Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 646 til 48 655 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
hei
kan du si meg noen fugle sider dyr sider fisk sider hval sider dinosaur sider insekt sider på internett
E. (07.05.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under kan du finne informasjon, samt aktiviteter knyttet til mange typer planter og dyr:
http://www.miljolare.no/tema/planterogdyr/
Du kan også finne mye informasjon ved å skrive "fisk", "hval" og "insekt" i skrivefeltet på nettstedet under:
http://www.google.no/Tore Reinsborg (08.05.2007)
Stokkand
Hva spiser en stokkand?
H. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Stokkanda har en sterkt sammensatt spiseseddel. Den spiser bl.a. unge vannplanter, frø, bær, insekter, snegler, ormer m.m. Stokkand-kyllingene spiser overveiende insekter.Tore Reinsborg (08.05.2007)
Hannens fjærdrakt
Hvorfor er de fleste hannfugler penere i fjærdrakten enn hunnene?
W.B. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Hos de fleste fugleartene er det hannene som konkurrerer om hunnene. Dette kan de gjøre på flere måter, bl.a. ved å utvikle en praktdrakt som hunnene velger make ut fra. Det vil som en følge av at hunnene prefererer fine praktdrakter (f.eks. fargerike drakter) være fordelaktig for hannene å få utviklet en fin praktdrakt. Graden av "finhet" i drakten hos hannen kan fortelle hunnen at han har gode gener, og følgelig blir valgt/ikke valgt som make. Dette kan også være et ærlig signal fra hannen, da det kan være kostbart å bære en "fin" drakt. Store ornamenter og skarpe farger kan gjøre hannen mer utsatt for forskjellige typer farer (blir f.eks lettere oppdaget av en predator).Tore Reinsborg (08.05.2007)
Uglekasse plassering
Hei,
Vi bor i Andebu i Vestfold og har laget 3 uglekasser - 2 til kattugle og en til perleugle. Lurer på et par ting:
Perleuglekassen er plassert i 5 meters høyde i et lite skogholt i kulturlandskap. Kattuglekassene i samme høyde i eiketrær med kort avstand til bartrær i skogkant mot jorder. Høres dette ok ut?
Hva slags muligheter vi har for å få besøk i disse i løpet av et år?
F.H. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Det virker som dere har plassert kattuglekassene på et lovende sted. Når det gjelder plasseringen av perleugle-kassene, kan dere med fordel plassere de i mer sammenhengende barskogsområder, gjerne på en myrholme. Men det skader ikke å vente et år, da det ikke kan utelukkes at dere kan få perleugle i kassen der dere har hengt den nå. Perleugla jakter i skog, så det bør være mer skog enn kulturlandskap hvor dere har hengt den.Tore Reinsborg (08.05.2007)
Måkereir på taket
De siste årene har et måkepar laget reir på oversiden av en luftepipe på taket.Det er lav høyde på huset så de skaper store problemer. Hva kan jeg gjøre slik at de ikke lager reir der neste år ? Et råd jeg har fått var å sette opp en ståltråd fra den ene enden av mønet til den andre gjenneom toppen av pipa . Men det virket ikke. Andre gode råd ????
B.B. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du vil sikre deg at måkene ikke hekker på angitt sted, må du nok fysisk avsperre reirplassen slik at fuglene ikke kommer til. Skrånende hønsenetting over toppen på pipa kan være et alternativ. Denne kan da fjernes utpå sommeren når hekkesesongen er over.Tore Reinsborg (08.05.2007)
fugle egg
kas fugl leg kvite egg med rød rosa priker på og veldig små
eg
N.N (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du har sett egg(ene) i ei fuglekasse, er det nok et meise-egg. Mest sannsynlig kjøttmeis eller blåmeis. Forøvrig er det flere andre arter som ikke hekker i fuglekasser som kan ha lignende fargesammensetning på eggene.Tore Reinsborg (08.05.2007)
ruging
hvor lenge om gangen kan et rugende fuglepar være borte fra eggene, før de ikke lar seg klekke?
E. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Når det gjelder hvor lenge eggene kan ligge uten varme fra foreldrene, så kommer det an på flere faktorer. Utetemperaturen er avgjørende. Er det kaldt vil eggene kjøles ned hurtigere, og kan i verste fall dø. Mange fugler begynner ikke å ruge før hele kullet er ferdiglagt. Ved rugestart begynner egget (embryo) å utvikle seg. Da er det viktig at den interne temperaturen i eggene holdes jevn for at alt skal ligge til rette for at den kommende fugleungen skal bli sterk og frisk ved klekking. Normalt ligger denne temperaturen på 37-38 grader celsius hos norske fugler.Tore Reinsborg (08.05.2007)
Træna 29 april 2007
Var på Træna i slutten av april, og hørte en fugl som plystret en lang sammenhengende plystrelyd (synkende tone). Kunne ikke høre at den laget andre lyder.
Jeg fikk ikke sett fuggelen, og lurer fælt på hvilken art det kan ha vært. Den oppholdt seg nedenfor fjellene på øya Sanna (Træna)
O.J. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Tida på året, sted og at fuglen hadde plystre-lyder kan tyde på at du har hørt en syngende ringtrost. Den hekker gjerne i bratt og urete terreng. På nettstedet under kan du finne en kort sekvens av ringtrost-sang ved å klikke på artsnavnet:
http://www.fuglar.no/galleri/lyder.phpTore Reinsborg (07.05.2007)
hønsehauk
kan hønsehauken lage forskjelige lyder
S. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Hønsehauken har forskjellige typer lyder, men utenfor hekkeområdet vil den forholde seg taus. I hekkeområdet kan man høre spesifikke kontaktlyder, parringslyder, tiggelyder og varsellyder.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Hakkespett
Etter en liten diskusjon trenger svar på om hakkespetten fester kongler i hullet den hakker ut i treet når den spiser, for at kongla skal bli stødigere når den spiser???
Noen mener det er for å hakke ut for reir???
H. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er vanlig at flaggspetten bruker forskjellige sprekker og hull i trær og stolper til å feste kongler i. Dette gjør den nok for at det skal bli lettere å få tak i de små frøene innenfor kongleskjellene. Det kan etterhvert hope seg opp store dunger av uthakkede kongler under slike trær/stolper, og slike plasser blir gjerne kalt spettesmie. Av spettene er det bare flaggspetten som spiser konglefrø. Den bruker nok andre trær til å lage reirhull i.Tore Reinsborg (07.05.2007)