Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 591 til 48 600 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
egg
eg var å såg i eine kjøttmeiskassen(d 32mm) i dag. der var det eit rede av gras og blader. det var eit egg, fargen på egget var net lik eit stæregg(blåt). kva fugl kan det vere som bur i denne kassen? :-)
N. (15.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er antagelig svart hvit fluesnapper som har tatt i bruk kassen din. Rødstjerten har også lignende egg, men dens reir består ofte av litt mose i tillegg til strå. Videre er det typisk at den svart hvite fluesnapperen drar inn noen tørre blader.Tore Reinsborg (15.05.2007)
keiserpingvin
hvor mange keiserpingviner finnes det? jeg har lett overalt og jeg håper dukan svare!
N.N (15.05.2007)
Svar:
Hei!
Totalpopulasjonen av keiserpingvin i verden er estimert til 135000-175000 par.Tore Reinsborg (15.05.2007)
Kjøttmeisens kasser og egg
Hei. vi har satt opp 16 fuglekasser og har fått reir i mange av dem. Vi satset på kasser som skulle passe til kjøttmeisen, og det er også for det meste denne som er i kassene. det varierer veldig med antall egg, vi har fra ett egg til åtte egg i kassene. Hva er det som er det mest vanlige antallet hos kjøttmeisen, og hvorfor varierer det så mye? vi har spikret sammen to og to kasser, og har ulike farger på disse to, da vi ville se om kjøttmeisen foretrakk knall rød eller naturfarget kasse. Det som var litt uventet var at vi flere steder har fått kjøttmeis i begge kassene. Er det ikke slik at fuglene har hvert sitt område som de regjerer over? vi opplevde også i en kasse at det var fugl inni, som selvsagt ble veldig skremt når vi åpnet, og fløy bort. her lå det ett egg. neste uke lå det fortsatt ett egg i kassen, men det var godt tildekket av dun. en uke etter der igjen lå det 8 egg i kassen. kan det ha vært at den første fuglen ble skremt vekk, og at en annen fugl da har tatt over reiret?
G. (14.05.2007)
Svar:
Hei!
Kjøttmeisa legger i sitt første kull gjennomsnittlig ca 10 egg. Antallet som hver kjøttmeis legger varierer, og dette kan komme av faktorer som alder, kondisjon og ytre faktorer som næringstilgang etc. Det var spesielt med hekkende kjøttmeis i to kasser spikret sammen. Kjøttmeisa er territoriell, og to par vil normalt sett ikke hekke så tett innpå hverandre. I fugleverdenen forekommer det at en hann kan ha to hunner, så en skal ikke se bort fra at en hann har en hunn i hver sin kasse. Det har trolig hendt at to hunner har lagt egg i samme reir også, da ett reir ble funnet med 9 sterkt rugete egg og 8 nylagte egg. Det kan også hende at paret har startet med reirbygging i den ene av de to kassene, for så senere å ha skiftet kasse. Kjøttmeisa legger ett egg hver morgen, så det er trolig at den første hunnen har gitt opp, og så blitt etterfulgt av en ny hunn/evt. nytt par.Tore Reinsborg (15.05.2007)
uggla ?
kan ni artbestämma en fågel om jag mailar över en bild ?
B.N. (14.05.2007)
Svar:
Hei!
Vi skal forsøke å artsbestemme fuglen. Bare send bilde(r) til følgende adresse: fuglevennen@birdlife.noTore Reinsborg (15.05.2007)
Reiret til ringdua
Hvor er det rindua lager reiret sitt? i hvilket lanskap å osen ser reiret ut???
A.E. (14.05.2007)
Svar:
Hei!
Ringdua lgger ofte reiret sitt i et grantre, men den kan også bruke løvtrær med tett grensetting. Ringdua kan hekke i rene barskoger, blandingsskoger, samt hager og parker. Reiret er bare en grunn plattform bestående av kvist, ofte tørre grankvister.Tore Reinsborg (15.05.2007)
Fuglekasser - plassering på gren
Hei,
Ved opphenging av fuglekasser leser jeg at det kan være lurt å la fuglekassen hvile på en gren. Gjelder dette spesielt de "større" kassene (som ande/uglekasser), og skal man da skjære av grenen? Virker som forskjellige sier forskjellige ting her...
.. (14.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er nok lurest å henge kassen slik at det ikke er en utstikkende gren under kassen. Dette fordi at denne grena kan brukes av rovdyr (f.eks katter) til å komme nærmere utflygingshullet. Det kan godt være en liten grenstubb som kassen hviler på så lenge denne ikke stikker fram under kassen.Tore Reinsborg (15.05.2007)
Skjære
Kan skjæra ha flyvedyktige unger tidlig i mai?
M. (14.05.2007)
Svar:
Hei!
Skjæra kan nok ha unger i reiret tidlig i mai enkelte steder, men de er nok ikke flygedyktige så tidlig på året.Tore Reinsborg (15.05.2007)
Trosten
Hvor gammel kan en trost bli?
Når er parrings tidene til trosten?
M. (14.05.2007)
Svar:
Hei!
Den eldste registrerte "stortrosten" som er ringmerket i Norge, er en gråtrost som var 12 år og 10 måneder ved gjenfunnstidspunktet.Den eldste "stortrost" registrert i Europa var en svarttrost som var 20 år og 3 måneder ved gjenfunnstidspunktet. Svarttrosten er tidligst ute med hekkingen, og kan parre seg/ legge egg i midten av april. De andre trosteartene legger eggene som regel i starten av mai.Tore Reinsborg (15.05.2007)
Fugl og fjær
Har fuglens fjær noen sammenheng med å skape flyvemuligheter til fuglen? I såfall hvilke?
M.M. (13.05.2007)
Svar:
Hei!
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.Tore Reinsborg (15.05.2007)
Stokkand
hva slags frø spiser stokkanda?
Liker stokkanda veldig godt brød?
H.P. (13.05.2007)
Svar:
Hei!
Stokkanda kan spise mange typer frø, og da særlig forskjellige gressfrø, samt spillkorn på stubbåkre. Den kan også spise mye granfrø som ligger strødd utover tjern og elver. Stokkanda spiser brød, og enkelte blir så tamme at man kan fôre de fra handa.Tore Reinsborg (14.05.2007)