Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 48 657 til 48 666 av totalt 50 005 spørsmål


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Ukjent fugl

Så en fugl som lignet litt på Gråhegre i fjæra (Bodø), men når den lettet virket vingene mer spisse (gråhegre har vel brede vinger hele veien) i formen ytterst. Den virket jevnstor med gråhegre også.
Senere i samme området fløy 2 stk over hodet på meg. Og disse hadde også samme litt spisse formen på vingene. Ellers lignet de på gråhegre: lang hals, ganske stort vingespenn og lange ben eller lang stjert (vanskelig å se undenfra) som stakk ut bak når de fløy.
Hvilken fugl kan det ha vært? Mener det ikke var gråhegre, og synes den ikke lignet på trane heller, men er ikke helt sikker.

Y. (02.05.2007)

Svar:

Hei!
Det er nok mest sannsynlig en gråhegre du har sett, og vinkelen du så den fra kan ha gjort at den så litt anderledes ut enn normalt. Traner oppholder seg normalt ikke i fjæra, så det er neppe trane du har sett.

Tore Reinsborg (03.05.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

hei

vet du en side med fugleegg på

E. (02.05.2007)

Svar:

Hei!
Vi har ikke lykkes i å finne noen internettsider som er spesialisert på fugleegg. Det finnes et engelsk bokverk som omhandler egg: "Bird, Nests, Eggs and Nestling of Britian & Europe". Collins Field Guide
Harrison & Castell, Collins
Dette bokverket kan kjøpes på dette nettstedet:

http://www.naturogfritid.no/

Tore Reinsborg (03.05.2007)


#Økologi og atferd

spørsmål

hvordan er pilfinks egg og rede

E. (02.05.2007)

Svar:

Hei!
Reiret til pilfinken består av halm og strå og er rikelig foret med fjær, og plasseres som regel i en eller annen form for hulrom, f.eks fuglekasser. Av og til kan reiret bygges fritt i et tre og er da alltid overdekket med inngang på siden. Også reir i hulrom blir ofte forsynt med et slags tak. Eggene er gråhvit og tett bestrødd med brunsvarte flekker.

Tore Reinsborg (03.05.2007)


#Økologi og atferd

Grågås/Ringtrost

Ka har skjedd med bestanden av grågås dei siste 5 åra ?? Når eg vaks opp på 80-90 tallet var grågåsa ein sjelden hekkegjest her på øyane utanfor Bergen. No er det ikkje uvanleg å telja 70 gåser som ligger i enklete reservat ! Ka betydning kan dette ha for andre fuglar som nyttar reservatet ?? Har ein mistanke om at grågåsa skviser ut andre fuglar .

Observerte ei ringtrost igår, det merkelege var at gråtrosta var svært aggressiv mot den, skulle tru det var ei kråke !! Har aldri sett traster oppføre seg slik mot kvarandre før ??

B.S. (02.05.2007)

Svar:

Hei!
Det har vært en kraftig bestandsøkning av grågås de siste årene, ikke bare på Vestlandet, men også videre nordover. Det kan godt hende den vil fortrenge noen arter pga konkurranse, men dette vil tida vise. Det er ikke uvanlig at nærstående arter kan vise aggressivitet mot hverandre, og troster vil ikke være noe unntak.

Tore Reinsborg (02.05.2007)


#Økologi og atferd

Hakkespett

Hva er livretten til Hakkespetten?
Hvor gamle kan de bli?
Hvor mange arter finnes det i Norge?
Hvilke trer hakker de i?
Hvor lenge holder de med kjæresten?

E.F.A. (02.05.2007)

Svar:

Hei!
Spettefuglene kan ta forskjellig type føde, og attraktiv kost for dem er bl.a. maur, treborende insekter og larver av disse. De kan også ta mye bladlus i sommerhalvåret, særlig dvergspetten. Svartspetten tar mye stokkmaur som den finner dypt inne i stammen på trær. Om vinteren spiser flaggspetten mye konglefrø, mens tretåspetten kan hakke rekker av hull på granstammer for å få tak i sevje. Spettene kan bli over 10 år gamle, men mange dør nok før de når den alderen. I Norge hekker svartspett, grønnspett, gråspett, hvitryggspett, flaggspett, tretåspett og dvergspett. I tillegg kommer vendehalsen som er en litt atypisk spettefugl, da den ikke hakker ut reirhull selv. De kan nok hakke i mange typer trær, men som reirtre er for mange av artene osp favorittre. Tretåspetten hakker imidlertid for det meste ut reiret sitt i gran. Paret vil holde sammen fra tidlig på våren til ungene blir selvstendige utpå sommeren. Samme par kan også hekke sammen flere år på rad.

Tore Reinsborg (02.05.2007)


#Økologi og atferd

Toppdykker

Jeg lurer på hvor lenge kan en toppdykker holde seg under vann? Erdenen truet fugleart?

G. (01.05.2007)

Svar:

Hei!
Hvert dykk varer som regel under 30 sekunder. I et studie var gjennomsnittet for hvert dykk 24 sekunder, og maksimal dykketid 56 sekunder. Toppdykkeren er ikke en sterkt truet art i Europa, men det har vært en bestandsnedgang de siste årene i våre naboland Sverige og Finnland.

Tore Reinsborg (02.05.2007)


#Økologi og atferd

Gråhegrekoloni

Hvor ligger Rogalands største gråhegrekoloni, og hvor mange gråhegrer finnes det der??????????????????????????????????????

S. (01.05.2007)

Svar:

Hei!
Det finnes mange gråhegre-kolonier i Rogaland, ved siste telling 50-60 kolonier, men hvilken av dem som er størst vet vi ikke.

Tore Reinsborg (02.05.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Fuglearter på ei øy

Hei. Jeg bor i Nord-Trønderlag, vikna kommune, Rørvik. Jeg har et sommersted på ei øy som heter Vågøya. Der er det et fantastisk dyreliv. Rådyr er vanlig på Vågøya. De 2 siste årene er det kommet elg og rev. Før reven komm var det ekstremt mye fugleliv. Det var blant annet Vipe, Rødvingetrost og Heilo. Fuglebestanden på øya er synket for mye syns jeg. Ellers er Rypene, Orrhanene(og hønene), Storspove, Duer, Stær, Skjære, Kråke, Gjøk, Ørn, Måke, Kjeld, Ærfugl, Gås, Linerle, Hegre, Skarv, og sist men ikke minst Uglene. En av Uglene er grå over hele seg. Den mørke ugla kan muligens moder natur tatt tilbake.

Men det er noen fuglearter jeg ikke greier å finne ut hva slags fuglearter det er.

Vi har en fugl vi kaller Mækkagauken som varsler om regn, men har aldri sett den. Hordan ser Mækkaguken ut?

Jeg har sett en liten fugl som ligner på spurv. Den var/er kastanjebrun på oversiden brunspettet på brystet, svart på vinger,stjert og hode. Hvilken fugleart er det?

Kan det finnes Toppdykker i nord-trøndelag? Jeg er temmelig sikker på at det var en Toppdykker jeg så, selv om det ikke står i fugleboka jeg har.

vennlig hilsen Lena Marvold, vågøyhavn, 7900 Rørvik

L.M. (01.05.2007)

Svar:

Hei!
Det du kaller mækkagauk er trolig mekregauk som igjen er det samme som enkeltbekkasin. På nettstedet under kan du se et bilde av denne svært langnebbete vadefuglen:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=389

Det er værre å si noe sikkert om hvilken "spurv" du har sett, men du kan se på nettstedet under og se om sivspurv kan være arten du har sett:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=514

Toppdykkeren finnes i Nord-Trøndelag, men det er helst fra senhøsten, gjennom vinteren og litt utpå våren. Pr i dag vet vi ikke om noen hekkende toppdykker-par i fylket. Du kan se bilde av toppdykker på nettstedet under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1069

Tore Reinsborg (02.05.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

hjælp

jeg har haft en fugl ude i min have det ligner en spurvehøg men ved ikke om det er den jeg har et billede men det er ikke så tydeligt er der en man kan sende det til som ved noget om de fugle

A. (01.05.2007)

Svar:

Hei!
Du kan sende bilde av fuglen til adressen under, så skal vi prøve å hjelpe deg med identifiseringen:
fuglevennen@birdlife.no

Tore Reinsborg (02.05.2007)


#Økologi og atferd

Skjærer

Vi har et skjærepar i et tre rett oppe i gaten.....hvor lenge holder et par sammen og hvor gamle blir de? Og fortell gjerne mer om de....

N.N (30.04.2007)

Svar:

Hei!
Et skjære-par kan holde sammen livet ut, og i Norge er høyste registrerte alder på skjære 14 år og 11 måneder. Høyeste registrerte alder i det øvrige Europa er 15 år og 1 måned. Du kan lese mer om skjæra på nettstedene under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=164
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=216

Tore Reinsborg (02.05.2007)

««første 48 657 - 48 666 av 50 005 siste»»