Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 853 til 47 862 av totalt 49 835 spørsmål «forrige neste»
nebbdyr
Hei : )
Jeg har et prosjekt om nebbdyret og jeg
finner ikke ut hvor gamle de kan bli . jeg har funnet alderen i fangenskap men ikke utenom . hvor gamle blir de ?
E.F.R. (04.10.2007)
Svar:
Nebbdyrets levealder i vill tilstand i naturen er anslått til 4-5 år for hanner og 6-8 år for hunner. Men den høyeste levealer som er kjent for arten i vill tilstand er 16 år. I fangeskap er det 17 år som er høyeste kjente alder.
Les mer om nebbdyret her:
http://rainforest-australia.com/Platypus_Life&Death.htmMorten Ree (05.10.2007)
Fugler som overvintrer
Hvordan skaffer fugler, som overvintrer, seg nok næring om vinteren
S. (04.10.2007)
Svar:
Vinteren er den såkalte "flaskehalsen" for fuglene. Det vil si at på grunn av et strengt klima med snø, is og kulde, i tillegg til korte dager og lite mat, vil øke dødeligheten betraktelig. Spurvefugler som overvintrer må gå over fra animalsk føde på sommeren, til å spise frø på vinteren. Dette gjelder for eksempel meisene. Andre arter som hakkespettene trenger store områder for å lete etter bortgjemte insekter under bark og i trær. Storfuglen (tiur og røy) går over fra planter og bær til å spise barnåler av furu. Mens rovfuglene må bruke større områder og ofte dra ut mot kysten for å finne nok fugler og dyr å leve av, eller et kadaver av et større dyr (elg og hjort) som de kan nyttiggjøre seg i lang tid.
Så vinteren er en hard tid for naturens skapninger, men noen av fuglene kan være heldig ettersom folk er flinke til å gi dem mat.Morten Ree (04.10.2007)
sommerfugler
jeg bare lurer på hvilke dyr som spiser sommerfugler? jeg skriver en skoleoppgave om Klippeblåvingen, men aner ikke hva den blir spist av. kan gjerne få navnet på artene:)
N.N (03.10.2007)
Svar:
Man skulle ønske at ingen arter spiste klippeblavingen, ettersom den er sterkt truet og finnes kun på to lokaliteter i landet.
Men slike små flygende vesener har sine fiender, i første rekke fugler. Svært mange av våre småfugler lever av insekter og larver, i tillegg tar også flaggermus sommerfugler. Av fuglene kan nevnes grå-fluesnapper og svart-kvit fluesnapper, begge er spesialister på å fange insekter og mindre sommerfugler i flukt. Men også linerle, stær, låvesvale m.fl. tar litt sommerfugler. Men det er vel først og fremst på puppe- og larvestadiet at den store predasjonen foregår. De fleste av meisene våre (kjøttmeis, blåmeis, svartmeis, granmeis) samt flere av trostene (rødvingetrost, ringtrost, måltrost) spiser mye larver. Gjøken liker veldig godt slike hårete og tykke larver som sommerfugl-larvene er. Spissmusa kan vel også nyttiggjøre seg larver. Det betyr at sommerfugler har en rekke fiender ute i naturen.Morten Ree (04.10.2007)
havørn
hvordan parer en havørn seg? og hvilken status har den på rødlista?
E. (03.10.2007)
Svar:
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
Havørnen ble tatt ut av den norske rødlista som kom i 2006. Dette på grunn av at vi etter hvert har fått en stor bestand av havørn, ca. 2500 par. Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på havørnen i Europa ettersom vi er det landet med desidert mest havørn. Norge eksporterte havørnunger til Skottland og Irland i sommer for å bygge opp igjen bestanden i disse landene.Morten Ree (04.10.2007)
Fødselen
Jeg lurer på hvordan fosterprossesen og fødselen til fuglene foregår.. Kan du svare meg på det? Håper på raskt svar, siden det er en skoleoppgave som skal innleveres snart.. Takk på forhond!
K. (03.10.2007)
Svar:
Når plommen (egget)løsner fra eggstokken så går det ned i egglederen hvor eggehviten og skallet blir laget. Prosessen fra plommen (egget) løsner fra eggstokken til det blir et fullstendig egg som er klar til verping er ca. 24 timer (1 døgn). Eggene er omgitt av et fast skall med kalk som hindrer uttørking. Innenfor skallet er det vannholdig eggehvite. Siden egget inneholder alt fosteret trenger, er det ikke behov for annet utenfra enn varme og oksygen. Egget starter ikke utviklingen før rugingen blir konstant. Hos fuglene er nedbrytningen av den fettrike plommemassen som sørger for energi. Skallet blir etterhvert svekket ettersom fosterets behov for blant annet kalsium til skjelettet og andre funksjoner absorberes fra egget. Dette gjør det lettere for kyllingen å bryte seg ut av egget når tiden for klekking er inne. Rugeperioden fram til et eggeplommen/fosteret er ferdig utviklet varierer ut i fra fuglens størrelse. Hos våre spurvefugler er rugeperioden ca. 2 uker mens hos større fugler som f.eks. kongeørn er ca. 6 uker.
Morten Ree (04.10.2007)
Fugler på sokkelen
Hender det at fugl hekker på oljeboreplatformer? I så fall, hva slags fugl?
T.F. (30.09.2007)
Svar:
Jeg har ikke hørt om at fugler hekker på oljeplattform, men plattformene utenfor norskekysten har mye besøk av trekkfugler. Av sjeldne arter kan nevnes at både snøugle og jaktfalk (den hvite som lever på Grønland) har landet på plattform. Ellers blir både hornugle og jordugle observert i konstruksjonene hvor de tar en hvil under trekket over Nordsjøen. Det er også en kjent sak at mengder av blant annet stær flyr inn i flammene og blir drept. Det er også observert både nordflaggermus og trollflaggermus på plattformene i Nordsjøen, noe som tyder på at det foregår et trekk over til De britiske øyer.
Morten Ree (04.10.2007)
tiur-røy møkk
hvordan ser skogsfugl avføring ut på denne tida av året
R.M. (14.09.2007)
Svar:
Storfuglen (tiur og røy) er jo kjent for sine store ansamlinger av møkk under de typiske beitefuruene. Rukene er flere centimeter lange, sylinderformet med en liten bøy. Innholdet er rester av nålene fra furubar som er storfuglens hovednæring når vinteren er kommet, og bakken er snødekt. Den gråhvite flekken i rukene er urinsyre.
På sommeren lever de voksne av planteføde og på ettersommeren spiser de store mengder bær. Dette gir løs avføring som bare blir sprøytet ut over skogbunnen, og er ikke spesielt synlig i etterkant. Kyllingene ernærer seg i all hovedsak av insekter de første tre ukene og går gradvis over til planteføde. Når de er ca. 25 dager gamle vil planteføde dominere.Morten Ree (04.10.2007)
Unngå at duer er på verandaen
Jeg bor i 4. etasje i en bygård i Oslo.
I sommer, så hekket et par duer på verandaen her.
Jeg ble så glad da de endelig forsvant, og det var litt av en jobb å rydde og vaske etter dem.
Jeg vil for all del unngå at dette skjer igjen, og jeg er kjapp ute med å jage vekk duer så snart jeg ser dem på verandaen her.
Men hver eneste morgen, så er det fullt av duedritt der.
Det er helt åpent her ute, både over og under rekkverket.
Hvordan kan jeg unngå at de bruker verandaen her?
Jeg har lurt på å spenne opp en hyssing over og under rekkverket, slik at de ikke kan sette seg. Vil det hjelpe?
Har du evt. noen andre tips?
Hilsen duelei
N.N (01.10.2007)
Svar:
Duer er et hyggelig bekjentskap i byer og parker, men når du får dem til nabo på din terasse så er det klart det vil medføre en del mindre hyggelige opplevelser. Det finnes forskjellige tiltak for å unngå at duene slår seg ned slik du beskriver, blant annet noe som heter duepigger. Jeg anbefaler at du søker på "skadedyrbekjempelse" på Gule Sider og ringer et firma som har erfaring med dette og som selger effekter som kan hjelpe mot "uønskede naboer".
Morten Ree (03.10.2007)
Konkurranse
Hei!
Har et prosjekt om fjellvåk på skolen, og lurte litt på intraspesifikk konkurranse hos fjellvåken, og om den har mye konkurranse fra andre rovfugler, eventuelt andre rovdyr? Prosjektet dreier seg i hovedsak om fjellvåken på og ved Finse.
L. (02.10.2007)
Svar:
Fjellvåk er en såkalt smågnagerspesialist og tilslaget av hekkende fjellvåk varierer i takt med tilgangen på smågnagere. Derfor kan man få kraftige svingninger i bestanden fra et år til et annet. I en kommune i Midt-Norge hekket 65 par fjellvåk i smågnageråret 1985, året etter var kun 8 av hekkeplassene i bruk. I gode år kan derfor fjellvåken akseptere svært tette og små terretorier. Under vårtrekket vil fjellvåkene få et inntrykk av områdene og de vil stadig streife mot nord og øst på leting etter egnede plasser med nok mattilgang. Dermed blir det automatisk en fordeling av hekkeplasser. Fjellvåken har konkuranse fra flere arter om matfatet, spesielt jordugle (i fjellnære strøk) og tårnfalk. Ellers vil både snømus, røyskatt, mår og rev nyttiggjøre seg smågnagerforekomstene og dermed være en konkurent i fjellvåkens matfat.
Les mer om fjellvåk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=36Morten Ree (03.10.2007)
Småfugl i Oslo...
Lurer på hvilke "småfugl"-typer som er mest utbredt, og har størst behov for bolig i oslo by..eventuelt mer generelt i akershus?
Har fått en skole oppg som går ut på å fuglebolig. Jeg vil gjerne lage bolig for de som trenger den mest.
Vet at de ulike fuglene har ulikke behov/ ønsker med tanke på størrelse på åpningen, diameter og høyde på kassa.
Hvilken fugl og dimensjon bør jeg gå for?
skal også lage fuglemater i samme stil.
Har hørt at tre er det beste materialet, men fuglereder finner man jo både under takstein, i ventiler og andre lite trerelaterte steder. Tenkte å gå litt vekk fra "kasse"-prinsippet.
Håper på raskt svar, slik at denne oppgaven kommer i havn snart. :)
N.N (01.10.2007)
Svar:
Det er enkelte av de såkalte "hulerugere" som man kan få til å hekke i fuglekasser. Det vil si de fugler som søker etter naturlig hulrom i skogen. De vanligste artene å få i fuglekasse er kjøttmeis, blåmeis, stær og svart-kvit fluesnapper. Men også flere arter kan hekke i fuglekasser, alt etter hvilke størrelse og plassering kassen har, og ikke minst hullåpning er viktig. I forhold til naturlig hulrom i trær så vil ofte en fuglekasse fortone seg som en luksusbolig for fuglene. Etter moderniseringen av skogbruket har gamle og hule trær blitt en mangelvare, og behovet for fuglekasser er derfor stort.
Anbefaler bruk av tre da dette gir gå beskyttelse mot været og godt feste for klørne. Plast vil for eksempel være glatt, lede varme og kulde, og egne seg dårlig. Men det er riktig som du sier at fuglene ofte velger de utroligste steder, men det er heller på mangel av muligheter enn at de ønsker det selv.
Her er siden hvor du finner målsetting på fuglekasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpMorten Ree (03.10.2007)