Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 078 til 48 087 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
Hei,
driver med et prosjekt der jeg skal designe et fuglebrett/ stativ. Lurer på det om det finnes noen materialer fulgen ikke foretrekker å sitte på i det hele tatt?
Men har alledre fått av oppdragsgiveren min å lage den i et slags metall, finns det noe metall som er å foretrekke?
mvh Einar
E.S. (04.09.2007)
Svar:
Fuglene kan vel i utgangspunktet sitte på alle typer materialer, men får nok best fotfeste på litt porøse materialer som f.eks. tre. Når det gjelder metall så vil det lede både varme og kalde slik at trematerialer kan være å foretrekke slikt sett.
Morten Ree (06.09.2007)
måker
Vi er noen på jobben som lurer på hvorfor måkene ikke tar tørrfisken som henger ut uten beskyttelse
E.G. (23.08.2007)
Svar:
Tørrfisk lages ved at man sløyer fisken ved å fjerne innmat og hode, den henges så opp etter spolen på såkalte hjell, enten som rund eller delt i to ved fjerning av ryggbeinet. For måkene vil det si at de må enten holde seg på vingene og flakse foran fisken for å hakke/rive i seg næring, eller forsøke å lande på fisken og henge sidelengs for å forsøke å få hakket ut noen biter. Å sitte oppe på de spisse spolendene vil være direkte skadelig for måkenes svømmeføtter. Ingen av disse metodene vil fungere for måkene som må sitte på marken og spise ved å rive av biter av fisk eller sluke de hele som de gjør med småfisk. Når det gjelder kråkefuglene, ravn, kråke og skjære så er de litt smartere. De kan lande oppå spolendene som stikker opp på hjellet og rive og bite lenge nok i skinnet på spolenden slik at de ved sjeldne tilfeller kan få løsnet fisken slik at den faller ned. Etter hvert som fisken tørker vil den også være uegnet som fuglemat. Fuglene er i følge Norges Råfisklag ikke noe problem i det hele tatt for tørrfisknæringen som har drevet på i hundrevis av år. Allerede i år 1000 var tørrfisk norges mest eksporterte vare. Eneste trussel mot næring er at det er et EU-direktiv som kan forby tørking av fisk utendørs!
Morten Ree (06.09.2007)
Store flokker med små fugler?
Vi har daglig store flokker med små fugler som flyr forbi verandaen. Bor i Tønsberg og verandaen er i 4. etasje på en liten høyde. Det er fra ca 50 til mange hundre fugler i hver flokk. De flyr veldig raskt så det er vanskelig å se farger og mønstre. Det virker nesten som de trener eller har oppvisning, de flyr runder og vi kan se de flere ganger i løpet av noen få minutter. De har holdt på i hele sommer. Hva slags fugler kan dette være? På forhånd takk.
S. (27.08.2007)
Svar:
Så store flokker som du beskriver er typiske for finkefugler, og det kan dreie seg om grå- eller grønsisik. Også stær flyr i slike flokker om sommeren etter at ungene har hoppet ut fra hulltrær og fuglekasser, men det er relativt om noen vil kalle dem små eller mellomstore.
Roar Solheim (05.09.2007)
DDT hos lappedykkerne
Hei, jeg lurte på hvordan DDT-innholdet i lappedykkerne, som ble funnet døde i California, var så mye høyere enn innholdet i selve vannet? Fuglene hadde et DDT innhold på 1600 mg/kg, mens vannet hadde et innhold på 0,02 mg/kg.
K.E. (03.09.2007)
Svar:
Problemet med miljøgifter som DDT er at de blir konsentrert oppover i næringskjeden. Tenk deg giftstoffet som små "kuler" i vannet. Hvis små krepsdyr får i seg 10 slike hver, og en fisk spiser 20 slike småkreps, så har fisken 200 "kuler" (eller enheter) i kroppen. Spiser en dykker så 20 småfisk, så har den 4000 "kuler" eller enheter. Slik blir konsentrasjonen hos de som er i enden av næringskjedene enormt mye større enn i utgangspunktet (som her er i selve vannet).
Roar Solheim (05.09.2007)
grønnspett?/flaggspett.
hei:) er flaggspetten utrydningstruet enda? isåfall er det en som holder til her på torød,nøtterøy.. er også en litt større hakkespett her som er grønn på ryggen og har rød"topplue".. er det grønnspett? og er den sjelden?
G.M.T. (05.09.2007)
Svar:
Flaggspetten er Norges vanligste hakkespett, så den er ikke truet på noen måte. Hvitryggspetten er derimot svært sårbar overfor skogsdrift, og har forsvunnet fra mesteparten av Østlandet på grunn av bestandsskogbruket (mangel på stående døde trær med billelarver til mat).
Den andre hakkespetten du har sett er nok en grønnspett, også den temmelig alminnelig i skog og kulturlandskap over store deler av Østlandet.Roar Solheim (05.09.2007)
Myrsnipe
Hvor hekker myrsnipa?, langs kysten eller på fjellet? Ser store flokker på trekk.
T. (04.09.2007)
Svar:
Myrsnipa er først og fremnst en fjell- og tundraart i Norge. du ser artens norske hekkeutbredelse på dette kartet:; http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=126&vis=kart
Lavlandspopulasjonene i Sør-Norge har gått dramatisk tilbake i løpet av siste halvdel av forrige århundre, og regnes som truet i Norge.
På trekk sees flokker langs hele norskekysten. Dette er fugler både fra Norge og lenger øst.Frode Falkenberg (04.09.2007)
strandsnipa
kan du folklare hvordan nebbet til strandsnipa ser ut?
I.L. (04.09.2007)
Svar:
Ta en titt på dette bildet, så ser du både form og farge på strandsnipas nebb: http://cyberbirding.no/photo/a_hypoleucos_01.php
Frode Falkenberg (04.09.2007)
dvergpapegøye
kan dvergpapegøye spise det samme som stor papegøye av kolber?
N.N (01.09.2007)
Svar:
Det finnes egne steder på nettet hvor du kan spørre om papegøyer. Gå inn på siden: http://www.papegoye.no/
Du kan også lese fakta om papegøyer på disse stedene:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dvergpapeg%C3%B8yer
http://www.dyrewebben.no/faktasidene/papegoyer/index.htm
http://www.dyrego.no/veiledninger/Papeg_yebrosjyre_klik_9869a.pdfMorten Ree (04.09.2007)
Sjøfugelen
Hvorfor blir ikke sjøfuglenes fjær våte når den dykker?
R.S. (31.08.2007)
Svar:
Sjøfuglene steller nøye med fjærdrakten sin og impregnerer fjærene med en olje som de henter fra en kjertel på overgumpen (ved stjertbasis). Det gjør at de ikke blir våte i vannet. I tillegg har de også underlagsfett under fjærdrakten som vil virke vannsavstøtende.
Morten Ree (04.09.2007)
Gammel undrlat
Hei jeg passer en gammel fugl for naboen som er på ferie.Den er om lag 14 15 år. den har nå satt seg nede i buret er veldig slapp og har mistet noen vingefjer.Når jeg tar den opp lukker den bare øynene og det later som den legger seg til å sove.Kan det være at den holder på å dø av alder ? eller tror du den bare sturer.
N.N (03.09.2007)
Svar:
Undulater blir normalt 10-14 år, så fuglen du passer er da svært gammel. Din beskrivelse av fuglen tyder på at den er syk eller avkrefta. Jeg ville ringt til eieren og forhørt meg litt hvis jeg var deg. Du kan også kontakte følgende nettsteder angående undulater og kjæledyr: http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.
Du kan også sjekke:
http://www.norsk-undulatklubb.com/Morten Ree (04.09.2007)