Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 922 til 47 931 av totalt 49 925 spørsmål «forrige neste»
Lyder av norske fuglearter
Finnes det gratis nettssteder(alt. betalingssider)som har et større register av fuglelyder? Dette hadde vært interessant å visst og veldig greit i arbeidet med å få stadfestet ideer om hvike arter man har hørt selv.
R.H. (10.10.2007)
Svar:
På hjemmesiden til Norsk Ornitologisk Forenings avdeling i Hordaland finner du opptak av ca. 300 fuglelyder. Alle er små og kjapt nedlastbare MP3-filer. Her er linken: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Morten Ree (15.10.2007)
hvA HETER SPETTENEN
HVA ER DET SPETTENE HETER?
N.N (10.10.2007)
Svar:
I Norge finnes åtte spettearter. Disse er : grønnspett, gråspett, svartspett, flaggspett, dvergspett, hvitryggspett, tretåspett og vendehals. Det som kjennetegner spettene er at de har to tær vendt forover og to tær vendt bakover, bortsett fra tretåspetten som har bare tre tær. Alle hakkespetter har kraftig nebb som den hakker på trærne med, både for å hakke hullrom til sine egg, men også til å lete fram insekter med. Vendehalsen er ulik de andre spettene ettersom den har et spinkelt nebb og er ikke i stand til å hakke ut eget hull til rede, men den bruker ofte et gammelt flaggspetthull i stedet. Vår største hakkespett er svartspetten (48cm) mens dvergspetten er minst (16cm).
Les mer om spettene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (15.10.2007)
Oppførsel
Hvis man kommer nær fuglefamilien når ungene er klekket ut og går og beiter på bakken, kan en av de voksene fuglene pipe og flakse av gårde, og det ser ut som den har brukket vingene. Hva er denne oppførselen god før?
H. (10.10.2007)
Svar:
Denne adferden er typisk for mange fugler som legger sitt rede rett på bakken. De gjør dette for å lede oppmerksomheten bort fra reiret med egg eller unger. Hvis det f.eks. kommer en rev, så spiller den voksne fuglen skadet med å dra en vinge etter seg og samtidig fjerne seg lengst mulig unna reiret, dermed tror reven at det her blir et lett måltid og overser reiret og begynner å forfølge den "skadde" fuglen som etter hvert plutselig flyr avgårde. Dermed berger den sine egg og unger og reven blir lurt trill rundt.
Morten Ree (15.10.2007)
Hei
Strandsnipa.
hvor mange egg legger strandsnipa?
Og hva spiser den?
Er strandsnipa en trekk fugl.
Eventuelt andre interesante opplysninger.
M. (09.10.2007)
Svar:
Strandsnipa legger 4 egg. Den lever av insekter og annet småkryp. Den er utbredt langs elver og innsjøer over hele landet. Strandsnipa trekker helt til Afrika om vinteren, den trekker ut av Norge i juli-september og kommer tilbake i mai.
Les mer om strandsnipe i Norsk Fuglatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193Morten Ree (15.10.2007)
fjellet
hva slags dyr kan du finne på fjellet? trenger mange svar.
R.S. (09.10.2007)
Svar:
I fjellet er det mindre dyr enn i skogen og langs kysten, dette på grunn av at det er mye kaldere klima, og en lang hard vinter.
I fjellet kan du treffe på lemen og forskjellige typer mus og spissmus. Enkelte år kan det være voldsomt mange av disse, det er såkalte "smågnagerår", eller lemenår/musår som noen sier.
I slike år så trives snømusa og røyskatten, som lever av disse smågnagerne.
Ellers finnes mye hare og rødrev, mens den sjeldne fjellreven er vanskelig å treffe ettersom den er nesten utryddet i Norge.
Reinsdyret er et typisk fjelldyr, mange steder er det såkalt tamrein, som samene eier, men vi har også villrein (Hardangervidda, Dovrefjell og Rørosvidda).
Av våre store rovdyr så er jerven den som holder til mest i fjellet.
Om sommeren er det også masse fugler i fjellene våre. Heipiplerka er den vanligste av dem alle. Om vinteren er det ikke mye fugl, men rypa er der hele året.
Les mer om og se bilder av fjellets dyreliv her:
http://www.bio.uio.no/finse/db05-courses/internet/html/docs/PattedyIifjelletNinaHolmengen.pdfMorten Ree (15.10.2007)
Kjøttmeisen hakker på isolasjonen.
Hei, jeg driver og bygger om en hytte og det er mye kjøttmeis i området, problemet er at den hakker på isolasjonsmaterialet da hytta ennå ikke er tettet hele veien, slik at den flyr inn mellom 1 og 2 etg, hvorfor tror du den gjør dette og er det noe jeg kan gjøre for at den skal holde seg unna? Takknemlig for tips.
R.K. (08.10.2007)
Svar:
Kjøttmeisa er kjent for å hakke løs på alt mulig, ofte uvisst av hvilken grunn. Hvis du skjærer ut en uglesiluett i tre eller stiv papp og har på den en mørk farge, og maler to gule øyne på den, så kan nok meisene bli mer forsiktig. Prøv å plassere denne på en strategisk plass i innflygningsveien.
Morten Ree (15.10.2007)
Hva slags fugl?
Hei
Dette blir kanskje ikke så lett å forklare, men jeg var ute i naturen og gikk tur her i helgen, og så en fugl jeg ikke har sett før. Ihvertfall ikke som jeg kjente igjen.
Fuglen var kanskje 25-30 cm fra halespiss til hode, den var stort sett brun over hele kroppen og det så ut for meg som at den hadde klør som en kråke.
Hodet på fuglen var også kanskje ulikt vanlige fuglehoder, da den kanskje kunne ligne litt på ei kvinand i fasongen.
Først trodde jeg dette var en nøtteskrike, men den har vel betraktelig mer farger enn denne ensfargende brune fuglen.
Jeg tittet fort gjennom de bildene jeg fant på nettet om troster og kråker, men det var ingen som lignet veldig på den fuglen jeg så.
Håper det finnes et svar på det :)
Mvh
Geir Åkerland
G.Å. (08.10.2007)
Svar:
Jeg tror du har sett en lavskrike. Førsteinntrykket av den fuglen er jevnt gråbrun, men ved nærmere øyensyn ser man at den har en rødoransje farge i vinger og spesielt i de ytre stjertfjærene. Akkurat som sin nære slektning nøtteskrika kan lavskrika reise fjærene litt i nakke og isse, og får dermed en litt "rar" hodefasong.
Morten Ree (15.10.2007)
svart fugl
Hei!
på tur i skogen i dag kom jeg over en nyskutt elg som jegerne ikke hadde hentet ennå. På den satt en kjempestor svrt fugl med oransjefarget nebb. Jeg har søkt på nettet, men finner bare bilder av ravn med svart nebb. Den var kjempestor og derfor trodde jeg med en gang at det var en ravn, men jeg finner ikke noe om på nettet at ravn kan ha oransje nebb. Hva slags fugl var dette?
Mvh. Heidi Fosberg
H.F. (05.10.2007)
Svar:
Når det ligger en død elg i skogen så er det kun noen få fugler som fatter interesse for dette. Det er havørn, kongeørn, hønsehauk, ravn, kråke og skjære. Ingen av disse har oransje nebb, og kun ravnen er svart i fargen. Ravnens nebb er gråsvart. Dermed står vi tilbake med et lite mysterium om hvilken fugl du har sett? En annen ting er at en ravn vil være skeptisk til å gå ned på en helt nyskutt elg. Kunne det ikke være en selvdød elg som lå i skogen, og at fuglen som satt der hadde et lite rødoransje kjøttstykke i nebbet slik at det kunne være en ravn likevel?
Morten Ree (15.10.2007)
Spørsmål:
Blåmeisungene hveste i fuglekassen,sannsynligvis for å skremme.Det hørtes ut som en huggorm.Det var helt på slutten av kassetiden deres.Er dette vanlig?
K. (14.10.2007)
Svar:
Kjøttmeis og blåmeis lager freselyder hvis de blir forstyrret i reiret. Fordi dette kan ligne på fresingen til en slange (hoggorm), så kan denne lyden ha blitt utviklet som et forsvar mot dyr som vil spise fuglenes egg. Men jeg tviler på at det er ungene som har laget lyden. Det er nok mest sannsynlig at en voksen fugl har ligget inne i reiret. Jeg har aldri hørt slike lyder fra meiseunger, men ofte fra de voksne!
Roar Solheim (14.10.2007)
Fuglevennen
Når kommer bladet fuglevennen ut høsten 2007?
S. (14.10.2007)
Svar:
Høstnummeret av Fuglevennen er ferdig og sendt til trykking, og vil sannsynligvis bli sendt ut i løpet av siste del av oktober. Blant stoffet denne gang kan nevnes:
Bygg en skjæresikker forplass, lag rugekasser til tårnseilere, og: Bli kjent med uglene!Roar Solheim (14.10.2007)