Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 924 til 49 933 av totalt 50 053 spørsmål «forrige neste»
Forlatt (?) måkeunge
Hei!
Begynte på jobb i dag etter ferien. Fra vinduet mitt ser jeg ned på et lite tak hvor en liten måkeunge (aner ikke hva slags) spaserer rundt og roper på mamma'n sin. Hvordan vet jeg om den er forlatt (hvor lang tid lar måkemødre ungene sine være alene), og hvis den er det hva gjør jeg? Dette er i Skien forøvrig.
På forhånd takk!
R. (01.08.2005)
Svar:
Fugleforeldre lar sjelden ungene sine være uten tilsyn i mange timer. Hvis du ikke ser voksne måker i nærheten av denne ungen i løpet av en hel dag, er det mistenkelig. Det er likevel lite sannsynlig at ikke minst en av foreldrene skulle dukke opp (voksne måker blir jo av og til påkjørt, så en av foreldrene kan kanskje ha omkommet, men sannsynligheten for at begge forsvinner samtidig er heller liten). Generellt bør man la fugleunger være ute i naturen, selv om de kan se noe enslige og forlatte ut. Som regel dukker de voksne fuglene opp.
Roar Solheim (08.08.2005)
Flyvedyktig måke
Jeg lurer på hvordan en måkeunge ser ut når den er flyvedyktig? Må de være helt utvokst først? Har lest på denne siden at de er fra 30-40 dager gamle når de lærer å fly, men vi vet ikke hvor gammel måkeungen vi fant i hagen er. Den har bodd hos oss i 10 dager nå, og er omtrent like stor som en halv måke. Den har fortsatt en del dun, og på hodet har den små svarte prikker, sånn som et egg. Den spiser og drikker selv, når vi gir den mark og biller dreper den dem og spiser dem. Vingene begynner å se ganske velutviklet ut, de er stort sett dekket av fjær. Den flakser mye med vingene og hopper opp og ned, men den greier ikke å "lette" ennå. Må alle dun være borte før den lærer å fly? Eller tror du den snart er flyvedyktig? Jeg har ikke sett noen andre måker på den størrelsen som flyr..
J. (30.07.2005)
Svar:
Måkeunger er omtrent like store som sine foreldre når de begynner å fly, men fjærdrakten ser helt annerledes ut. Den er brungrå spraglete. De store vingefjærene skal være helt utvokst slik at du ikke ser blågrå hylser innerst på fjærene.
Roar Solheim (08.08.2005)
Tårnseilere
Vi har ett par tårnseilere på hytta. De kom midt i mai og var å se flere ganger om dagen. Nå, i slutten av juli må vi tro at de har unger, men tårnseilerene kommer øyensynlig på besøk bare om kvelden og flyr ut om morgenen. Vi lurer på om det er vanlig at ungene får mat bare en eller et par ganger om dagen.
O.K.L. (30.07.2005)
Svar:
Ja. Tårnseilerne er spesialtilpasset å jakte på "luftplankton", dvs svevende, små insekter. For å finne disse, kan de voksne svalene fly hundrevis av kilometer til værfrontene hvor insektene konsentreres. De samler en stor "ball" av insekter i strupen, og flyr så tilbake til ungene og forer dem. I dårlig vær kan tårnseilerungene faktisk gå i dvale mens de venter på at foreldrene skal vende tilbake med mat - nok en tilpasning til lang tid mellom hver foring.
Roar Solheim (08.08.2005)
Kan vi gi svalene et nytt hjem?
Vi har i mange år huset en del svalefamilier oppunder hustaket. Ungene fra kull nummer to er snart ute av redet og vi ønsker ikke å ha dem oppunder taket til neste år igjen. De er allikevel velkommen til gården, men hvordan kan vi huse dem til neste år? Er det mulig å bygge fuglekasser til svaler?
P. (29.07.2005)
Svar:
Svaret kommer an på hvilke svaleart du har. Trolig er det snakk om taksvaler. Det lar seg gjøre å lage egne reirplattinger for disse, som etterligner den type utspring som taksvalene ofte fester reiret på eller inntil. Men hvis slike alternative reirplasser henges opp, må nok også de gamle sperres med fluenetting i løpet av vinteren. Hvis ikke vil trolig svalene vende tilbake til sine tradisjonelle reirplasser.
Roar Solheim (08.08.2005)
unge tårnsvaler
hei jeg har havnet i en (knipe) jeg påstår overfor min svigerfar at : når en ung tårnsvale (tårnseiler) forlater reiret så vil ikke den lande før den er kjønsmoden og skal hekke. mener jeg så et program på tv der det ble påstått .
intil jeg har dette skriftlig , tror ikke han på meg . har sett i fugle bøker men ikke funnet noe svar .
har jeg hørt /sett feil på tv?
A.S. (29.07.2005)
Svar:
Nei, du har trolig helt rett. Tårnseileren er tilpasset et liv i lufta. Skal den lande, må den lande på en vertikal flate og henge etter de skarpe klørne (alle fire tær vender fremover). Tårnseileren kan ikke lande på bakken. En seiler som havner på bakken, klare nesten aldri å lette ved egen hjelp, og er dødsdømt. Hvorvidt tårnseilerne lander på fjellvegger eller hengende vegetasjon for å hvile i vinterkvarterene, er ukjent.
Roar Solheim (08.08.2005)
Oppførsel hos svaler
På låven er det mange svalereir, og utenfor låven ligger hundene, en voksen cocker spaniel og en bernervalp. Frem til slutten av juli er det rolig, men så begynner noen av svalene å stupe ned mot cockeren mens de skriker akkurat idet de passerer hundehodet. Berneren får være i fred. Denne "mobbingen" kan pågå i timevis. Hvorfor?
K. (01.08.2005)
Svar:
De aller fleste fugler mobber rovdyr eller rovfugler som de oppfatter som en trussel mot egg eller unger. Ofte blir mobbingen mer intens når fuglene har store eller flyvedyktige unger i reiret. Kanskje oppfatter svalene den lille hunden som et rovdyr, mens den mer klumpete berner-valpen kanskje gir inntrykk av noe annet? -en sau?
Man kan ikke gjøre annet enn å spekulere, men fuglene oppfatter tydeligvis hundene ulikt.Roar Solheim (08.08.2005)
Hønselus
Eg har fått "hønselus" på hønene mine og lurar på om lusa kan ha kome med skjære? Er "hønselus" ei lus som plar finnast på villfuglar?
C.B. (07.08.2005)
Svar:
Dette er ikke lett å svare på, for det er ikke klart hva slags dyr du omtaler som "hønselus". Høns kan ha både fjærmidd og blodmidd, men de kommer neppe fra ville fugler. Blodmiddene kan overleve i hønsehuset i flere måneder, så de kan smitte hønene selv om hønene skulle bli behandlet mot dem. Men tamhøns er ikke mitt spesialfelt, og du bør nok forsøke å kontakte landbrukskyndige folk her. Forsøk landbruksuniversitetet på Ås.
Roar Solheim (08.08.2005)
gråspurvalbino
Jeg var på kaien på Leirvik (Stord) i forrige uke. Der var en gråspurvflokk på 5, 6 fugler. Jeg la merke til en alldeles "skittenhvit" spurv i flokken. Jeg har aldri sett noe slikt før.En albinospurv. (Jeg la ikke merke til om øynene var røde.) Kan dere si noe om dette. En annen ting var at en av spurvene bare seg om, døende.
L. (19.07.2005)
Svar:
Det er ikke uvanlig at gråspurvunger får for lite eller for dårlig næring under oppveksten, og da kan de få for lite pigmenter i fjærdrakten. Den første fjærdrakten blir da lysere enn vanlig, eller nesten hvit. Dette skjer også ganske ofte med unger av skjære og kråke. Hvis disse fuglene overlever og finner tilstrekkelig med mat, får de normal fjærfarge ved neste fjærskifte.
Roar Solheim (08.08.2005)
Ornitolog
Hei jeg er veldig intressert i fugler å jeg lurer på hvordan man blir en ornitolog?
T.S. (03.08.2005)
Svar:
Betegnelsen "ornitolog" brukes gjerne på de som har fugler som hobby og interessefelt, og er ikke snevert begrenset til de som har fagutdannelse som ornitologer. Bruk kikkert og notatbok og skriv ned det du ser ute i naturen - da har du det beste grunnlaget for å bli en god ornitolog. Undersøk også om det finnes en lokal ornitologisk forening der du bor. Lykke til!
Roar Solheim (08.08.2005)
Caudatus i Bergen ?
Hei !
Like etter stormen "Inga" så jeg to småfugler som jeg aldri har sett før. Så etter i en fuglebok på biblioteket og fant ut at de heter Caudatus stjertmeis. Hvor vanlig er det å treffe på disse små ulldottene i Norge?
N.N (05.08.2005)
Svar:
Stjertmeisen er en vanlig fugl i Norge, men det er ikke alle steder at du ser den like ofte. Om høsten dukker de av og til opp på trekk/streif utenom sine vanlige områder. Stjertmeisene ferdes i små familiegrupper (foreldre pluss årets unger), og lager ganske mye lyd. De er utrolig trivelige å treffe på i skogen.
Roar Solheim (08.08.2005)