Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 172 til 48 181 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
Makrellterna - en langdistanseflyger
Jeg leste en gang i en fuglebok av eldre årgang at makrellterna har vanvittige flygeegenskaper og foretar trans-atlantiske tokter ved hjelp av jetstrømmene i de høyere luftlag. Dette gjør den visstnok flere ganger i løpet av sitt liv.
Stemmer dette? Hvor gammel kan terna bli?
E.L.(. (20.08.2007)
Svar:
Makrellterne og rødnebbterne har de lengste trekkveiene av alle fugler - fra våre breddegrader (og fra Svalbard), og helt til rundt Sydpolisen! Ned på høsten, og opp igjen på våren. Men de flyr neppe oppe i jetstrømmene - ternene flyr mye nærmere havoverflaten. De eldste kjente norsk-ringmerkede ternene ble 25 år (makrellterne) og 21 år (rødnebbterne).
Roar Solheim (20.08.2007)
Spørsmål:
hei! jeg lurer på hvem fugl som hekker sist i hekke sesongen?
N. (15.08.2007)
Svar:
De aller fleste av våre fugler hekker som kjent på våren og forsommeren, men det finnes unntak. Våre havfugler, havsvale og stormsvale hekker i august, og de har lang rugetid og ungetid slik at ungene kan være i reiret helt inn på julen. Vaktel heter en sjelden fugl som kan påtreffes for det meste i store åkerlandskap, helst kornåkre over hele Sør-Norge. Den hekker fra juli-september. Og så har vi gran- og furukorsnebb som normalt hekker i februar-mars, men som også kan legge sine egg hele året, bortsett fra mai-juni.
Ellers kan en del fugler som har flere kull, f.eks. kan låvesvale legge egg i august på sitt 2. kull og dermed ha unger i reiret i september.Morten Ree (20.08.2007)
Hubro
Hei
Jeg tror jeg så en Hubro igår, men jeg så den bare bakfra
i flukt på ca 10-15m hold.
Jeg fant hvor den hadde sittet, under en flell nabbe på en
sten i bakke nivå. Der lå det noen gulpeboller ca 7-8 cm lange,med hovedsakelig smågnager ben i. Det var også en fjær mørk med lysebrune spragler.
Kan dette ha vært hubro? Observert i Sokndal Komune.
K.S. (15.08.2007)
Svar:
Mye tyder på at du har sett en hubro. Både sitteplass, størrelsen på gulpebollene og fargen i fjærene du fant tyder på det. Hubroen har ofte faste sitteplasser, så du kan gjerne forsøke å lure deg innpå og bruke kikkert for å se om den kan benytte plassen fast. Hubroen er nattaktiv og sitter i ro om dagen, og jakter fra ca. kl. 9-10 om kvelden og til soloppgang. Hubroen er er forholdsvis sjelden fugl som har hatt tilbakegang i bestanden, spesielt i innlandet.
Se ubredelseskart og les om hubro på våre nettsider http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (20.08.2007)
Rovfugl på Sørlandskysten
Hei!
Var ute å padlet ved ny-hellesund utenfor kr.sand, og så en eller annen art rov fugl på en av øyen ytterst i havgapet. Spørsmålet er hvilken art? Den var brun spraglet og tettbygd, relativt stor, "ansiktet" var noe inntrykt/flatt. Skjekket området hvor den fløy opp ifra, og fant ett hulrom blant einerbusker, hvirket som fuglen hadde fjernet noe av buskasset for å få plass. Muligens en form for reir. Noen foslag?
R.O. (11.08.2007)
Svar:
Dette minner mest om en ugle, og da er nok jordugle eller hornugle, mest sannsynlig jordugle.
Jordugla lever av smågnagere som det kan være en del av på enkelte av øyene. Den har nå såvidt begynt trekket sørover og kan da påtreffes i skjærgården. Normalt har den tilhold i litt høyereliggende åpent myrlandskap.
Selvsagt kunne det også vært en hubro som ofte jakter måker på øyene langs kysten vår, men den er nesten på størrelse med en ørn.Morten Ree (20.08.2007)
Canadagjess
Bor i Drammen. Hvorfor må denne fuglearten nedslaktes? Drammen kommune beordret nedskyting på canadagjessa ved elvemunningen her i Juli mnd!!. Uforståelig..uhyggelig.og det i ferietiden da en ferdes langs stranda. Går en langs elva..ser en omtrent ikke noe fugl..ialfall ikke canadagjess.Andre fugler blir skremt bort.
Det er da hyggelig å møte på disse fine fuglene med de små fine ungene. Avisen sa at ungene skulle få leve...Men de er jo ikke levedyktige på det tidspunktet???
T.H. (11.08.2007)
Svar:
Kanadagås kan jaktes på i Norge i tidsrommet 10.08.-23.12. Ut over dette kan kommunen gi tillatelse til såkalt skadefelling. Det er knyttet strenge vilkår opp mot skadefellingsforskriften, men dessverre så er det mange eksempler på at forskriften praktiseres svært dårlig av mange kommuner. Jeg er redd at vi her har nok et eksempel på feil bruk av forskriften. Norsk Ornitologisk Forening vil i dag gjøre en henvendelse til Drammen kommune for å få tilsendt dokumentene på den sak du nevner.
Morten Ree (20.08.2007)
Gartnerfuglen
Hei! Jeg så et program på Nathional geogrephic en gang om en grønn fugl som samlet sammen blader og nøtter i fine hauger for å imponere partner. Den bugde også opp et lite tårn. Dette var så bra utført at jeg ble mektig imponert, men har i ettertid ikke klart å finne ut mer om fuglen som egentlig navn, hva den lever av osv. Vet du hvilken fugl jeg snakker om? Jeg husker at navnet ble oversatt til gartnerfuglen..
Hilsen Jan
N.N (11.08.2007)
Svar:
Gartnerne utgjør en egen fuglefamilie, Ptilonorhynchidae, med rundt 20 arter. Disse fuglene er velkjente for den spesielle kurtiseatferden, hvor hannen lager en form for byggverk og gjerne pynter med fargete steiner (eller plast- eller glassbiter). Den engelske betegnelsen på gruppa er "bowerbirds"; på norsk ble de i mange år kalt løvhyttefugler. De er utbredt i Australia og på Ny-Guinea med noen tilliggende mindre øyer. Det er ikke usannsynlig at det er Green Catbird (Ailuroedus crassirostris) det siktes til. Denne lever i det østlige Australia (Queensland, New South Wales) og har fått navnet grønnkattefugl på norsk.
Per Ole Syvertsen (17.08.2007)
hønsehauk
http://genome-lab.ucdavis.edu/People/Alumni/Topinka/goshawk2.JPG det er et bilde fra internet kan virkeleg hønsehauk lage så små reir i norge ???
S. (14.08.2007)
Svar:
Selv om en hønsehauk hann og en spurvehauk hunn er ganske like, så mener jeg dette er en spurvehauk. Synes både fuglen og reirets oppbygging viser det.
Morten Ree (17.08.2007)
Svaler i garasjen
Hei
Vi har svaler i garasjen (vi har carport, uten dører). Det er 3 fuglunger og 2 voksne fugler. Det er en stund siden ungene forlot redet, men de oppholder seg fremdeles i garasjen. Redet har de revet ned, så det har vi kastet. Det er ekskrementer over alt, så vi har sluttet å parkere bilen i garasjen, for da må vi vaske den hver dag!! Hvor lenge kan vi rekne med at de blir i garasjen? Finst det noen gode råd om hvordan vi skal få de til å forlate garasjen?
C. (13.08.2007)
Svar:
Låvesvale heter arten som hekker "innomhus". Den var en kjent og kjær fugl rundt de fleste gårdsbruk i landet før i tiden, der den hekket inn på takbjelkene på låven. I dagens Norge så høyet blitt erstattet av silo og rundballer og bonden har låven lukket og i luftehullet står det en vifte. Dermed er låvesvala stengt ute mange steder og søker da nye plasser hvor den kan få tak over hodet, som f.eks. en carport! Låvesvale legger redet på takbjelker ofte på et av de mørkeste stedene i bygningen. Det vil være konsentrert med møkk i et område under redet. Svala ruger et par uker og ungenes reirtid er ca. 3 uker. Men svaleungene vender tilbake til redet i ca. en ukes tid for å overnatte. Hvis redet da er borte vil nok overnattingen skje mer tilfeldig og møkka bli spredt mer utover. Låvesvala kan også starte på et kull nr.2 i juli/august. Hvis svalene er uønsket så er det rett og slett å stenge av bygningen eller at man spikrer på lekter på høykant oppå de flatene på tak-/bærebjelker som fuglen bygger rede. Hvis man fortsatt vil ha svalene så kan man rigge til noe plast/presenning under redet som fanger opp møkk.
Morten Ree (17.08.2007)
Artsbestemmelse
Finnes det noe sted på nettet som kan hjelpe meg å artsbestemme fugler jeg har tatt bilde av ?
J. (12.08.2007)
Svar:
Du må gjerne sende bildene til oss, så skal vi ta en titt. E-post adressa er: fuglevennen@miljolare.no
Frode Falkenberg (17.08.2007)
taksvale og låvesvale
Jeg har som tidligere nevnt at jeg har fostret opp en taksvale. Taksvalen kom alltid flyvende tilbake til meg så jeg ville ikke dra fra den. Jeg dro på ferie til hytta og tok med meg fuglen. Planen var at jeg skulle fore den de dagene jeg var på hytta for så å sette den ut igjen når jeg kom hjem. Han ble mer og mer aktiv og tok selv mat jeg la frem (små melorm)Jeg har foret den opp i 30 dager da den plutselig fant han et åpent vindu. Han fløy ut og siden har jeg ikke sett den. Jeg pratet med noen som sa han måtte være i et område med samme art. jeg har sett mange låvesvaler over huset. Kan han ha blitt med en flokk med låvesvaler selv om han selv er en taksvale? Vil han klare å fange insekter selv? og hvilke rovfugler er svalens fiender?
Etter 30 dager med intens oppfølging blir man glad i disse fuglene og ønsker dem alt godt. Jeg håper han fant sin plass i en flokk. Takk for svar!
K. (11.08.2007)
Svar:
En artig historie dette, og nå som svalen har fløyet ut i den store verden så blir det selvsagt mest spekalusjoner hvordan dette går. For en fugleunge er det selvsagt viktig å få den læring og erfaring som foreldrene har, men det kan selvsagt gå bra likevel. Det er viktig at den traff på artsfrender eller som du skriver, kanskje slo seg sammen med en gruppe med låvesvaler. En enslig svale kan være mer utsatt for spurvehauk, dvergfalk og kanskje tårnfalk enn hvis den kommer sammen med flere. Svalene er jo gode flyvere og ikke enkel å ta for disse rovfuglene. Svalene våre er den fuglearten som trekker lengst bort fra Norge om vinteren, med unntak av rødnebbterne. Både taksvala og låvesvala trekker helt ned til Sør Afrika på vinteren (ca.10000km en vei).
Morten Ree (17.08.2007)