Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 007 til 48 016 av totalt 49 954 spørsmål «forrige neste»
Skoleoppgave om befruktning på dyr
Vi har en oppgave i Naturfagen hvor vi skal finne ut på nettet om hvordan Frosker å Fugler blir befruktet men så finner jeg det ikke noen plasser .. Så hvordan skjer det ?
H. (19.09.2007)
Svar:
Hos arter som lever i vann, slik som frosken, så er såkalt ytre befrukning svært vanlig. Da bruker vi å kalle det for gyting, dvs. at hunnen legger sine egg og hannen sprøyter sin sæd utover disse.
Fugler og pattedyr har indre befruktning. Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging.
En indre befruktning sikrer at flere unger overlever ettersom det ved ytre befruktning blir et stort tap ettersom mange spiser av f.eks. froskeegg og fiskerogn.Morten Ree (27.09.2007)
Kongeørn / havørn i hordaland
Hvor kan man med størst sannsynlighet finne havørn / kongeørn i hordaland, tror dere?
N.N (22.09.2007)
Svar:
Rovfuglene er sky fugler og tåler liten forstyrrelse i hekketiden, dessuten er de ofte utsatt for faunakriminalitet. Derfor må man vise stor forsiktighet hvis man kjenner til reir av slike sjeldne arter.
Hvis du skal lete etter reir av havørn og kongeørn så hekker disse som regel i ulendt og bratt terreng. De bygger sine reir enten i store kraftige furutrær, eller på berghyller i bratte berg hvor de som regel sørger for å ha overheng over reiret.
I februar/mars utfører ørnene parringslek og revirhevding og er ofte å se på vingene i aktuelle reirområder.
Begge ørneartene hekker i Hordaland så det er bare å ha tålmodighet og tillegne seg kunnskap til å finne fuglene.Morten Ree (27.09.2007)
Fugler i flokk
Hva slags system følger fuglene når de migrerer? Hvem flyr først og sist? Tar de hensyn til de svake f.eks? Hvem leder an?
T.B. (24.09.2007)
Svar:
Fuglene som trekker i flokk vil skifte på hvem som leder an. En av grunnene for at fugler trekker i flokk og at noen arter danner plogform, er jo nettopp for å gjøre trekket lettere ved å minske luftmotstanden for de som kommer bak. Det blir som syklistene i Tour de France, de skifter på å ligge foran.
Morten Ree (27.09.2007)
Bestemme kjønn på fugler
Hei. Jeg fikk et spørsmål av mine elever i 5.klasse om hvordan man kan kan bestemme kjønnet på fugler? Er det andre måter enn å se på fargene til fuglene? Jeg klarte ikke svare på dette og håper å få hjelp her.
S. (26.09.2007)
Svar:
Hos fuglearter hvor hann og hunn har likt utseende, kan du kanskje finne kjønnet ved å lytte etter sangen, eller måle og veie fuglen (hos en del arter har hann og hunn ulik størrelse). Men der dette ikke går, må du enten se etter kjønnskjertler inne i fuglen (fortrinnsvis på en død fugl), eller du må ta blodprøve av fuglen og bestemme kjønnet ved hjelp av blodanalyse. Uten disse to siste hjelpemidlene kan du da ikke kjønnsbestemme fuglen. Eksempelvis klarer du ikke å kjønnsbestemme løvsangere og granmeiser på utseendet.
Roar Solheim (26.09.2007)
Dompap
Hvor stor er en dompap
N.N (18.09.2007)
Svar:
Dompapen er en relativt kraftig finkefugl som er omtrent 17 cm. lang. Den veier drøyt 30 gram.
Frode Falkenberg (26.09.2007)
Strutsen kan ikkje flyge, men den er forsatt en fugl?!
Strutsen kan ikkje flyge. Men kva er det som fortsatt gjer han til ei fugl?
P. (13.09.2007)
Svar:
Du kan lese mer om hva som karakteriserer fugler (Aves) på denne siden: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2379
Frode Falkenberg (26.09.2007)
hvem spiser stankelbein
Er det noen fugler som i særlig grad har voksne stankelbein på menyen?
L. (24.09.2007)
Svar:
Stankelbein er gjerne relativt store og kjøttfulle insekter. De er godt likt av mange fuglearter, men det er kanskje spesielt fjellhekkende fugler som nyter spesielt godt av disse dyrene. Arter som fiskemåke og fjelljo plukker gjerne nedkjølte stankelbein på snøflekker i fjellet. Faktisk så kan stankelbein være med på å redde hekkesesongen til begge disse artene når andre næringskilder svikter.
Frode Falkenberg (26.09.2007)
Emu
Jeg er, som et barn av sosialdemokratiet innprentet full av uttrykk som "slu som en rev", "klok som en ugle" osv. Men her en aften kom jeg over uttrykket "kresen som en emu". Har dette noen rot i virkeligheten? Er emuen utpreget kresen?
G.S. (25.09.2007)
Svar:
Har aldri hørt den varianten før, og ikke tror jeg heller emuen (som er en strutsefugl) er spesielt kresen. Det KAN jo tenkes at det er noen som bare har slengt fram et uttrykk, bare på fleip. Herjing med gamle ordtak forekommer jo.
Roar Solheim (25.09.2007)
Kolibri
Jeg lurte på om det finnest kolibri i Norge. jeg og
en kompis synest vi har sett en gråaktig kolibri den kunne flyve bakover og stå still i lufta. og den likte seg veldig godt med barnåler fra gran.
N. (22.09.2007)
Svar:
Kolibrier finnes bare på det Amerikanske kontinent, og det er ikke rapporter om at kolibrier har blåst over Atlanterhavet til Europa. Dette kan skje med en del andre fuglearter, og til og med insekter. Det du beskriver, høres mest ut som en tussmørkesvermer. dette er de største nattsommerfuglene, og de kan fly på samme måte som kolibrier, ved at de står stille i lufta, flyr baklengs osv.
Roar Solheim (23.09.2007)
Syk eller gammel skjære?
Et skjærepar har et reir i toppen av en furu rett ved huset mitt. Der har de holdt til i flere år, men jeg har ikke sett at de har fått unger på 2-3 år nå. I sommer har jeg sett at den ene skjæra har skurvete ringer rundt begge øyne. Nå i september har den begynt å miste fjær. Det startet i nakken, men nå ser den generelt pjuskete og liten ut. Den har også blitt mere tam, og deltar gjerne når hunden min får gjøre godbitsøk på gresset. Er den syk eller kan det være alderdom? Hvor gamle blir skjærene?
T. (23.09.2007)
Svar:
Skjærer som har overlevd sin første vinter, kan kanskje leve til de blir 10-15 år gamle. Det er vanskelig å si om den skjæra du beskriver kan være syk. Det kan også dreie seg om at den er i fjærskifte. Alle spurvefugler skifter alle fjær (dvs kropps-, vinge- og stjertfjær) hvert år, og det kan være at fuglen bare er midt i et fjærskifte.Da kan den se litt mer pjuskete ut enn normalt. men hvis den i tillegg er syk eller svekket, kan fjærskiftet gjøre den ekstra svak. Skjærer i tettbygd strøk kan ha ganske stor konkurranse seg imellom om å finne nok mat, og enkelte par kan ha problemer med å få fram unger gjennom flere år.
Roar Solheim (23.09.2007)