Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 49 902 til 49 911 av totalt 50 059 spørsmål


Fugler ved næringsrike innsjøer

Hei
Hva slags fugler lever ved næringsrike innsjgøer?
P.F.T

E. (04.09.2005)

Svar:

Det finnes veldig mange fuglearter som trives ved næringsrike innsjøer. Gressender, bladhøns og dykkere er tre eksempelgrupper.

Frode Falkenberg (07.09.2005)


Fugler

kva slags fuglar er det som ikkje kan fly i tilleg til strusen? kan du nemne minst 2-3 fugleartar..

K. (05.09.2005)

Svar:

Det finnes mange fuglearter som ikke kan fly. Blant annet alle pingvinene, kasuarer, endel rikser, kivi m.m.

Frode Falkenberg (06.09.2005)


Utseende på stokkender i ulike land.

Jeg lurer på om stokkendene i Østerrike og Norge ser like ut? Tok bilde av en hann i Wien i vår, lurer på om den er lik den norske?Jeg har bildet lagret på dataen om du vil se på det. På forhånd tusen takk for hjelpen!

M.H. (03.09.2005)

Svar:

Stokkendene i Europa er av samme underart, og skal ikke være forskjellige av utseende. Det forekommer endel hybridisering blant ender, så om din fugl så spesiell ut kan det være en slik. Send gjerne over bilde av anda.

Frode Falkenberg (06.09.2005)


Syk skjære?

Det er en skjære som holder til der jeg bor som siden mai har mistet mer og mer fjær. Det begynte på brystet, da jeg kom hjem fra ferie i midet av august la jeg merke til at begynner den å bli skallet på hodet. Den virker frisk ellers, men jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for den hvis den faktisk er syk.
Jeg lurer også på hva slags mat jeg burde legge ut til skjærene, bare brød er vel ikke så bra for dem...

Hilsen skjærevenn!

L. (01.09.2005)

Svar:

Skjærene er mer eller mindre altetende, så du kan tilby dem det meste. Fuglen din virker å være i dårlig kondisjon, noe som ikke er allverdens uvanlig på denne tiden av året. Mange årsunger bukker under i løpet av det første leveåret. Når de er dårlige blir de ofte mobbet av andre fugler (også artsfrender). Grunnen til det er muligens at de vil stenge ute slike "sveklinger" fra de tilgjengelige matressursene.

Frode Falkenberg (01.09.2005)


Taksvalens unger

På hytta har vi flere reder hvor ungene fløy ut av redene for første gang for ca. 3 uker siden. Nå har vi observert at ungene kommer tilbake i redet hver kveld mellom kl. 19.00 og 20.00, og de blir da "fulgt" hjem av voksne svaler. Om morgenen flyr de ut ganske tidlig, men vender tilbake om kvelden. I ett av redene som er lett å observere, ser vi at de tre ungene nå har det så trangt at minst en av dem må sitte på kanten.
Vennligst forklar denne oppførselen med å følge ungene til sengs.

Vennlig hilsen

Ingeborg

I.M.W. (31.08.2005)

Svar:

Dette er et godt eksempel på foreldreomsorg. Noen fuglearter forlater ungene sine rimelig raskt etter at de har fløyet ut av reiret, mens andre følger opp ungene i en lengre periode. Så det er rett og slett foreldrene som passer på at barna får en så sikker oppvekst som mulig.

Frode Falkenberg (01.09.2005)


Fiskeørnen|

Kan jeg få informasjon om fiskeørnen så fort som mulig...??

N.N (01.09.2005)

Svar:

Skriv inn fiskeørn i søkefeltet oppe til høyre, klikk på søk, og du finner informasjon om arten. Dessuten er det sikkert lurt å låne en fuglebok på biblioteket.

Frode Falkenberg (01.09.2005)


Strandsnipa!

Jeg lurte på om dum kunne si litt fakta om strandsnipa? Jeg er tolv år gammel og skal ha et prosjekt på skolen. Jeg trenger fakta gjerne idag eller senere. Du må gjernme svare før helja siden jeg kan ikke skrive ut hjemme. Tusen takk på forhånd. Hilsen 12 år gamle Julie.

J. (01.09.2005)

Svar:

Skriv inn strandsnipe i søkefeltet oppe til høyre, klikk på søk, og du finner informasjon om arten. Dessuten er det sikkert lurt å låne en fuglebok på biblioteket.

Frode Falkenberg (01.09.2005)


Fugler

Etter hvert har en havørn blitt mer og mer vanlig? og kan en havørn ha flydd forbi åmli i aust-agder?

K. (30.08.2005)

Svar:

Det er nok ikke umulig at en havørn kan streife innom Åmli, men det er viktig å utelukke kongeørna fullstendig, da den finnes hist og her i dette området.

Frode Falkenberg (31.08.2005)


Havhest

Jag är en svensk seglare, som seglar en hel del på norska vestlandet och undrar var namnet Havhest kommer ifrån, kan ju inte gärna syfta på däggdjuret hest.

R.R. (31.08.2005)

Svar:

Navnet kommer nok fra pattedyret hest, og utgangspunktet er havhestens låt som sammenlignes med en kneggende hest, altså den låten havhesten har spesielt i hekketid og på hekkeplass.

Interessant nok har dialektnavnet på Sunnmøre (bl.a. fugleøya Runde) KJALK (evt. bokstavert TJALK) utgangspunkt i lyden, som lydetterlignende eller onomatopoietikon på fagtermen. Da er det lyden som havhesten ytrer når den spytter olje i selvforsvar som ligger til grunn.

Alv Ottar Folkestad (31.08.2005)


Kalde vinternetter

Hele fjor høst og sist vinter ble jeg etter mørkets frembrudd hjemsøkt av merkelige skrikelyder som bare fortsatte hele natten utenfor soveromsvinduet. Det ble etterhvert mange artige teorier om hva det kunne dreie seg om. Alt fra grevlinger til rev og oter. Men jeg innså raskt at ingen av alternativene kunne være gyldige. Etter å ha lyttet til Naturvernforbundets fuglelyd-cd (anbefales)gikk det opp for meg. Skrikene og "ulydene" tilhørte et par kattugler i paringslek. De holdt meg våken og spekulerende mang en nattetime! Men er det vanlig at disse uglene holder det gående med kurtise hele vinterhalvåret? Ikke etter det jeg forstod ut ifra fuglebøker ihvertfall...

K.B. (30.08.2005)

Svar:

Kattugla kan begynne å legge egg allerede i januar, så territoriehevding og kurtise (noe som innebærer lydytringer) skjer gjennom hele vinteren.

Frode Falkenberg (30.08.2005)

««første 49 902 - 49 911 av 50 059 siste»»