Spør en ornitolog

Fuglevennen

Når kommer bladet fuglevennen ut høsten 2007?

S. (14.10.2007)

Svar:

Høstnummeret av Fuglevennen er ferdig og sendt til trykking, og vil sannsynligvis bli sendt ut i løpet av siste del av oktober. Blant stoffet denne gang kan nevnes:
Bygg en skjæresikker forplass, lag rugekasser til tårnseilere, og: Bli kjent med uglene!

Roar Solheim (14.10.2007)

Hvordan kan jeg hjelpe?

Jeg bor i skogen, og utenfor rommet mitt har en skadet skjære slått seg til ro. Den holder til under en benk, fordi den har en skadet vinge. Den kan ikke fly, fordi den hopper bare rundt på gårdsplassen når den skal ha mat. Vingen står litt ut og er brun. Jeg har lyst til å hjelpe fuglen uten å slå den ihjel eller betale masse penger for å avlive den på en dyreklinikk. Vet du av noen som kan hjelpe fuglen uten at den må dø og uten at det koster? Jeg bor i Trondheim.

T. (11.10.2007)

Svar:

Siden du bor i Trondheim, bør du kontakte kontoret til Norsk Ornitologisk Forening. Det ligger i Sandgata 30B (sjekk nettsiden birdlife.no). Men jeg kan nok ikke gi deg store forhåpninger dersom skaden er av en slik art at den ikke kan leges - da vil det være mest barhjertig å avlive fuglen. Det virker alltid hardt de første gangene man forsøker å hjelpe skadede fugler og opplever at de ikke kan reddes, men slik er det desverre av og til. Fuglekjennere på NOF-kontoret vil imidlertid kunne vurdere om skaden kan leges, eller om avliving vil være det beste. Lykke til.

Roar Solheim (11.10.2007)

skjor

Hvordan unngå at skjora spiser all maten på fuglebrettet

N.N (10.10.2007)

Svar:

Skaff deg høstnummeret av Fuglevennen (det er i trykken nå, kontakt NOF-kontoret) - der finner du foto og beskrivelser av en skjæresikker forplass!

Roar Solheim (10.10.2007)

Foring

Hei

Det går mot vinter og begynner å tenke på småfuglene. Dei siste åra har eg begynt me foringa rundt den 20 okt .Er det fortidleg å begynne i oktober eller kan eg bere setta i gang snart. Eg ser fuglene besøker foringsbrettet både titt og ofte nå for å sjå om der er mat

Helsing Øyvind (medelm i fuglevennen)

Ø.R. (09.10.2007)

Svar:

Du kan fore fuglene året rundt, derom du har lyst! Det viktigste argumentet for å fore fuglene, er at det gir deg gode kontaktmuligheter og opplevelser med fuglene rundt deg! Fuglene klarer selv utmerket godt å finne ut om maten du tilbyr er bedre å spise enn det de kan finne selv ute i naturen. Bare sett i gang!

Roar Solheim (10.10.2007)

i hvilken familie finner vi tiur og røy?

N.N (07.10.2007)

Svar:

Tiur og røy er hannen og hunnen av storfugl (Tetrao urogallus). Storfugl er en hønsefugl. Les mer om storfuglen på denne lenka: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=187. Bilder av hhv. tiur og røy ser du på: http://cyberbirding.no/photo/t_urogallus_02.php og http://cyberbirding.no/photo/t_urogallus_01.php

Frode Falkenberg (09.10.2007)

Hakkespetten ødelegger husveggen!

Hei, vi har fått et problem med hakkespetten. Den ødelegger husveggen vår og 2 av husene til naboen. Har dere noen råd til oss? Er det lov å skyte den? Den gjør jo så utrolig mye skade.....På forhånd takk for svar.

A. (09.10.2007)

Svar:

Hakkespettene er fredete fugler i Norge, og mange av de er truet. Så du må ikke finne på å skyte de! Det finnes flere ting en kan gjøre for å unngå slike "angrep". Ta en titt på denne saken, der finner du noen tips: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Frode Falkenberg (09.10.2007)

Hubroens syn og hørsel

Jeg lurer på hvor godt hubroen egentlig ser og hører? Har hørt at hubroen og andre ugler kan høre en mus bevege seg under 1 meter tykk snø?

På Wikipedia fant jeg blant annet disse tekstene om kattugle og hubro:
KATTUGLE: ”Det er antatt at kattuglen har de best utviklete øynene av uglene. Kattuglens retina har ca. 56 000 lysfølsomme staver per kvadratmillimeter. Dette gjør den i stand til å skille byttedyr fra omgivelsene på mange meters avstand, selv i et lysskinn som bare tilsvarer belysningen fra et stearinlys 500 m unna. Under lyssvake forhold er dette ca 100 ganger bedre enn menneskets syn.”

HUBRO: ”Fjærene er myke og har en kant av fine frynser, noe som gjør den nesten lydløs når den jakter. Den kan se i lys som er cirka 100 ganger svakere enn det mennesket bruker til å orientere seg med.”

Jeg lurer på om dere kan bekrefte disse opplysningene? Jeg tolker det slik at det ikke er så stor forskjell på synet til hubroen og kattugla?

P.R.E. (09.10.2007)

Svar:

At uglene har mye bedre syn enn oss mennesker, er fakta, men hvor stor denne forskjellen er, kan jeg ikke si med slike tall som du refererer til. Ugler kan se mus på opptil, og mer enn, 1 km avstand. De nattaktive uglene som hubro og kattugle har øyne som kan se i det vi opplever som fullstendig mørke. Arter som perleugle og lappugle er hørselsspesialister som bruker ørene til å peile retning og avstand til byttedyr. Disse uglene har den mykeste og mest lydløse fjærdrakten av alle. Til sammenligning har haukugla (som er en synsjeger), en nesten "støyende" flukt. Det er bare lappugla som er dokumentert å slå ned gjennom snøen på mus.

Roar Solheim (09.10.2007)

Spørsmål:

Kortnebbgåsa trekker over huset vårt på moholt i Trondheim i april måned. Når går trekket på høsten?

A.B. (08.10.2007)

Svar:

Kortnebbgjessene trekker sørover omtrent midt i september. Da blir de sett og hørt fra Trøndelag nedover Østlandet og helt ned til Grimstad langs Agderkysten.

Roar Solheim (08.10.2007)

pingvin

Jeg er overbevist om at jeg observerte en liten pingvin utenfor grimstad i helgen...er det noen kjente observasjoner av pingvin på den nordlige halvkule eller i Norge?

N.N (06.10.2007)

Svar:

Beklager - du har nok heller sett en av alkefuglene våre - lomvi, alke eller den minste av dem: alkekonge. Pingviner hører kun til på den sydlige halvkule, og er ikke kjent å ha krysset ekvator ved egen hjelp noen gang. Derimot har noen få pingviner for ca hundre år siden blitt sluppet ut langs norskekysten, men de døde alle sammen. Økologisk fyller pingviner og alkefugler nokså like plasser i næringsnettet, både mht hva de spiser og hvordan de lever. Den største forskjellen er at våre alkefugler kan fly, mens pingvinene ikke kan det. Vår største alkefugl, geirfuglen, som ble utryddet i 1844, kunne heller ikke fly, og den var stor som en liten pingvin!

Roar Solheim (06.10.2007)

hønsehauk/spurvehauk

kor langt i frå bebyggelse lager hønsehauk/spurvehauk reiret

S. (06.10.2007)

Svar:

De kan hekke nær bebyggelse bare skogen har riktig struktur. Spurvehauken trenger tett barskog (helst halvvoksen granskog), og kan nok i slike tilfeller hekke i skogholt inne i byer. Hønsehauken må nok mer ut i sammenhengende skog, men kan plassere reiret sitt 100-200 m unna gårder og bebyggelse hvis den får være i fred, og har storvokst, eldre barskog tilgjengelig.

Roar Solheim (06.10.2007)