Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 49 917 til 49 926 av totalt 50 067 spørsmål


Fugler

Etter hvert har en havørn blitt mer og mer vanlig? og kan en havørn ha flydd forbi åmli i aust-agder?

K. (30.08.2005)

Svar:

Det er nok ikke umulig at en havørn kan streife innom Åmli, men det er viktig å utelukke kongeørna fullstendig, da den finnes hist og her i dette området.

Frode Falkenberg (31.08.2005)


Havhest

Jag är en svensk seglare, som seglar en hel del på norska vestlandet och undrar var namnet Havhest kommer ifrån, kan ju inte gärna syfta på däggdjuret hest.

R.R. (31.08.2005)

Svar:

Navnet kommer nok fra pattedyret hest, og utgangspunktet er havhestens låt som sammenlignes med en kneggende hest, altså den låten havhesten har spesielt i hekketid og på hekkeplass.

Interessant nok har dialektnavnet på Sunnmøre (bl.a. fugleøya Runde) KJALK (evt. bokstavert TJALK) utgangspunkt i lyden, som lydetterlignende eller onomatopoietikon på fagtermen. Da er det lyden som havhesten ytrer når den spytter olje i selvforsvar som ligger til grunn.

Alv Ottar Folkestad (31.08.2005)


Kalde vinternetter

Hele fjor høst og sist vinter ble jeg etter mørkets frembrudd hjemsøkt av merkelige skrikelyder som bare fortsatte hele natten utenfor soveromsvinduet. Det ble etterhvert mange artige teorier om hva det kunne dreie seg om. Alt fra grevlinger til rev og oter. Men jeg innså raskt at ingen av alternativene kunne være gyldige. Etter å ha lyttet til Naturvernforbundets fuglelyd-cd (anbefales)gikk det opp for meg. Skrikene og "ulydene" tilhørte et par kattugler i paringslek. De holdt meg våken og spekulerende mang en nattetime! Men er det vanlig at disse uglene holder det gående med kurtise hele vinterhalvåret? Ikke etter det jeg forstod ut ifra fuglebøker ihvertfall...

K.B. (30.08.2005)

Svar:

Kattugla kan begynne å legge egg allerede i januar, så territoriehevding og kurtise (noe som innebærer lydytringer) skjer gjennom hele vinteren.

Frode Falkenberg (30.08.2005)


Gjøk

Vi har hatt en gjøk hos oss i 4 uker nå. Den fikk halefjærene bitt av, av en katt. Klarer den og fly da? Får den nye halefjær etterhvert? Er de noe sted vi kan levere den i Østfold/Oslo? Vi har gitt den kjøttdeig, er det nok?

A. (30.08.2005)

Svar:

Den vil klare å fly, men ha litt styreproblemer fram til stjerten har vokst ut. Stjerten vil vokse ut i løpet av relativt kort tid om den får den næringen den trenger (i naturen). Det er helt sikkert best å slippe den fri med en gang. Gjøken er en tidlig trekkfugl, som forsvinner fra landet i august og tidlig september. Slike skadde gjøker vil nok henge igjen litt lengre, uten at det nødvendigvis innebærer store problemer for den.

Frode Falkenberg (30.08.2005)


Gal gauk

I vår hadde vi en merkverdig gjest i hagen og på tunet. En svært nærgående gjøk satt i trær og på stolper og ropte "KOKOOO" av all sin kraft nesten døgnet rundt. Og sammen med en svært aktiv spett på laget skapte de en livlig og trivelig atmosfære på bruket. Når man beveget seg rundt huset kunne en av de to "bråkmakerne" plutselig sette ut fra en gren eller tretopp og forflytte seg noen meter for å unngå for nær kontakt. Gjøken holdt til hos oss i en periode på ca.tre uker og gav oss flere gode anledninger til å studere den nøye både med og uten kikkert, og både stillesittende og syngende! En flott fugl, får man si. Og ikke minst en fin opplevelse! Er dette en vanlig situasjon eller hur?

K.B. (30.08.2005)

Svar:

Gjøken er ikke særlig godt likt av andre fugler, av forståelige grunner. Til tross for at den ikke "parasitterer" hakkespettreir, kan nok spetten reagere på gjøkens tilstedeværelse uansett. Den er jo ganske lik en rovfugl, og fuglene varsler hverandre om potensielle farer. Hagen din er tydeligvis både territoriet til gjøken og spetten, noe som skapte konflikt. Den avvikende lyden du hørte fra gjøken kan være varsellyden dens.

Frode Falkenberg (30.08.2005)


oskar

hatt en skjære hos meg i åtte uker.lurer på når den flyr ut i det fri.har dem godt syn og hørsel.bor i fjerde etg.den har flydd ut et par ganger.ser ikke ut som den har helt kontroll. en gang gjemte den seg under en trailer men jeg fikk den ut igjen gudsjelov.den er så nydelig.carina

C. (26.08.2005)

Svar:

Du bør la fuglen få friheten så snart som mulig. Jo lenger du holder den inne, jo værre vil det bli for den å tilpasse seg sine naturlige omgivelser.

Frode Falkenberg (29.08.2005)


Knoppsvaner

Jeg har nettopp kjøpt meg 4 knoppsvane-unger. De er nå snart 12 uker gamle.
2 av svanene har en "kul", som er hverken hard eller myk, på undersiden av nebbet, helt inne mot halsen/fjærene.
Skal de se sånn ut? (Kjønnsforskjell?)
Eller er det en defekt eller skade tro?

Hvor kan jeg finne mer informasjon om knoppsvaner?

S. (29.08.2005)

Svar:

Fugler i fangenskap kan pådra seg skavanker av ymse slag som gjerne ikke forekommer i naturen. Jeg kjenner ikke til det du beskriver, og anbefaler deg å ta kontakt med en veterinær.

Frode Falkenberg (29.08.2005)


Struts

1 Selv om strutsen ikke kan fly,er det en fugl. Hva er det som likevell gjør den til en fugl?

S..S.S. (25.08.2005)

Svar:

Det finnes mange fuglearter som ikke kan å fly. For en del hundre år tilbake var det mange hundre ikke flygedyktige arter på Stillehavsøyene. De fleste av disse forsvant i takt med at menneskene inntok øyene. Ser man bort fra at strutsen ikke kan fly, så har den andre karakteristika som fugler skal ha: nebb, hule bein, fjær, legger egg m.m.

Frode Falkenberg (26.08.2005)


Lappfiskand ?????

Hei. Jeg observerte 15 ender i Aremarksjøen (Halden) i går. 15 stykk. Farge: Rødbrunt hode, tror noe rødt på nebbet, grå melert kropp. De jaget fisk i flokk. Hele flokken jaget fisk inn i bukter. Den siste delen svømte de så vidt under overfalten og brukte både vinger og ben til fremdrift. I innledningen av jakten svømte de med bare hode under vann. Når de ligger som beskrevet i siste setning, kan det synes som om de har en liten "topp" på hodet, men den vender ut fra hode, skrått nedover mot ryggen. Er overrasket over observasjonen, for jeg trodde ender spiste planter og ikke fisk. Håper på et svar.

M.R. (22.08.2005)

Svar:

Det høres mer sannsynlig ut at du har sett en flokk med sil- eller laksender. Begge to er er fiskespisende fugler som ofte er i flokker når de leter etter mat. Hunnfugler eller ungfugler passer til din beskrivelse. Lappfiskanda er en sjelden hekkefugl i Norge, med en utbredelse som stort sett er begrenset til de østre delene av Finnmark.

Frode Falkenberg (22.08.2005)


Skjære

En venn var nylig vitne til at noen skjærer "mobbet" en mindre skjære som var skadet. Hvorfor skjer dette?

J. (19.08.2005)

Svar:

Det er ikke uvanlig at svakere individer blir mobbet. Årsaken er trolig at de "friskere" individene vil utestenge andre individer fra tilgjengelige ressurser (territorier, næring etc.).

Frode Falkenberg (22.08.2005)

««første 49 917 - 49 926 av 50 067 siste»»