Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 48 008 til 48 017 av totalt 50 005 spørsmål


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hva slags fugl?

Hei

Dette blir kanskje ikke så lett å forklare, men jeg var ute i naturen og gikk tur her i helgen, og så en fugl jeg ikke har sett før. Ihvertfall ikke som jeg kjente igjen.
Fuglen var kanskje 25-30 cm fra halespiss til hode, den var stort sett brun over hele kroppen og det så ut for meg som at den hadde klør som en kråke.
Hodet på fuglen var også kanskje ulikt vanlige fuglehoder, da den kanskje kunne ligne litt på ei kvinand i fasongen.
Først trodde jeg dette var en nøtteskrike, men den har vel betraktelig mer farger enn denne ensfargende brune fuglen.

Jeg tittet fort gjennom de bildene jeg fant på nettet om troster og kråker, men det var ingen som lignet veldig på den fuglen jeg så.

Håper det finnes et svar på det :)

Mvh
Geir Åkerland

G.Å. (08.10.2007)

Svar:

Jeg tror du har sett en lavskrike. Førsteinntrykket av den fuglen er jevnt gråbrun, men ved nærmere øyensyn ser man at den har en rødoransje farge i vinger og spesielt i de ytre stjertfjærene. Akkurat som sin nære slektning nøtteskrika kan lavskrika reise fjærene litt i nakke og isse, og får dermed en litt "rar" hodefasong.

Morten Ree (15.10.2007)


#Diverse

svart fugl

Hei!
på tur i skogen i dag kom jeg over en nyskutt elg som jegerne ikke hadde hentet ennå. På den satt en kjempestor svrt fugl med oransjefarget nebb. Jeg har søkt på nettet, men finner bare bilder av ravn med svart nebb. Den var kjempestor og derfor trodde jeg med en gang at det var en ravn, men jeg finner ikke noe om på nettet at ravn kan ha oransje nebb. Hva slags fugl var dette?

Mvh. Heidi Fosberg

H.F. (05.10.2007)

Svar:

Når det ligger en død elg i skogen så er det kun noen få fugler som fatter interesse for dette. Det er havørn, kongeørn, hønsehauk, ravn, kråke og skjære. Ingen av disse har oransje nebb, og kun ravnen er svart i fargen. Ravnens nebb er gråsvart. Dermed står vi tilbake med et lite mysterium om hvilken fugl du har sett? En annen ting er at en ravn vil være skeptisk til å gå ned på en helt nyskutt elg. Kunne det ikke være en selvdød elg som lå i skogen, og at fuglen som satt der hadde et lite rødoransje kjøttstykke i nebbet slik at det kunne være en ravn likevel?

Morten Ree (15.10.2007)


#Økologi og atferd

Spørsmål:

Blåmeisungene hveste i fuglekassen,sannsynligvis for å skremme.Det hørtes ut som en huggorm.Det var helt på slutten av kassetiden deres.Er dette vanlig?

K. (14.10.2007)

Svar:

Kjøttmeis og blåmeis lager freselyder hvis de blir forstyrret i reiret. Fordi dette kan ligne på fresingen til en slange (hoggorm), så kan denne lyden ha blitt utviklet som et forsvar mot dyr som vil spise fuglenes egg. Men jeg tviler på at det er ungene som har laget lyden. Det er nok mest sannsynlig at en voksen fugl har ligget inne i reiret. Jeg har aldri hørt slike lyder fra meiseunger, men ofte fra de voksne!

Roar Solheim (14.10.2007)


#Diverse

Fuglevennen

Når kommer bladet fuglevennen ut høsten 2007?

S. (14.10.2007)

Svar:

Høstnummeret av Fuglevennen er ferdig og sendt til trykking, og vil sannsynligvis bli sendt ut i løpet av siste del av oktober. Blant stoffet denne gang kan nevnes:
Bygg en skjæresikker forplass, lag rugekasser til tårnseilere, og: Bli kjent med uglene!

Roar Solheim (14.10.2007)


#Sykdom og skader

Hvordan kan jeg hjelpe?

Jeg bor i skogen, og utenfor rommet mitt har en skadet skjære slått seg til ro. Den holder til under en benk, fordi den har en skadet vinge. Den kan ikke fly, fordi den hopper bare rundt på gårdsplassen når den skal ha mat. Vingen står litt ut og er brun. Jeg har lyst til å hjelpe fuglen uten å slå den ihjel eller betale masse penger for å avlive den på en dyreklinikk. Vet du av noen som kan hjelpe fuglen uten at den må dø og uten at det koster? Jeg bor i Trondheim.

T. (11.10.2007)

Svar:

Siden du bor i Trondheim, bør du kontakte kontoret til Norsk Ornitologisk Forening. Det ligger i Sandgata 30B (sjekk nettsiden birdlife.no). Men jeg kan nok ikke gi deg store forhåpninger dersom skaden er av en slik art at den ikke kan leges - da vil det være mest barhjertig å avlive fuglen. Det virker alltid hardt de første gangene man forsøker å hjelpe skadede fugler og opplever at de ikke kan reddes, men slik er det desverre av og til. Fuglekjennere på NOF-kontoret vil imidlertid kunne vurdere om skaden kan leges, eller om avliving vil være det beste. Lykke til.

Roar Solheim (11.10.2007)


#Fugleforing

skjor

Hvordan unngå at skjora spiser all maten på fuglebrettet

N.N (10.10.2007)

Svar:

Skaff deg høstnummeret av Fuglevennen (det er i trykken nå, kontakt NOF-kontoret) - der finner du foto og beskrivelser av en skjæresikker forplass!

Roar Solheim (10.10.2007)


#Fugleforing

Foring

Hei

Det går mot vinter og begynner å tenke på småfuglene. Dei siste åra har eg begynt me foringa rundt den 20 okt .Er det fortidleg å begynne i oktober eller kan eg bere setta i gang snart. Eg ser fuglene besøker foringsbrettet både titt og ofte nå for å sjå om der er mat

Helsing Øyvind (medelm i fuglevennen)

Ø.R. (09.10.2007)

Svar:

Du kan fore fuglene året rundt, derom du har lyst! Det viktigste argumentet for å fore fuglene, er at det gir deg gode kontaktmuligheter og opplevelser med fuglene rundt deg! Fuglene klarer selv utmerket godt å finne ut om maten du tilbyr er bedre å spise enn det de kan finne selv ute i naturen. Bare sett i gang!

Roar Solheim (10.10.2007)


#Diverse

i hvilken familie finner vi tiur og røy?

N.N (07.10.2007)

Svar:

Tiur og røy er hannen og hunnen av storfugl (Tetrao urogallus). Storfugl er en hønsefugl. Les mer om storfuglen på denne lenka: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=187. Bilder av hhv. tiur og røy ser du på: http://cyberbirding.no/photo/t_urogallus_02.php og http://cyberbirding.no/photo/t_urogallus_01.php

Frode Falkenberg (09.10.2007)


#Diverse

Hakkespetten ødelegger husveggen!

Hei, vi har fått et problem med hakkespetten. Den ødelegger husveggen vår og 2 av husene til naboen. Har dere noen råd til oss? Er det lov å skyte den? Den gjør jo så utrolig mye skade.....På forhånd takk for svar.

A. (09.10.2007)

Svar:

Hakkespettene er fredete fugler i Norge, og mange av de er truet. Så du må ikke finne på å skyte de! Det finnes flere ting en kan gjøre for å unngå slike "angrep". Ta en titt på denne saken, der finner du noen tips: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Frode Falkenberg (09.10.2007)


#Økologi og atferd

Hubroens syn og hørsel

Jeg lurer på hvor godt hubroen egentlig ser og hører? Har hørt at hubroen og andre ugler kan høre en mus bevege seg under 1 meter tykk snø?

På Wikipedia fant jeg blant annet disse tekstene om kattugle og hubro:
KATTUGLE: ”Det er antatt at kattuglen har de best utviklete øynene av uglene. Kattuglens retina har ca. 56 000 lysfølsomme staver per kvadratmillimeter. Dette gjør den i stand til å skille byttedyr fra omgivelsene på mange meters avstand, selv i et lysskinn som bare tilsvarer belysningen fra et stearinlys 500 m unna. Under lyssvake forhold er dette ca 100 ganger bedre enn menneskets syn.”

HUBRO: ”Fjærene er myke og har en kant av fine frynser, noe som gjør den nesten lydløs når den jakter. Den kan se i lys som er cirka 100 ganger svakere enn det mennesket bruker til å orientere seg med.”

Jeg lurer på om dere kan bekrefte disse opplysningene? Jeg tolker det slik at det ikke er så stor forskjell på synet til hubroen og kattugla?

P.R.E. (09.10.2007)

Svar:

At uglene har mye bedre syn enn oss mennesker, er fakta, men hvor stor denne forskjellen er, kan jeg ikke si med slike tall som du refererer til. Ugler kan se mus på opptil, og mer enn, 1 km avstand. De nattaktive uglene som hubro og kattugle har øyne som kan se i det vi opplever som fullstendig mørke. Arter som perleugle og lappugle er hørselsspesialister som bruker ørene til å peile retning og avstand til byttedyr. Disse uglene har den mykeste og mest lydløse fjærdrakten av alle. Til sammenligning har haukugla (som er en synsjeger), en nesten "støyende" flukt. Det er bare lappugla som er dokumentert å slå ned gjennom snøen på mus.

Roar Solheim (09.10.2007)

««første 48 008 - 48 017 av 50 005 siste»»