Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 228 til 48 237 av totalt 49 935 spørsmål «forrige neste»
Alpeseiler
Hvor mange alpeseilere er sett i Norge????????????????????????
S. (01.07.2007)
Svar:
Hei!
Det er i "Norsk sjeldenhetskomitè for fugl" godkjent 14 funn av alpeseiler i Norge. Siste godkjente funn stammer fra Utsira høsten 2002.Tore Reinsborg (05.07.2007)
hønsehauk
liker hønsehauken tett vegetasjon????
N.N (01.07.2007)
Svar:
Hei!
Hønsehauken vil like seg i områder hvor landskapet er variert, men landskapet bør innkludere sammenhengende barskoger. Dette fordi byttedyrene liker slike områder, samt at den trenger skog i forhold til sin jakt-teknikk som er overraskelsesbasert i skjul av trær. Videre trenger den forholdsvis tett og gammel skog i forhold til plassering av reiret. Vegetasjonen må imidlertid ikke være alt for tett, da dette vil være ugunstig i forhold til å oppdage byttedyrene, samt å slå ned på de.Tore Reinsborg (05.07.2007)
harpyørn
er harpyørnen verdens sterkeste rovfugl
N.N (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Harpyørna vil nok være blant verdens sterkeste rovfugler, i det den tar aper bl.a.Tore Reinsborg (05.07.2007)
HUBRO
vi eier ein skog med furutrer og grantrer og massse andre trer det er litt bratt noen steder og det er stup kan hubroen hekke der
N.N (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Det landskapet du beskriver vil nok kunne passe hubroen godt. Det er imidlertid andre faktorer som spiller inn også. Liten grad av forstyrrelser, samt næringstilgang vil også spille inn.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Tiur i fart.
En tiur slipper seg ned fra ei furugrein på flukt fra jegeren.Den flater ut etter en meter og vingeslagene starter.Hvor stor fart ( km/t ) kan den komme opp i idet den flater ut ?
T.L. (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke oversikt over flygehastigheter til alle fuglearter i forskjellige fluktmønstre. Etter kun en meter vil ikke hastigheten være stor, men storfuglen har en imponerende akselrasjon tross sin store størrelse. Orrhanen er imidlertid enda raskere.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Fugl i veikanten
Jeg gikk akkurat forbi en skadet fugl i veikanten, det så ut som om den hadde problemer med vingen, jeg gikk bare videre i håp om at noen andre skulle gjøre noe, for det er mange folk som går forbi, men hva skal jeg gjøre neste gang dette skjer? jeg trenger og vite, så jeg ikke sitter igjen med sånn skyldfølelse som jeg gjør nå.
D. (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du finner fugl med knekt vinge, vil nok det beste være å avlive den. Avliving kan raskt og effektiv gjøres ved å slå bakhodet hardt mot en hard gjenstand i en rask bevegelse. Fuglen vil da være død momentant. Du kan sjekke om vingene er knekt. Hold samtidig på vingeknoken og ved basis av vingen (nærmest kroppen), og se om det er "slark" noen plasser. Lettere skadete fugler kan komme seg igjen, og disse kan man overlate til seg selv etter å ha plassert de på et tilsynelatende sikkert sted (vekk fra veger, katter etc.).Tore Reinsborg (05.07.2007)
Funn av merket fugl
Hei. En kattepus tok i går en fugel som var merket med et nummer og så stod det Stavanger på ringen. Hvem skal man kontakte angående dette?
Mvh
Kaja
N.N (03.07.2007)
Svar:
Send beskjed om funnsted, dato for funnet, fugleart (hvis du kan artsbestemme den) og selve ringen til:
Ringmerkingssentralen, Stavanger Museum,
Muségt. 16,
4010 StavangerRoar Solheim (03.07.2007)
Kjøttmeis med krampeanfall som døde...
Hei,
Vi bor i skogen i nordre Sverige. For 8 dager siden oppdaget vi 3 Kjøttmeisunger som lå på bakken nedenfor husets møne. 2 var døde og en levde. Vi tok inn den levende og forsøkte etter råd fra en hjemmeside å gi den litt (gammel)cola uten kullsyre. Etter dette ga vi finmalt hundemat blandet med vann (råd fra veterinær) og vann. Den spiste ganske bra. Litt senere fant vi enda en fugleunge som så mer død enn levende ut. vi tok også denne inn og satte den i ett "rede" som vi laget sammen med dens kullsøsken. Den første døde ganske kort etter dette, men den andre gikk det bedre for. Vi tror jo att det er en gjøkunge som har kastet ut disse fuglene, og at den første døde av indre blødninger eller uttørkning eller noe annet som oppstod i fallet (ca.7 meter) Den som klarte seg ble større og større. maten fallt i smak og vi måtte mate den omtrent en gang i timen. På natten sov den ganske lenge 6-7 timer og på morgenen var vi nødt til å vekke den, men da var den sulten. vi fortsatte som sagt med dette i 8 dager. Den fikk være med i bilen når vi skulle noe sted, og de seneste dagene har vi vært ute med i frihet den for å anpasse den livet i frihet. Den har hoppet runt i gruset hoppet ned fra henderne og prøvet vingene. Noen ganger med bedre resultat enn andre ganger. Vi har også fått den å fange insekter. Dette gikk ganske smertefrit og den fanget og spiste de mygg som var framfor den som på innsiden av myggnett som den aldri hadde gjort noe annet. Den har vært veldig energisk och det har vært en konstant strøm med lyder og de seneste to dagen begynte lyden endre seg litt fra "matskrikene" mot "voksenlyder". Allt så ut som om fuglen i løpet av de nærneste dagene skulle være klar til å klare seg ute i naturen på egen hånd. I kveld ble den desverre plutselig veldig underlig. Jeg kan nærmest beskrive det hele som ett epilepsianfall med kramper. Den bøyde hodet i alle mulige (og umulige?) retninger, vingene gikk ukontrollert ut og inn og den pustet tungt. den sluttet helt og kvittre. Vi la den ned i "redet" og tenkte att den kanskje hadde på dratt seg noen form av hjernerystelse, men i løpet av noen minutter var det hele over. Det hele tok kanskje en halvtime. Vi lurer nå på hva som kan ha vært anledningen till at den døde så plutselig fra å ha vært så frisk og energisk ? Kan det ha vært ytte miljøfaktorer eller kan den ha hatt noen sykdom som viste seg i form av kramper plutselig i kveld?
C. (03.07.2007)
Svar:
Veldig vanskelig å klargjøre hva som ligger til grunn, men det kan være både sykdom, parasitter og feilernæring. Grunnen til at kjøttmeisene var ute av redet er neppe en gjøk - kjøttmeisen er aldri vertsart for gjøk. Men grunnen vet jeg ikke - har selv undret meg over kjøttmeisunger som forsvinner enkeltvis fra fuglekasser før de er flyvedyktige.
Roar Solheim (03.07.2007)
Orrhøne
Jeg har hørt at rugetiden er ca 4uker men når er rugetiden ferdig i oppland? lurer på dette da vi har en rede i nærheten av hytta som vi er redde for. Jeg er redd de har fryst ihjel da det kom snø for to uker sider
T.B. (02.07.2007)
Svar:
Skogshønsene kan klare seg dersom det kommer snø, hvis snøen smelter etter noen få dager. Men de klarer nok bedre å takle snøen så lenge høna ligger og ruger på egg. Hvis eggene har klekket, så er kyllingene mer sårbare overfor snøen og kulda - de skal jo ha mat i form av insekter, og samtidig holde varmen. Orrhønene i Oppland fylke bør ha lagt egg innen midten av mai, og følgelig kan klekking ha skjedd omkring midten av juni. Hvis det første eggkullet har blitt spist av rovdyr, så kan skogshønsene legge opp igjen nytt kull inntil ca 3 uker etter første kull. I så fall kan orrhøna kanskje ligge og ruge til overgangen juni-juli.
Roar Solheim (02.07.2007)
hønsehauk
kan hønsehauken bygge reiret sitt i et tre som er 13 meter høgt
S. (02.07.2007)
Svar:
Det er nok mer strukturen på skogen rundt treet som avgjør hvor hauken bygger redet sitt, og ikke bare høyden på treet. Hønsehauken foretrekker å bygge et stykke opp i trærne, og gjerne i gammel barskog. Men selve redet kan ligge i nesten alle slags trær; gran, furu, bjørk, eik, osp osv. Det kan ligge kanskje ned mot 7-8 meter over bakken, og helt opp i kronen av en voksen furu (men ikke på toppen av treet slik fiskeørna gjerne bygger).
Roar Solheim (02.07.2007)