avleste ringnummeret kan sendes sammen med et kort notat som viser funndato og funnsted (bør kunne tas ut fra et kart) til følgende adresse:
Stavanger museum, Zoologisk avd.,Musègt. 16, 4010 STAVANGER. Kontakt kan også oppnås ved å sende e-post til: olav.runde@stavanger.museum.no. I retur vil du da få et brev om hvor og når den er merket.

Tore Reinsborg (20.04.2007)


#Økologi og atferd

fugler dør ut..

jeg halder på med et skole prosjekt, og jeg skal finne ut hvorfor fugler dør ut.. og hva folka er ansvarlig for at de dør..!
hvet du hvorfor fugler dør ut?? kan du sei noeg grunner til det..? hva er det mennesker har gjot siden de dør ut.? hva kan vi gjøre for å ikkje drepe fulene.?
please svar meg:)

G.H. (19.04.2007)

Svar:

Hei!
Fuglearter har utviklet seg og utvikler seg i kontinuerlige prosesser over svært lang tid, og slike prosesser fører til at noen dør ut av naturlige årsaker (f.eks i konkurranse med andre arter om de samme næringskildene). I de siste hundre år har imidlertid mennesket ødelagt mange arters levesteder og således gjort at mange fuglearter er på utryddelsens rand. Også lovlig og senere ulovlig jakt har redusert bestandene av mange arter. Den beste måten mennesket kan bevare artsmangfoldet på, er å stoppe ødeleggelsen av de viktige leveområdene for fuglene (særlig regnskogene hvor de fleste artene lever). Et kunstig varmere klima, vil også kunne ramme flere arter. Reduksjon i utslipp av klimagasser vil således også være viktig. En tredje faktor, vil være å få stoppet ulovlig etterstrebelse og innførsel av en del arter.

Tore Reinsborg (20.04.2007)

««første 48 888 - 48 897 av 50 176 siste»»