Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 184 til 48 193 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Nøttekråke i Trøndelag
Hei.
Observerte et streifende eksemplar av det som utvilsomt måtte være en nøttekråke her på gården, nå i slutten av juli.
Trøndelag er ikke området dens. Er det vanlig at enkelte opptrer langt utenfor sitt vanlige område?
O.T.H. (09.08.2007)
Svar:
Nøttekråke hekker i Norge spredt rundt Oslofjorden, Sørlandet og opp til Sogn og Fjordane. Den er knyttet til hasselforekomster og er en sky fugl. MEN i enkelte år svikter frøsettingen på sibirfuru i de Sibir og Uralområdet og dette fører til stor utvandring av den sibirske nøttekråka, som er lik "vår" nøttekråke, men har smalere og lengre nebb. Den er dessuten ikke sky og forsiktig som nøttekråka sørpå, og opptrer i store antall i hager og parker hvor det først og fremst er plantet sembrafuru. Etter siste større innvandring til Norge i 1995 så finnes det fortsatt igjen fugler i blant annet områdene rundt Trondheim. Det er også mistanke om at arten hekker i Midt-Norge.
Morten Ree (10.08.2007)
kråkefugler i flokk
På sensommeren og høsten observer jeg ofte store flokker av kajer og kråker. Jeg lurer på hva årsaken til at de samler seg i flokker er om det ikke er for å trekke sørover. Jeg bor i trøndelag.
K. (06.08.2007)
Svar:
Når hekkesesongen er over vil det bli et innsig av kråker fra mer marginale områder ut mot kysten og byer. Det foregår også en form for trekk fra nordlige områder mot det sørlige Norge. Kråkene og kaiene samles i betydelige antall til felles overnattingsplasser utover ettermiddag og kveld. Se lenger ned på siden på et liknende spørsmål om kråker.
Morten Ree (10.08.2007)
Kjernebiter
På en annen side fikk jeg henvisning til en epostadresse og denne siden. Har sendt spørsmålet med bilde til epostadressen fuglevennen, men setter det inn her også.
Her kommer bildet av den ene. Vi har to stykk som kommer daglig, første gang vi så de var 2 august. Har snakket med de som bodde her tidligere og de har aldri sett slike fugler før her.
De spiser solsikkefrø på fuglebrettet. Den ene er litt lysere enn den andre. Vi lurer på om dette kan være et par, og om det er Kjernebitere. Ut fra fugleboka så kan det se slik ut.
Kan nevne at vi har masse fugl her bl.a grønnsisikk, spettmeis og flaggspett. Og tillegg alle de vanlige fuglene De som bodde her før har matet fuglene hele året i 30 år, så det er masse fugl som har bosatt seg i buskene rundt huset virker det som. Det er flott å se på. Men veldig rart at de er så aktive et par meter utenfor viduet om sommeren.
F.M. (05.08.2007)
Svar:
Kjernebiter har en svært spennende utvikling og fram til 1959 var det kun to kjente hekkefunn av arten i hele Norge. Tidligere var arten beskrevet som sjelden og kun utbredt i områden rundt Oslofjorden og sjeldne observasjoner på Sørlandet. Siden 1950 har fuglen hatt en positiv vekst i bestanden og de siste 10-15 år hatt en markant bestandsutvikling. Den er nå regelmessig, men spredt hekkefugl i hele Sør- og Østlandsområde opp til og med sørlige deler av Trøndelag. Den er fortsatt sparsom på Vestlandet og meget sjelden fra Nord-Trøndelag og videre nordover. Mildere klima og stor økning i solsikkeforing bidrar sikkert positivt for vinteroverlevelsen og kan være noe av årsaken til framgangen. Men det kan også være en naturlig bestandssvingning, og her må nevnes at arten ble påvist hekkende utenfor Trondheim i 1884!
Morten Ree (10.08.2007)
Takk for tips angående avliving av fugler
Jeg vil gjerne takke for Tores svar angående avliving av fugler. Jeg fant en måkeunge med brukket vinge på borettslagets volleyballbane. Den var litt medtatt og jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle gjøre med den. Politiet sa: "Avliv den selv ved å knekke nakken på den. Vilttjenesten rykker ikke ut til måker likevel." Så der stod jeg da, med 4 barn rundt meg og lurte på hva jeg skulle gjøre. Kjapt internettsøk på google viste meg denne siden med råd om å avlive og hvordan. Selvfølgelig, da jeg hadde hentet hammer og spade og skulle til å slå den, klarte jeg det ikke. Det er rett og slett ekkelt. Jeg snakket med en nabo, og han hadde de samme tankene som meg om det. Sammen er vi dog sterke, og jeg holdt mens han slo. To slag og så var fuglen avlivet.
Egentlig hadde vi ikke noe valg i dag. Det var søndag formiddag, ingen som kunne ta i mot den og ikke noe sted vi kunne slippe den løs for å se om den ble bedre. Området er fullt av katter, og hadde vi sluppet fuglen ville nok det hele blitt mer pinefullt.
Uansett, takk for tips.
A.B. (05.08.2007)
Svar:
Takk for tilbakemelding. Som du sier så er dette vanskelige situasjoner, spesielt når barn er involvert. Men for en fugl så er noe av det verste som kan skje at vingen brekkes, og avliving vil nesen alltid være eneste løsning.
Morten Ree (10.08.2007)
Finner ikke arten
Hei, jeg så en fugl i et ferskvann i går (Majordammen, Skoger utenfor Drammen) som jeg ikke greier å finne ut hva er for noe. Jeg fikk ikke et skikkelig godt syn på den dessverre, men den så ut til å være helt svart, med gult rett halvlangt nebb. Det så for meg ut som nebbet var spisst, men skal ikke utelukke at det kan ha vært likt nebbet til en skarv. På bilder jeg har sett av storskarv og mellomskarv ser fuglene ikke ut til å være svarte nok eller nebbet gult nok i forhold til på fuglen jeg så, men størrelsen kan stemme bra for skarv. Hva tror du jeg har sett?
C.G. (03.08.2007)
Svar:
Mest sannsynlig er dette en storskarv eller mellomskarv. Selv om det i fuglebøker kan være lagt vekt på den grønnaktige metallglansen i fjærdrakten så vil en skarv overveiende virke svart i felt. Men selv om skarven har en gulfarge i nebbroten, så har nebbet en mørk gråfarge. Et annet alternativ kan være sjøorre, som også er svart og har et nebb som har tydelige gule sider, men den arten er jo betydelig mindre enn en skarv.
Morten Ree (10.08.2007)
Kuer
Hvor lenge sover en ku i døgnet?
N.N (05.08.2007)
Svar:
Kua gjør som oss mennesker og de fleste fugler, den sover som oftest om natten. For ei ku betyr det mellom kveldens fjøsstelltid, ca. kl. 18-19, til morgenens melking og stell i 6-7 tiden.
Morten Ree (10.08.2007)
kråker
hei.
jeg bor i moss og som du vet så er det masse kråker her. siden jeg var liten har jeg blitt fortalt at kråker pleier å ha noe som heter kråke tinget, noe som gjør at di samles i svære trær og lager et skikkelig spettakkel om morgen, ettermiddag og kveld. hører kråker til odins dager også??? er masse jeg lurer på når det gjelder kråker. men begynner med dette.
hilsen tommy
M.T.F. (04.08.2007)
Svar:
Kråkefuglene har alltid vært myteomspunnet og kjent for å være kloke fugler. Kråka er utbredt over hele landet og er standfugl hos oss på de fleste steder. Men på høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge til kysstrøkene og byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.
Kråke er også kjent som en av Odins fugler, men som andre gudefugler ble den etter hvert sett på som fandens fugl, som ble regnet som trollfugl og varslet død og ulykke. Kråkefoten er også knyttet opp mot hekser og spådom. Kråka varsler også uvær, fra dette kommer det velkjente uttrykke "uværskråke"! For mer kunnskap om kråkefuglene anbefales heftet "Kråkefuglene - en del av naturens mangfold (www.naturogfritid.no)og "Fuglen i folkekulturen" (Landbruksforlaget).Morten Ree (10.08.2007)
Svanepar
Tok en nærmere kikk på to svaner og fire svanebarn i dag, svanefamilien har holdt til ved en kai i litt over en uke. Da oppdaget jeg at det ene svanebarnet ikke tok til seg mat, den lå bare ved tangen med hodet lent tilbake. den fulgte alltid etter resten av familien når de flyttet på seg, men den greide ikke å løfte hodet (halsen), men så at den forsøkte. Hva kan dette være? bør jeg evt. ta den med til vetrinæren eller bare la naturen gå sin gang?
A. (03.08.2007)
Svar:
Dette kan dreie seg om enten en skade eller sykdom, men det første som jeg tenker på er om ikke svanen har viklet seg inn i noe fiskesnøre eller garnrester. Hvis den er mulig å fange så kan det være lurt å ta en nærmere titt på den, for eventuelt å få fjernet dette.
Generelt sett ved sykdom/skader på dyr og fugler så kan man via kommunen kontakte den lokale viltnemda. Man kan også søke på Norsk Ornitologisk Forenings hjemmeside www.birdlife.no under organisasjon/fylkeslag/lokallag for å finne en lokal ornitolog som kan hjelpe til i slike saker. Husk at man tar på seg et stort ansvar ved å pleie og restituere dyr og fugler, og det finnes per i dag ingen ordning som dekker utlegg ved behandling hos veterinær.Morten Ree (10.08.2007)
Ringmeking
Vi har funnet en dø fugl i Sirdal kommune. Den var ringmerket og vi lurer på hvilken fugl det var? Det som står på ringen er: 5E13845 stavanger mus norway
Y.K. (05.08.2007)
Svar:
Ringmerkingssentralen ligger på Stavanger Museum og er underlagt Direktoratet for naturforvaltning. Det aller meste av ringmerking i Norge blir utført av medlemmer i Norsk Ornitologisk Forening. Det ringmerkes ca. 250 000 fugler hvert år i landet. Alle får en ring hvor det er påført et nummer og navnet på museet. Hvis du ringer 51842700 og spør etter ringmerkingsentralen så kan du gi opplysninger om nøyaktig funnsted og nummer på ringen. Da får du opplysninger om hvilken art du har funnet og hvor den er ringmerket.
Morten Ree (10.08.2007)
mange svaler
Hei, Det er en hel "flokk" med svaler som flyr over og rundt huset vårt. Hva er det de søker? Vi har nettopp lagt dekkbark på en del av uteområdet hjemme. Det er helt fantastisk å se alle de svalene på en gang, de er alt fra 8-20stk igangen.
C. (03.08.2007)
Svar:
Det er tre svalearter i Norge, taksvale, låvesvale og sandsvale. Dessuten blir tårnseileren ofte kalt svale, eller tårnsvale. Kanskje er det sistnevnte du mener. Tårnseileren har nesten utelukkende tilhold i byer og tettbebygde områder hvor den flyr i små grupper i stor fart over og mellom husene mens den lager hvinende lyder. Tårnseileren er nesten ensfarvet sort. Men det kan også være taksvaler eller låvesvaler. De har en mer uryddig flukt og ikke den farten som seilerne. De har mørk blåsvart overside og er lyse under. Både svalene og seilerne lever utelukkende av insekter som de fanger i luften. Den intense flukten som foregår nå utover sensommeren er både for å skaffe mat og lære opp årets unger til flyge- og fangstteknikk.
Morten Ree (10.08.2007)