Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 617 til 48 626 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Sjelden fugl av typen due
Jeg så idag en fugl som har samme form og størrelse som en due, fjørdrakten er i sort og hvitt i grove trekk, som en spekkhogger. Fuglen fløy som en svale, og lagde lyd med flaggringen, minner om helikopter.
N.N (12.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er godt mulig du har sett en bydue, da disse kan opptre i mange fargevarianter.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Kvinender om vinteren
hva er forskjellen til kvinendenes bygningstrekk versus en vipe?
S. (12.05.2007)
Svar:
Hei!
Kvinanda og vipas bygningstrekk er meget forskjellig. Kvinanda er tilpasset et liv i vann, og har føtter tilpasset svømming. Videre er nebbet tilpasset til å ta vannlevende dyr under vann. Vipa dykker ikke og har føtter tilpasset et liv på landjorda. Videre har den et nebb som er tilpasset å plukke næringen fra landjorda.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Kvinender om vinteren
Hva er det som gjør at fugler skifter fargedrakt om vinteren? Når skifter kvinandhannen fjærene, og hvorfor ser den nesten akkurat lik ut som hunnen? Kunne den ikke skiftet farge til å bli hvit som en due. ville ikke det vært hensiktsmessig?
N.N (12.05.2007)
Svar:
Hei!
Kvinanda myter om sommeren og tidlig på høsten, og vil da i en periode miste flygeevnen. Hannen vil i denne perioden være nokså lik hunnen, og drakten blir kalt for eklipsedrakt. Når de igjen kan fly, myter de kroppsfjærene enda en gang og får tilbake den såkalte praktdrakten. Det at de får et hunnlikt utseende når de har mistet flygeevnen er nok en stor fordel i og med at de lettere kan stikke seg bort ved å ha bedre kamuflert drakt. Risikoen ved å ha en flott praktdrakt og samtidig ikke kan fly, vil trolig bli for risikabelt med hensyn på å bli tatt av f.eks. en rovfugl.Tore Reinsborg (14.05.2007)
måker
når hekker småmåsen og stormåsen i lofoten
W.H. (12.05.2007)
Svar:
Hei!
Småmåsen, eller fiskemåken som den heter offisielt og stormåsen (svartbak offisielt) hekker omtrent til samme tid. Begge legger eggene i Nord-Norge i overgangen mai-juni.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Spørsmål ang. knoppsvaner
HVORFOR BYTER DE PÅ OG HOLDE VAKT
K. (11.05.2007)
Svar:
Hei!
Hos knoppsvanen ruger både hannen og hunnen, men mest hunnen. Det ene kjønnet ruger, mens det andre holder vakt og spiser. Ved at de skifter på, vil både hannen og hunnen kunne ta til seg næring.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Bästa fågelskådningsplatserna i Tromsö?
Hej! Jag är en svensk tjej som ska besöka Tromsö i slutet av maj. Vilka är de bästa ställena att skåda fågel i Tromsö om man inte har båt och var kan jag hitta en artlista för området?
C. (11.05.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under, vil du finne informasjon om fuglelokaliteter i Troms fylke. Her er også en del navn med e-post/tlf-nr som kan kontaktes for mer detaljisk informasjon.
http://www.birdlife-troms.no/fuglelokaliteter-i-fylketTore Reinsborg (14.05.2007)
Blåmeis
Hvordan beveger blåmeisen seg på bakken er det som Kjøttmeisen at den hopper fremover eller går den som feks linerla?
I. (11.05.2007)
Svar:
Hei!
Blåmeisa vil nok oppføre seg som kjøttmeisa, ved at den hopper på bakken. Det er førøvrig sjeldent at den oppholder den seg på bakken.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Avstand mellom fuglekasser
Hei.
Jeg har 6 fuglekasser spredt omkring på ca ett mål jord. To av fuglekassene er i en avstand av ca 6-8 m fra hverandre, hvor det hvert år bare blir bygd i den ene av dem. Har dette noe med avstanden mellom dem å gjøre? Finnes det en ideel grense for hvor tett fuglekasser bør stå, med tanke på at det kan bli knapt om mat?
N.N (13.05.2007)
Svar:
Ja - de fleste hullrugende småfugler er territorielle. Det vil si at de forsvarer et hekke- og jaktområde hvor de jager vekk artsfrender. Men fugler av andre arter kan hekke i kasser bare noen få meter unna. For å få f. eks. kjøttmeis i to nabokasser, så bør de nok stå minst 10-15 meter fra hverandre (selv om de i enkelte tilfeller kan hekke nærmere).
Roar Solheim (13.05.2007)
flaggspett
gjør det nokke om ein fuglekasse henger litt skeivt????
R. (11.05.2007)
Svar:
Nei - det betyr vanligvis lite for fuglene. De fleste artene som bruker fuglekasser er tilpasset å hekke i hule trær, og der kan hull og inngang være alt annet enn lodd- og vannrette lik en firkantet fuglekasse. Det viktige er at fuglekassen er vanntett og at den kan renses hvert år. Dette gjøres best ved at taket kan åpnes. Kast ut gamle reirmaterialer om vinteren, da er det plass til nye fugler og et nytt rede til våren.
Roar Solheim (13.05.2007)
nytte av fugler
Jeg lurer på hvilken nytte har vi mennesker av fugler? Har det noe med å gjøre med bærekraftig utvikling?
J. (13.05.2007)
Svar:
Du kan like gjerne snu spørsmålet og spørre hvilken nytte fuglene har av oss mennesker? Fugler, mennesker, insekter og planter - alle levende organismer, har utviklet seg fordi det finnes ressurser de kan utnytte. Vi har lært oss å utnytte fuglene, bl. a. tar vi egg fra høner som mat, og vi oppdretter hønsefugler og andefugler som kjøttmat. Foruten denne direkte matnytten er det mange fugler som spiser insektarter som vi mennesker ikke ønsker for mange av (f. eks. insekter som spiser våre matplanter). Og det viktigste er kanskje at fuglene betyr viktige opplevelser for de fleste mennesker!
Roar Solheim (13.05.2007)