Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 032 til 48 041 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Småfugl i Oslo...
Lurer på hvilke "småfugl"-typer som er mest utbredt, og har størst behov for bolig i oslo by..eventuelt mer generelt i akershus?
Har fått en skole oppg som går ut på å fuglebolig. Jeg vil gjerne lage bolig for de som trenger den mest.
Vet at de ulike fuglene har ulikke behov/ ønsker med tanke på størrelse på åpningen, diameter og høyde på kassa.
Hvilken fugl og dimensjon bør jeg gå for?
skal også lage fuglemater i samme stil.
Har hørt at tre er det beste materialet, men fuglereder finner man jo både under takstein, i ventiler og andre lite trerelaterte steder. Tenkte å gå litt vekk fra "kasse"-prinsippet.
Håper på raskt svar, slik at denne oppgaven kommer i havn snart. :)
N.N (01.10.2007)
Svar:
Det er enkelte av de såkalte "hulerugere" som man kan få til å hekke i fuglekasser. Det vil si de fugler som søker etter naturlig hulrom i skogen. De vanligste artene å få i fuglekasse er kjøttmeis, blåmeis, stær og svart-kvit fluesnapper. Men også flere arter kan hekke i fuglekasser, alt etter hvilke størrelse og plassering kassen har, og ikke minst hullåpning er viktig. I forhold til naturlig hulrom i trær så vil ofte en fuglekasse fortone seg som en luksusbolig for fuglene. Etter moderniseringen av skogbruket har gamle og hule trær blitt en mangelvare, og behovet for fuglekasser er derfor stort.
Anbefaler bruk av tre da dette gir gå beskyttelse mot været og godt feste for klørne. Plast vil for eksempel være glatt, lede varme og kulde, og egne seg dårlig. Men det er riktig som du sier at fuglene ofte velger de utroligste steder, men det er heller på mangel av muligheter enn at de ønsker det selv.
Her er siden hvor du finner målsetting på fuglekasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpMorten Ree (03.10.2007)
Verdens største
Hvilken fugl er verdens største nålevende fugl som kan fly?
G.B. (01.10.2007)
Svar:
Som vanlig når det gjelder rekorder så er det en viss uenighet og flere vil gjerne ha "nærhet" til rekorden for å bruke den kommersielt. Dette gjelder også når det gjelder fugler og hvilken art som er den største.
Stortrappe (Ungarn, Russland, Portugal, Spania) går for å være den tyngste flyvende fugl, med sin gjennomsnittelige vekt på 13,5 kg (hannen). Men dens slektning koritrappe (Afrika)er også oppgitt til å ha en gjennomsnittelig vekt på 13,5 kg. Knoppsvanen har en vekt på 12 kg og konkurerer med disse to, og er Norges største flyvende fugl. Felles for de tre nevnte arter er at de alle har eksemplarer som er veid til rundt 20 kg.
Vandrealbatrossen omtales av mange som den største fuglen, og når det gjelder vingespenn så er den størst, maks. 3,7 m, den har en vekt fra 6-12 kg. Andre omtaler andeskondoren som verdens største fugl, noe den ikke er, selv med sine 3 m vingespenn. Verdens høyeste fugl er for øvrig sarustrane med sine 200 cm.Morten Ree (03.10.2007)
Jaktfalk og antatt levetid
Hei! Jeg er nysgjerrig på jaktfalken, og har innhentet en del kunnskap på forskjellige steder på nettet. Det jeg ikke har fått svar på, er antatt levetid for disse fantastiske fuglene. Kan du hjelpe?
E.H. (30.09.2007)
Svar:
Kunnskap om levealder på fugler får man gjennom ringmerkingsdata. Når det gjelder jaktfalk så er det et svært lite grunnlag ettersom bare 17 ringmerkede fugler er gjenfunnet, med høyeste alder 1år og 4mnd. Jaktfalken har bortsett fra mennesket svært få fiender, men det er selvsagt vanskelig nok å overleve i den norske fjellheimen i forhold til mattilgang. Hvis vi ser på dataene på hønsehauk, som er en tilsvarende stor rovfugl, så har vi noen eksempler på fugler som er blitt 16 år. Det er også rimelig å anta at en jaktfalk også kan oppnå en alder på rundt 20 år.
Les mer om jaktfalk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=84Morten Ree (03.10.2007)
struts
stikker strutsen hode under baken i noen tilfeller som eks når den er redd?
M. (10.09.2007)
Svar:
Det at strutsen stikker hode i sanden for å gjemme seg er nok bare en myte. Strutsen er en veldig stor fugl med lang hals og et relativt lite hode. Når den er ute på de store gresslettene i Afrika og spiser gress, så kan det på avstand se ut som den står med hode i sanden, men i virkeligheten så driver den bare å spiser.
Morten Ree (03.10.2007)
Lomvi observert fra strekningen Killingen (Oslo) til Fredrikstad.
Lest at Lomvien har, pga sterk vind, havnet på feil kurs og blitt bl.a. observert i indre oslofjord (og i Oslo). Vi er mye ute i båt og har sett det triste synet av døde Lomvier, men har sett mange av arten som ser ut til å være i god form. Vi lurer derfor på om hvorfor de som er igjen ikke har fløyet videre nordover med tanke på at vinden har løyet betraktelig? Vi har videre lest at bestanden kommer fra Nord-Atlanteren og har lest at de lever fra Hitra og nordover. Hvorfor kommer de fra Nord-Atlanteren og til syd-norge, er de trekkfugler? Vil man pga store klimaendringer kunne i nær fremtid se Lomvier hekke i sør-norge? Håper på svar her, da vi har stilt de samme spørsmålene på andre nettsteder uten å få respons. Takk for en informativ og en av de beste nettside om vår fauna. Med vennlig hilsen en familie på fire.
P. (02.10.2007)
Svar:
Det som skjer i Oslofjorden og i en del av de større innsjøene på Østlandet denne høsten er helt spesielt. Det er invasjon av sjøfugl, spesielt masse alker (anslagsvis over 5000). Det pågår diskusjoner om hvorfor dette skjer og problemet kan være sammensatt av flere uheldige årsaker. Men det er kjent mange av disse sjøfuglene lider av matmangel både på sine hekkeplasser i Skottland og Irland, men sannsynligvis også i sine vinterområder i Skagerak. Dermed har de blitt så avkreftet at de ble ført med vinden inn over Østlandet og flere hundre fugler er døde, for det aller meste alke, men også noen få lomvi.
Dere kan lese mer om saken på følgende linker:
http://www.birdlife.no/
http://www.nofoa.no/Sider/Saksarkiv/Alker2007.php
Her er informasjon om alke og lomvi:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=1
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=115&vis=Morten Ree (03.10.2007)
Hei
Hva er en trekkfugel ??
P. (27.09.2007)
Svar:
En trekkfugl er en fugl som forflytter seg fra nordlige eller sydlige områder om sommeren (hekketiden) til områder nærmere ekvator om vinteren, altså fra kaldere strøk til varmere strøk.
Alle de fugler som bare lever av insekter reiser bort når vinteren nærmer seg og drar dit det er varmt og insekter å finne hele året.
Vi har også noen fugler vi kaller streiffugler. Det er slike som drar rundt omkring i store områder for å lete etter mat. Gråsisik og grønnsisik er to slike arter, som reiser rundt for å finne steder hvor trærne har mye frø. Til slutt så har vi såkalte standfugler. Det er de fuglene som velger å bli i nærheten av der hvor de har sine reir på sommeren. De voksne kongeørnene er slik, og orrfugl og rype er andre slike arter.Morten Ree (02.10.2007)
spurvehauk
Hvorfor er det sånn at noen spurvehauker ikke drar sørover om høsten? (overvintrer i Norge)
N.N (26.09.2007)
Svar:
En stor del av spurvehaukene trekker ut av landet om høsten, spesielt ungfuglene. De drar helst til Danmark, Storbritannia og Frankriket. En god del av de voksne fuglene blir tilbake og kan ofte observeres ved foringsplasser hvor de livnærer seg av småfugl. Antallet voksne fugler som blir i hekkeområdet vil variere ut fra de værmessige forhold og tilgangen på mat. Hvis vi tar utgangspunkt i en vinter med masse frø og bær i skogen så vil det være tusenvis av trost, sidensvans, sisik og korsnebb tilgjengelig for spurvehauken, og mange vil overvintre.
Les mer om spurvehauk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=179Morten Ree (02.10.2007)
Sang om natten
Vi bor i Fetsund og hører nå en fugl (tror vi) som om natten lager skarpe, korte rop som kan ligne noe på en hakkespett, men det kommer bare ett rop av gangen. Vi bor mot et friområde med blandet skog, der vi gjennom årene har observert ca. 30 ulike fuglearter, men bortsett fra en ugle fra tid til annen, aldri noe om natten. Har dere forslag til hva dette kan være?
K.B. (02.10.2007)
Svar:
Lydene dere beskriver minner mest om stor høstaktivitet i en kattuglefamilie.
Se svar på nedenstående spørsmål.Morten Ree (02.10.2007)
Nattskrik fra fugl
De siste ukene har de i furutrærne nærme huset vårt vært en fugl som om kvelden / natten har "skreket" kraftige tji eller tju. De er ikke sammenhengende, men kommer som avsluttende lyd med et par sekunders mellomrom. Det er en meget sterk lyd som vi hører godt inne i huset. Det har ikke lykkes å få sett fuglen. Har dere noen mening om hvaslags fugl det kan være? (Jeg har fått tatt opp lyden på mobilen min) . Adressen er på Konglungen i Asker på tomten vår som består av 10 stor furutrær.
N.N (01.10.2007)
Svar:
Dette er nok kattugle. De er svært aktive nå på høsten og førjulsvinteren ettersom ungekull skal jages på dør i tillegg til at det er mye vandringer av andre ungfugler i territoriet. Kattuglas vanlig vårsang er nå erstattet med høye, hese og skarpe lyder. Sammen med disse kan det komme enkelte tradisjonelle rop: ho-ho, fra hannen eller hunnens lyder som kan beskrives som en tostavelses: ke-vitt.
Morten Ree (02.10.2007)
Fargesynet til skogsfugl
Hei :) Lurer på hvordan fargesynet til skogsfuglene er? Er de fargeblinde?
M. (17.09.2007)
Svar:
Fuglene er avhengig av å bevege seg raskt gjennom luften og vegetasjonen og det sier seg selv at synet er den viktigste sansen. Derfor er også øynene hos mange arter svært store i forhold til kroppsstørrelse. For eksempel har en middels stor rovfugl som musvåk øyne nesten på størrelse med oss mennesker. De fleste fuglene har sideplasserte øyne og dermed også et stort sidesyn. Rovfugler og ugler som er veldig avhengig av å bruke øynene til sin jakt på mat har et veldig godt utviklet syn, men hønsefuglene sies å ha et litt dårligere syn enn oss mennesker, men fargeskalaen skal være like godt utviklet som hos oss. Så fuglene er slett ikke fargeblinde.
Morten Ree (02.10.2007)