Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 875 til 47 884 av totalt 49 802 spørsmål «forrige neste»
Brukket halefjær.
Fant en fugl som jeg tror naboens katt har vært borti. Vinger virker ok, men klarer ikke fly. Faller fremover i forsøkene. Tror balanseproblemene kanskje skyldes at halen er delvis brukket i feste til kropp. Vil dette la seg reparere, eller er det bedre å la den få slippe?
D.O.P. (11.09.2007)
Svar:
Fuglene vil normalt kunne fly uten at stjerten fungerer selv om det går ut over både flygeegenskaper, styring og balanse. Stjerfjærene vil alltids vokse ut igjen. Men det er mulig fuglen kan ha pådratt seg skader også i vingene selv om dette ikke er synlig, ettersom den ikke flyr. I tilfeller hvor en skade gjør at fuglen ikke kan fly, så er det dessverre ofte eneste løsning å avlive fuglen eller la naturen gå sin gang.
Morten Ree (21.09.2007)
Trekkfugler
Ossen finner trekkfuglene veien?
A. (11.09.2007)
Svar:
Se svaret på siste besvarte spørsmål eller søk på ordet "trekkfugler" i søkefeltet.
Morten Ree (21.09.2007)
trekkfugler
hvordan finner trekkfuglene veien sørover?
A. (12.09.2007)
Svar:
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (21.09.2007)
Pingvin
Er det lov å holde en pingvin som kjæledyr i Norge? Ved hjelp av spesialtillatelse vel og merke.
F.A.L. (09.09.2007)
Svar:
I utgangspunktet er det ikke lov å holde noen av våre ville dyr og fugler i fangeskap. Hvis man mener at man har en svært god grunn for å gjøre dette må man i såfall søke Direktoratet for naturforvalning.
Morten Ree (21.09.2007)
Spørsmål:
litt usikker på om mitt spørsmål kom fra for litt siden ang. en liten lys brun fugl med forholdsvis lange ben og en stjert som viser seg å være hvit når den flyr opp.
N.N (07.09.2007)
Svar:
Litt lite informasjon til å fastslå hvilken fugl dette er. Hvis vi går ut i fra at det er en vader, ettersom den hadde lange bein, så står det mellom tre arter som har kombinasjonen liten og brun med hvit stjert, og det er grønnstilk, rødstilk og skogsnipe. Dette er fugler som er fra 22-28 cm lang og holder til i fuktige områder med myr og vann.
Morten Ree (21.09.2007)
spurvehauk!!!
har du litt fakta om spurvehauken???
M. (11.09.2007)
Svar:
Spurvehauken er vår vanligste rovfugl, og er blant de minste rovfuglene våre. Hos rovfugler og ugler er hunnen større enn hannen og til spurvehauk er den forskjellen veldig tydelig. Hannen er rundt 30 cm mens hunnen er rundt 40 cm. Den lever for det meste av småfugler og smågnagere. Mange av spurvehaukene trekker ut av landet på høsten til Sør-Vest Europa, men også mange velger og bli vinteren over og sees da ofte ved foringsplasser for småfugl.
Les mer om spurvehauken her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=179Morten Ree (19.09.2007)
StokkAnd
Hva lever stokkanden på?
N.N (11.09.2007)
Svar:
Stokkand er en såkalt "gressand", dvs. at den ikke dykker slik den andre gruppen ender gjør. Den lever i all hovedsak av forskjellig vekster og kryp som den finner i grunne vann, slik som gras, blader, insekter, snegler, ormer m.m. Stokkanda er også glad i brødmat som folk pleier å fore den med om vinteren.
Morten Ree (19.09.2007)
trekkfuglen
korleis finn trekkfuglen vegen til varmere strøk når den skal dir?
N.N (09.09.2007)
Svar:
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (19.09.2007)
trekkfugl
hva er vekta på en trane
N.N (13.09.2007)
Svar:
Tranen er en av våre største fugler og hannene kan bli over 6 kg. Dessuten har tranen et imponerende vingespenn fra 180 - 222 cm, og har en høyde opp til 119 cm.
Les mer om trane her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=219Morten Ree (19.09.2007)
Fugler med to mager
hei=) Hva heter de to magene til fuglene? og hva er oppgaven deres?
N.N (12.09.2007)
Svar:
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.
Tore Reinsborg (19.09.2007)