Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 943 til 47 952 av totalt 49 935 spørsmål «forrige neste»
skjor
Hvordan unngå at skjora spiser all maten på fuglebrettet
N.N (10.10.2007)
Svar:
Skaff deg høstnummeret av Fuglevennen (det er i trykken nå, kontakt NOF-kontoret) - der finner du foto og beskrivelser av en skjæresikker forplass!
Roar Solheim (10.10.2007)
Foring
Hei
Det går mot vinter og begynner å tenke på småfuglene. Dei siste åra har eg begynt me foringa rundt den 20 okt .Er det fortidleg å begynne i oktober eller kan eg bere setta i gang snart. Eg ser fuglene besøker foringsbrettet både titt og ofte nå for å sjå om der er mat
Helsing Øyvind (medelm i fuglevennen)
Ø.R. (09.10.2007)
Svar:
Du kan fore fuglene året rundt, derom du har lyst! Det viktigste argumentet for å fore fuglene, er at det gir deg gode kontaktmuligheter og opplevelser med fuglene rundt deg! Fuglene klarer selv utmerket godt å finne ut om maten du tilbyr er bedre å spise enn det de kan finne selv ute i naturen. Bare sett i gang!
Roar Solheim (10.10.2007)
i hvilken familie finner vi tiur og røy?
N.N (07.10.2007)
Svar:
Tiur og røy er hannen og hunnen av storfugl (Tetrao urogallus). Storfugl er en hønsefugl. Les mer om storfuglen på denne lenka: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=187. Bilder av hhv. tiur og røy ser du på: http://cyberbirding.no/photo/t_urogallus_02.php og http://cyberbirding.no/photo/t_urogallus_01.php
Frode Falkenberg (09.10.2007)
Hakkespetten ødelegger husveggen!
Hei, vi har fått et problem med hakkespetten. Den ødelegger husveggen vår og 2 av husene til naboen. Har dere noen råd til oss? Er det lov å skyte den? Den gjør jo så utrolig mye skade.....På forhånd takk for svar.
A. (09.10.2007)
Svar:
Hakkespettene er fredete fugler i Norge, og mange av de er truet. Så du må ikke finne på å skyte de! Det finnes flere ting en kan gjøre for å unngå slike "angrep". Ta en titt på denne saken, der finner du noen tips: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77
Frode Falkenberg (09.10.2007)
Hubroens syn og hørsel
Jeg lurer på hvor godt hubroen egentlig ser og hører? Har hørt at hubroen og andre ugler kan høre en mus bevege seg under 1 meter tykk snø?
På Wikipedia fant jeg blant annet disse tekstene om kattugle og hubro:
KATTUGLE: Det er antatt at kattuglen har de best utviklete øynene av uglene. Kattuglens retina har ca. 56 000 lysfølsomme staver per kvadratmillimeter. Dette gjør den i stand til å skille byttedyr fra omgivelsene på mange meters avstand, selv i et lysskinn som bare tilsvarer belysningen fra et stearinlys 500 m unna. Under lyssvake forhold er dette ca 100 ganger bedre enn menneskets syn.
HUBRO: Fjærene er myke og har en kant av fine frynser, noe som gjør den nesten lydløs når den jakter. Den kan se i lys som er cirka 100 ganger svakere enn det mennesket bruker til å orientere seg med.
Jeg lurer på om dere kan bekrefte disse opplysningene? Jeg tolker det slik at det ikke er så stor forskjell på synet til hubroen og kattugla?
P.R.E. (09.10.2007)
Svar:
At uglene har mye bedre syn enn oss mennesker, er fakta, men hvor stor denne forskjellen er, kan jeg ikke si med slike tall som du refererer til. Ugler kan se mus på opptil, og mer enn, 1 km avstand. De nattaktive uglene som hubro og kattugle har øyne som kan se i det vi opplever som fullstendig mørke. Arter som perleugle og lappugle er hørselsspesialister som bruker ørene til å peile retning og avstand til byttedyr. Disse uglene har den mykeste og mest lydløse fjærdrakten av alle. Til sammenligning har haukugla (som er en synsjeger), en nesten "støyende" flukt. Det er bare lappugla som er dokumentert å slå ned gjennom snøen på mus.
Roar Solheim (09.10.2007)
Spørsmål:
Kortnebbgåsa trekker over huset vårt på moholt i Trondheim i april måned. Når går trekket på høsten?
A.B. (08.10.2007)
Svar:
Kortnebbgjessene trekker sørover omtrent midt i september. Da blir de sett og hørt fra Trøndelag nedover Østlandet og helt ned til Grimstad langs Agderkysten.
Roar Solheim (08.10.2007)
pingvin
Jeg er overbevist om at jeg observerte en liten pingvin utenfor grimstad i helgen...er det noen kjente observasjoner av pingvin på den nordlige halvkule eller i Norge?
N.N (06.10.2007)
Svar:
Beklager - du har nok heller sett en av alkefuglene våre - lomvi, alke eller den minste av dem: alkekonge. Pingviner hører kun til på den sydlige halvkule, og er ikke kjent å ha krysset ekvator ved egen hjelp noen gang. Derimot har noen få pingviner for ca hundre år siden blitt sluppet ut langs norskekysten, men de døde alle sammen. Økologisk fyller pingviner og alkefugler nokså like plasser i næringsnettet, både mht hva de spiser og hvordan de lever. Den største forskjellen er at våre alkefugler kan fly, mens pingvinene ikke kan det. Vår største alkefugl, geirfuglen, som ble utryddet i 1844, kunne heller ikke fly, og den var stor som en liten pingvin!
Roar Solheim (06.10.2007)
hønsehauk/spurvehauk
kor langt i frå bebyggelse lager hønsehauk/spurvehauk reiret
S. (06.10.2007)
Svar:
De kan hekke nær bebyggelse bare skogen har riktig struktur. Spurvehauken trenger tett barskog (helst halvvoksen granskog), og kan nok i slike tilfeller hekke i skogholt inne i byer. Hønsehauken må nok mer ut i sammenhengende skog, men kan plassere reiret sitt 100-200 m unna gårder og bebyggelse hvis den får være i fred, og har storvokst, eldre barskog tilgjengelig.
Roar Solheim (06.10.2007)
tussmørkesvermer
N.N (05.10.2007)
Svar:
Tussmørkesvermere, er representert ved 15 arter her i Norge, av disse er det tre arter som flyr om dagen og som folk flest kan legge merke til. Mange tror at de faktisk ser en kolibri, men det er en dagsvermer (Macroglossum stellatarum). Den står stille i luften foran blomstrene på vibrerende summende vinger og suger nektar gjennom sin lange snabel, som kan minne om et nebb. Den har et vingespenn på opp mot 60 mm, og den minner mye om en fugl, så vi skjønner godt folks oppfatning av at dette kan være en representant for verdens minste fugler, nemlig kolibriene. Men det er altså en dagsvermer som er en sjelden immigrant fra det sørlige Europa.
Les mer om dagsvermeren og tussmørkesvermere på:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=63
http://www.lepidoptera.no/artstre/?or_id=5165
http://www.toyen.uio.no/norlep/sphingidae/stellatarum.html
Har du fotografert natt- eller dagsommerfugler kan du følge lenka nedenfor for å registrere dine funn.
Registrer dine sommerfugler på lepidoptera.noMorten Ree (05.10.2007)
Spørsmål:
vi er plaget med att kjøttmeiser flyr oppetter vindue, hvorfor gjør den dette?
I.S. (05.10.2007)
Svar:
Det hender at fuglene blir svært tiltrukket av vindu, vi får flere slike henvendelser, som oftest er det bokfink, linerle og kjøttmeis som er involvert.
På våren kan dette forklares med at de ser speilbilde av seg selv og går derfor i kamp mot en rivaliserende fugl for å forsvare sitt territorium. Men ettersom dette skjer nå på høsten så må det heller være at det er noen små insekter eller edderkopper de finner. Det har også forekommet at spesielt kjøttmeis kan hakke på kittet som vinduene er festet med.
For å unngå at dette skjer kan det henges ut noen strimler av fargebånd eller folie. Det er også mulig å kjøpe en siluett av hauk å klistre på vinduet (www.naturogfritid.no), men hvis du har foringsplass ved huset så vil det kunne gjøre fuglene redd for å komme for å spise.Morten Ree (05.10.2007)