Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 49 881 til 49 890 av totalt 50 060 spørsmål


kongeørn

hva for fugler eter kongeørna?

N.N (20.09.2005)

Svar:

I "Norges Dyr - Fuglene 1" kan man lese at av 367 fugler som kongeørn hadde tatt var 249 ryper, 27 troster, 23 ender, 18 orr- eller storfugler, 14 kråkefugler og litt tilfeldig på de 36 siste.

Frode Falkenberg (20.09.2005)


fòring av fugler

Hei. Jeg lurer på om det finnes noen smarte fòringsautomater som på en eller annen måte samler opp eller begrenser avfallet på bakken? Storkoser meg med fuglene i hagen, men noen kritiske naboer mener at fòringen kan tiltrekke seg rotter. Rydder derfor opp under treet hver dag, men leter etter en bedre og mer effektiv måte å forhindre frø og avfall på. På forhånd takk!

H. (27.08.2005)

Svar:

Dessverre - ingen har laget slike automater ennå. Hvis du forer med halve kokosnøtter, fett og talg, så unngår du frøskall. Du kan kanskje forsøke å lage en automat med et større oppsamlingsbrett under, slik at skall og restefrø havner der. Problemet med frø er likevel at fuglene helsat tar med seg frøene og "skreller" dem i en busk, unna selve automaten.

Roar Solheim (19.09.2005)


hakkespetten

jeg trenger litt info om hakkespetten og lurte på om det finnes noen linker jeg kan bruke?

K. (18.09.2005)

Svar:

Prøv denne linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3330

Frode Falkenberg (19.09.2005)


Om Rypa og reiret

Heisann, jeg har en naturfagoppgave om rypa. Og vi skal ha som mål å fordype oss litt i stoffet.
Og fordi jeg leste at rypa lager reiret sitt på bakken, tenkte jeg at jeg kunne spørre dere om hvorfor. Er det ikke bedre beskyttelse oppe i trærne?

J.S. (18.09.2005)

Svar:

Det finnes reirpredatorer både i trær og på bakken. De aller fleste reirflyktere (dvs. arter som forlater reiret rimelig umiddelbart etter at de har klekt - slike som bla. rypene våre), hekker på bakken. Dette er også arter som hekker i habitater uten særlig innslag av trær.

De lager dessuten rimelig primitive reir som ikke kunne ha vært i et tre, og de har som regel god kamuflasje som skjermer de mot å bli oppdaget predatorer i luften. Skulle det dukke opp bakkepredatorer (rev, røyskatt, slanger o.l.) vil de prøve å lure de bort fra reiret ved å spille skadet.

Frode Falkenberg (19.09.2005)


Havhest!

Hei, stemmer det at Havhesten er en dårlig reirbygger??

H. (17.09.2005)

Svar:

Det stemmer. Enten legger de sitt ene egg rett på bakken, eller hunnen kan skrape ut en liten fordypning i underlaget.

Frode Falkenberg (19.09.2005)


Kald høst

Hei, høsten er kaldere enn normalt i år, hvertfall her på nordvestlandet. Hva har det å si for trekkfuglene?? Trekker de tidligere enn vanlig?? Vil det forstyrre trekket, slik at de ender opp på merkelige plasser??

K.H. (17.09.2005)

Svar:

Temperatur er en viktig faktor for å løse ut trekkbevegelser. Om en kuldeperiode setter inn tidlig, vil en del fugler trekke ut (spesielt de som er avhengige av næring som ikke tåler kulde, les: insektetere). Temperatur i moderlandet vil trolig ikke ha noen påvirkning på hvor fuglene drar. De fleste kommer nok fram dit de skal.

Frode Falkenberg (19.09.2005)


Fugleinfo

Hei.Vet du om noen sider på internett, som har informasjon om de fleste norske fugleartene.Gjerne en link til en side. Har sett på NOF.no men jeg finner ikke noe der?
MVH Daniel H

D. (07.09.2005)

Svar:

Det finnes dessverre ingen komplette fuglesider i Norge. Her på miljolare.no jobber vi med å lage dette. Ta en titt i artstreet vår: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2379. Her finner du systematisk oversikt over de fleste artene som er påvist i Norge, samt bilder og omtaler av en god del.

Frode Falkenberg (16.09.2005)


Spørsmål:

om dompapp er en trekk fugl eller en standfugl

N.N (14.09.2005)

Svar:

Dompap er en finkefugl som lever av frø om vinteren, og frø, knopper og insekter om sommeren. Det vil si at de er avhengige av god frøsetting hos den arten de lever av om vinteren. Dompapens forekomst vinterstid styres av frøsettingen hos ask. Asken er som mange andre trær syklisk i forhold til frøsetting, noe som vil si at næringstilgangen i et område varierer fra år til år. Dompap er som de fleste finkefugler nomadiske utenfor hekkeseongen. Om næringstilgangen (askefrø) utenfor hekkesesongen er dårlig der de hekker, vil de flytte på seg for å finne et område med mer mat. Noen år, slik som i fjor, kan den opptre invasjonsartet i Norge.

Dette vil si at til tross for at dompap finnes i Norge hele året, er den en trekkfugl. Trekkfugler flytter jo på seg for å få tilgang til bedre ressurser. I mange bøker står det at arten er en stand- og streffugl, noe som bare er delvis riktig.

Frode Falkenberg (15.09.2005)


Hvor holder strandsnipa til?

Hei!!! Jeg er en jente på 12 år. Vi har en oppgave på skolen, og nå trenger jeg å vite hvor strandsipa holder til! Og ikke si at jeg skal søke på det i ruta til høyre...hilsen Thea

T. (14.09.2005)

Svar:

Hadde du skrevet inn "strandsnipe" i søkefeltet (oppe til høyre) på miljolare.no, hadde du kommet til denne linken: <http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387>;. Der finner du den informasjonen du spør om :-)

Frode Falkenberg (14.09.2005)


Den forsvunnede skjæra

Hei på deg.

Vi har hatt en skjære fra den var liten. Den hadde falt ut av reiret. Vi ville at den skulle leve ute blandt sine artsfrender og det gikk over all forventning. Skjæra ble helt tam, kom når vi ropte ol., men nå er den vekk. Har hatt den her hos oss hele sommeren, inne og ute. Hvor kan den ha blitt av?

H. (13.09.2005)

Svar:

Det er umulig å si. Den kan ha fløyet til en annen plass, eller i verste fall ha bukket under...

Frode Falkenberg (14.09.2005)

««første 49 881 - 49 890 av 50 060 siste»»