Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 068 til 48 077 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
pingvin
hei, Jeg har nettopp sett pingvinenes marsj, å da lurte jeg på: siden di reiser i dager å netter etter eggleggingen for å spise, har di noen form for avføring? for det går vel ikke så bra på isen? kan du legge ved bilde?
rart spørsmål men alle begynte å lure :)
på forrhånd takk :)
N.N (10.09.2007)
Svar:
Hallo,
Joda, de skiter som andre fugler. Så på selve hekkeplassen blir det temmelig "grisete" utover i hekkesesongen. Det gjelder forøvrig hos alle kolonihekkende fugler. I norske fuglefjell hvor lomvi og polarlomvi hekker oppover i berget, så skiter de øverste fuglene rett ned i hodet og på ryggen av de som ruger lenger ned! Når maken kommer for å overta rugingen, flyr den første fuglen rett ned på havet for å vaske og stelle seg. Enkelte fugler kan da være helt hvite av ekskrementer, men det er jo ikke slik du som regel ser disse fuglene avbildet!Roar Solheim (22.09.2007)
Mating av fugler
Hvor lenge finner fuglene naturlig føde på høsten, Når skal man begynne å mate dem?
E.N. (22.09.2007)
Svar:
Det avhenger av hvilke arter du tenker på. Noen arter finner mat i Norge hele året, andre må fly sydover for å finne mat. Det er spesielt insektspisere + de som søker mat på bakken, som trekker sydover. De siste må fly dit bakken ikke er dekket av snø. Foring kan du holde på med hele året, for det viktigste argumentet for å fore fugl, er at det gir DEG flotte naturopplevelser og nærkontakt med fuglene. Hvis den maten du tilbyr er lettere for fuglene å spise enn at de selv søker etter mat ute i naturen, så kommer de til deg, hvis ikke flyr de andre steder og finner mat. Noen arter har nok økt i antall og utbredelse de siste 30-40 år på grunn av vinterforing. Spettmeis og kjernebiter er to slike.
Roar Solheim (22.09.2007)
spørsmål om rypa
kor gamle blir dei?
kor mangen ungar får dei?
kor ofte får dei kul?
dette er ei lekse til fredag den 20 september 2007
M. (20.09.2007)
Svar:
Uff da, da ble jeg nok litt sen til å gi deg svar. Men rypa lever et utsatt liv i den barske fjellheimen og blir nok sjelden så svært gammel, kanskje opp mot 10 år hvis den unngår jegere og rovdyr/rovfugler. Arter som har mange fiender får alltid store kull, og lirypa kan legge helt opp til 16 egg og fjellrypa opp til 11. Vanligvis legges 8-12 egg og de har bare ett kull hver sommer, men kan legge om igjen hvis eggene blir tatt eller ødelagt. Les mer om rypene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Morten Ree (21.09.2007)
Hvordan finner trekkfuglene veien?
Hvordan finner de veien til varmere strøk?
C. (19.09.2007)
Svar:
Dette spørsmålet er en gjenganger og hvis du søker på "trekkfugler" i søkefeltet får du se alle svarene.
Morten Ree (21.09.2007)
ØRN
Så nettopp en ørn med hvitt hode seile forbi stua vår. Hva slags ørn er det?
O.A.K. (20.09.2007)
Svar:
Hvis hode i all hovedsak var hvitt så var det nok en fiskeørn. Men gamle havørner har også et svært lyst hode. Havørnen er dessuten mye større enn fiskeørn. Ellers så har fjellvåken ofte et ganske lyst, nesten hvitt hode, den ligner jo svært på en ørn i flukt.
Morten Ree (21.09.2007)
føde
hva spiser kvinanda
N.B.Ø. (18.09.2007)
Svar:
Kvinanda er en såkalt dykkand, og søker næring ved å dykke ned i vannet på ca. 1-6 meters dyp. Den har en variert kost bestående av bløtdyr, krepsdyr, fisk, børsteormer og insekter. Planteføde og frø utgjør en beskjeden del av næringsvalget. Disse undersøkelsene bygger på data fra saltvann i Danmark. Det er ikke gjort undersøkelser i Norge og det er sannsynligvis en annen sammesetning i sommerhalvåret når den i hekker i ferskvannsområder.
Les mer om kvinand her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=102Morten Ree (21.09.2007)
Fuglefjell i Norden
Heisann! Jeg skal skrive ei oppgave om fuglefjell i Norden hvor jeg skal beskrive miljø, klima ol. I tillegg skal jeg prøve å finne ut hvorfor mange arter knyttet til fuglefjell har opplevd en kraftig tilbakegang de siste årene. Har du noe forslag til hvor jeg kan finne litteratur (bøker, artikler ol.)? Har leita lenge nå uten å finne noe som helst..
L. (17.09.2007)
Svar:
Bortsett fra Runde utenfor Mørekysten så ligger alle norske fuglefjell i Nord-Norge og Svalbard. Jeg tror ikke andre nordiske land har fuglefjell bortsett fra Island. Hvis du søker på fuglefjell på internett så får du mange treff. Sjekk blant annet denne linken: http://www.imv.uit.no/utstilli/zoo/sjofugl.html
Du kan også gå inn på hjemmesidene til Norsk institutt for naturforskning (NINA) som driver et utstrakt arbeid og forskning på sjøfuglbestandene, spesielt på Røst (http://www.nina.no/)Morten Ree (21.09.2007)
Meiser og barneahgebarn
Skal lære barn i alderen 3-5 år om kjøttmeis, spettmeis og blåmeis. Har funnet informasjon på nettsiden deres om dem, men trenger litt større bilder av fuglene. Trenger tips om hvor jeg kan finne det.
S.V. (19.09.2007)
Svar:
Det ligger mange bilder ut på nett av forskjellige fugler og hvis man søker på naturfoto eller direkte på art kan man ofte finne gode bilder. Hvis man skal lese om artene finner man både tekst, utbredelseskart og tegninger på våre sider med link: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Morten Ree (21.09.2007)
Funnet fulg med brukket vinge! Haster!
Hei,har akkurat fnnet en fugl med brukket vinge,hva skal jeg gjøre? Dette haster!
Y.W. (14.09.2007)
Svar:
Fugler med vingebrudd lar seg operere og restituere, men det er en omfattende og meget kostbar affære som heller ikke har noen garanti for å bli 100 %. Derfor er dessverre den beste løsning å avlive fuglen på en mest mulig human måte.
Morten Ree (21.09.2007)
Tårnseiler
kan du noe om tilpasningen til en tårn svale
K. (13.09.2007)
Svar:
En tårnseiler, eller tårnsvale som folk ofte kaller den, er en fantastisk flyger og er tilpasset stor fart og flyveferdigheter med en slank kropp med lange spisse vinger. Den lever så godt som hele sitt liv i luften, hvor den både spiser og sover. En tårnseiler klarer ikke å lette fra bakken og er dødsdømt hvis den havner ned på marken. Den har noen bittesmå føtter som er utstyrt med skarpe klør til å klore seg fast med, men den klarer ikke å gå eller sparke fra med føttene slik at den kan lette fra marken. Tårnseileren lever utelukkende av insekter og edderkopper som den fanger i luften. Den flyr med åpent gap og fanger for det meste små insekter, såkalte "luftplankton". Under jakten på mat danner tårnseileren en rund ball med næring, det er funnet opptil 1000 småinsekter i en slik næringsball. Tårnseileren hekker i hulrom på hus eller i fuglekasser høyt oppe på bygninger. Kan også hekke i klippevegger.
Les mer om tårnseiler her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=227Morten Ree (21.09.2007)