Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 108 til 48 117 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
svaler
er det noen forskjeller på taksvele og låvesvale som gjør at den ene arten har bedre sjanse til å overleve enn den andre?
C. (05.09.2007)
Svar:
Både låvesvale og taksvale er knyttet til områder hvor det er bebyggelse. Begge arter lever utelukkende av insekter. Begge drar til sørlige Afrika på vinteren. Når det gjelder hekking så bygger låvesvalen sitt rede inne i bygninger, til nød under overbygg. Taksvala bygger sine reder utvendig på bygninger, men kan også hekke i bergvegger. Begge svalearten har hovedutbredelsen i lavlandet spesielt på Østlandet og i Midt Norge, men finnes over hele landet. Taksvalen kan gå svært høyt opp i fjellet for å hekke, i setergrender på fjellet og opp i fjellvegger helt opp til 1300m høyde. Også låvesvala kan finnes i seterfjøsene i fjellregionen. Låvesvala finnes også i bra antall i skjærgården og finnes på de fjerneste utvær. Taksvalene er en mer utpreget kolonihekker enn låvesvala.
Som dere ser så er det masse likheter mellom disse to artene, men taksvala er nok mer fleksibel når det gjelder hekkemuligheter. Begge svaleartene har vært i tilbakegang i Norge noe som for det meste skyldes problemer i vinterområdene i Afrika i form av sprøyting av gift mot malaria i store våtmarksområder. Også her til lands er det problemer med at insektproduksjonen har avtatt rundt kulturlandskapet pga. at dyrene står mer inne i hus/fjøs nå enn tidligere. Dessuten er masse våtmark (bekker og små tjern) drenert bort, lagt i rør eller fylt igjen noe som også begrenser insektmengden samtidig med at viktige sivbevokste dammer og tjern brukes til overnattingsplasser. Et annet moment for låvesvala er at adgangen til fjøs/driftsbygninger er sterkt begrenset ettersom tradisjonell høylåve med åpne porter på det nærmest er borte, i tillegg til at ankomst gjennom lufteglugger er utelukket ettersom de er erstattet med elektrisk vifte. Les mer om de to svaleartene på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/ .Morten Ree (06.09.2007)
Flaggspett
Hei, lurer på kordan kroppsfasongen, kroppsbygginga og indre fysiologi på en hakkespett (flaggspett) ej?
A. (30.08.2007)
Svar:
Hakkespettene som vi har åtte arter av i Norge inkludert vendehals,kjennetegnes ved at de har klatrefot, to tær vender forover mens to vender bakover. Unntaket er tretåspett som har kun tre tær hvorav to vender forover. De har et rett kraftig og spisst nebb og svært stive halefjær som gir god og nøvendig støtte for å sitte og klatre rett oppover trestammen. I tillegg er de utstyrt med en veldig lang tynn tunge. Når det gjelder den indre fysiologi så er den viktigste faktor for spettene at de har en støtpute/demper bak hjernen som gjør at de tåler den intense hakkingen uten å få indre skader.
Morten Ree (06.09.2007)
Spørsmål:
Hei,
driver med et prosjekt der jeg skal designe et fuglebrett/ stativ. Lurer på det om det finnes noen materialer fulgen ikke foretrekker å sitte på i det hele tatt?
Men har alledre fått av oppdragsgiveren min å lage den i et slags metall, finns det noe metall som er å foretrekke?
mvh Einar
E.S. (04.09.2007)
Svar:
Fuglene kan vel i utgangspunktet sitte på alle typer materialer, men får nok best fotfeste på litt porøse materialer som f.eks. tre. Når det gjelder metall så vil det lede både varme og kalde slik at trematerialer kan være å foretrekke slikt sett.
Morten Ree (06.09.2007)
måker
Vi er noen på jobben som lurer på hvorfor måkene ikke tar tørrfisken som henger ut uten beskyttelse
E.G. (23.08.2007)
Svar:
Tørrfisk lages ved at man sløyer fisken ved å fjerne innmat og hode, den henges så opp etter spolen på såkalte hjell, enten som rund eller delt i to ved fjerning av ryggbeinet. For måkene vil det si at de må enten holde seg på vingene og flakse foran fisken for å hakke/rive i seg næring, eller forsøke å lande på fisken og henge sidelengs for å forsøke å få hakket ut noen biter. Å sitte oppe på de spisse spolendene vil være direkte skadelig for måkenes svømmeføtter. Ingen av disse metodene vil fungere for måkene som må sitte på marken og spise ved å rive av biter av fisk eller sluke de hele som de gjør med småfisk. Når det gjelder kråkefuglene, ravn, kråke og skjære så er de litt smartere. De kan lande oppå spolendene som stikker opp på hjellet og rive og bite lenge nok i skinnet på spolenden slik at de ved sjeldne tilfeller kan få løsnet fisken slik at den faller ned. Etter hvert som fisken tørker vil den også være uegnet som fuglemat. Fuglene er i følge Norges Råfisklag ikke noe problem i det hele tatt for tørrfisknæringen som har drevet på i hundrevis av år. Allerede i år 1000 var tørrfisk norges mest eksporterte vare. Eneste trussel mot næring er at det er et EU-direktiv som kan forby tørking av fisk utendørs!
Morten Ree (06.09.2007)
Store flokker med små fugler?
Vi har daglig store flokker med små fugler som flyr forbi verandaen. Bor i Tønsberg og verandaen er i 4. etasje på en liten høyde. Det er fra ca 50 til mange hundre fugler i hver flokk. De flyr veldig raskt så det er vanskelig å se farger og mønstre. Det virker nesten som de trener eller har oppvisning, de flyr runder og vi kan se de flere ganger i løpet av noen få minutter. De har holdt på i hele sommer. Hva slags fugler kan dette være? På forhånd takk.
S. (27.08.2007)
Svar:
Så store flokker som du beskriver er typiske for finkefugler, og det kan dreie seg om grå- eller grønsisik. Også stær flyr i slike flokker om sommeren etter at ungene har hoppet ut fra hulltrær og fuglekasser, men det er relativt om noen vil kalle dem små eller mellomstore.
Roar Solheim (05.09.2007)
DDT hos lappedykkerne
Hei, jeg lurte på hvordan DDT-innholdet i lappedykkerne, som ble funnet døde i California, var så mye høyere enn innholdet i selve vannet? Fuglene hadde et DDT innhold på 1600 mg/kg, mens vannet hadde et innhold på 0,02 mg/kg.
K.E. (03.09.2007)
Svar:
Problemet med miljøgifter som DDT er at de blir konsentrert oppover i næringskjeden. Tenk deg giftstoffet som små "kuler" i vannet. Hvis små krepsdyr får i seg 10 slike hver, og en fisk spiser 20 slike småkreps, så har fisken 200 "kuler" (eller enheter) i kroppen. Spiser en dykker så 20 småfisk, så har den 4000 "kuler" eller enheter. Slik blir konsentrasjonen hos de som er i enden av næringskjedene enormt mye større enn i utgangspunktet (som her er i selve vannet).
Roar Solheim (05.09.2007)
grønnspett?/flaggspett.
hei:) er flaggspetten utrydningstruet enda? isåfall er det en som holder til her på torød,nøtterøy.. er også en litt større hakkespett her som er grønn på ryggen og har rød"topplue".. er det grønnspett? og er den sjelden?
G.M.T. (05.09.2007)
Svar:
Flaggspetten er Norges vanligste hakkespett, så den er ikke truet på noen måte. Hvitryggspetten er derimot svært sårbar overfor skogsdrift, og har forsvunnet fra mesteparten av Østlandet på grunn av bestandsskogbruket (mangel på stående døde trær med billelarver til mat).
Den andre hakkespetten du har sett er nok en grønnspett, også den temmelig alminnelig i skog og kulturlandskap over store deler av Østlandet.Roar Solheim (05.09.2007)
Myrsnipe
Hvor hekker myrsnipa?, langs kysten eller på fjellet? Ser store flokker på trekk.
T. (04.09.2007)
Svar:
Myrsnipa er først og fremnst en fjell- og tundraart i Norge. du ser artens norske hekkeutbredelse på dette kartet:; http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=126&vis=kart
Lavlandspopulasjonene i Sør-Norge har gått dramatisk tilbake i løpet av siste halvdel av forrige århundre, og regnes som truet i Norge.
På trekk sees flokker langs hele norskekysten. Dette er fugler både fra Norge og lenger øst.Frode Falkenberg (04.09.2007)
strandsnipa
kan du folklare hvordan nebbet til strandsnipa ser ut?
I.L. (04.09.2007)
Svar:
Ta en titt på dette bildet, så ser du både form og farge på strandsnipas nebb: http://cyberbirding.no/photo/a_hypoleucos_01.php
Frode Falkenberg (04.09.2007)
dvergpapegøye
kan dvergpapegøye spise det samme som stor papegøye av kolber?
N.N (01.09.2007)
Svar:
Det finnes egne steder på nettet hvor du kan spørre om papegøyer. Gå inn på siden: http://www.papegoye.no/
Du kan også lese fakta om papegøyer på disse stedene:
http://no.wikipedia.org/wiki/Dvergpapeg%C3%B8yer
http://www.dyrewebben.no/faktasidene/papegoyer/index.htm
http://www.dyrego.no/veiledninger/Papeg_yebrosjyre_klik_9869a.pdfMorten Ree (04.09.2007)