Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 007 til 48 016 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
hønsehauk
vi har ein skog ca 150meter frå huset vårt kan hønsehauken hekke der ????? (-:
K. (13.10.2007)
Svar:
Hønsehauken vil ha ganske store sammenhengende skogsområder med til dels gammel skog, helst med mye bartrær. Den kan ofte ha reiret sitt ganske nær folk, og den hekker i utkanten av flere byer i Norge, ettersom det der vil være mye kråke, duer og stokkender som den kan leve av.
Les mer om hønsehauken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=82Morten Ree (16.10.2007)
Kjøttmeiser.
1. hvordan er lokke lyden til kjøttmeisen?
2.hvor lenge må ein fugle kasse til kjøttmeiser stå før di lager reir?
3. hvordan kan man ta et bilde av kjøttmeisen?
4. er kjøttmeisene fredet fugler?
5. er der tamme kjøttmeiser på karmøy?
6. hva liker kjøttmeis og blåmeis best å spise av det folk gir dem? (brød smuler, solsikkefrø, meise blanding.)
J. (13.10.2007)
Svar:
1) Sangen kan beskrives slik: tu-ti-tu-ti eller titi-tu-titi-tu. Hør sangen her: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
2) Hvis du vil ha kjøttmeis i kassen så må det helst henge den opp senest i mars. Den starter reirbygging og egglegging tidligere enn de andre meisene, ofte i midten av april.
3) Enkleste å gjøre ved foringsplassen. Heng opp noen meiseboller og legg deg på lur med kamera. Husk at fotografering ved fuglekasse/reir kan virke forstyrrende på fuglene, så fremt du ikke gjør det raskt og ikke bruker noe lang tid.
4) Vi bruker å si det slik at i utgangspunktet er alle fugler i Norge er fredet, men noen har jakttid! Kjøttmeisa er fredet hele året.
5) Hvis man gir fuglene mat gjennom lang tid så kan de bli så vant oss mennesker at de blir lite redd. Men flere av de andre meiseartene er mindre redd enn kjøttmeisa, som ofte er ganske forsiktig.
6) Meisene er glad i solsikkefrø og fett (meiseboller, talg, usaltet matfett). Men de spiser også gjerne brødsmuler og korn. Husk at ikke alle fuglene klarer å få av skallet på solsikkefrøet og brødsmuler er fint å bruke til fòring.Morten Ree (16.10.2007)
Spørsmål:
Hei.
Jeg lurte bare på hvordan man temmer dvergpapegøyer?
Jeg har hørt at det er veldig vanskelig.
Jeg håper du kan hjelpe meg!
L. (12.10.2007)
Svar:
Norsk Ornitologisk Forening arbeider for å bevare livskraftige bestander av alle viltlevende fuglearter. Derfor er ditt spørsmål litt på siden av hva vi driver med, men du kan gå inn på nedenstående link:
http://www.123hjemmeside.dk/Jarlesfugleoppdrett/6189821Morten Ree (16.10.2007)
Lange trekk
Hva er de lengste trekk registrert av trekkfugler?
N.N (14.10.2007)
Svar:
Det er rødnebbterna som har det lengste kjente trekket av alle fugler. Noen av disse kan reise helt fra sine nordligste hekkeområder i de Arktiske strøk (Svalbard/Jan Mayen) og til utenfor sørlige Afrika og i Antarktis. Altså nesten fra "pol til pol", en distanse opp mot 17500 kilometer hver vei. Av andre langtrekkere så kan vi nevne svalene våre og tårnseileren som har tilhold i det sørlige Afrika på vinteren, en distanse på rundt 10000 kilometer hver vei.
Morten Ree (16.10.2007)
fuler i fjæra
hei. lurte på om du kunne si noe om de vanligste fulene som lever i fjæra og hva de lever av og hvordan de er tilpasset miljøet.
takk.
E.A.N. (10.10.2007)
Svar:
Mange fugler bruker fjæreområdene, spesielt i forbindelse med fugletrekket. Da kan det være store flokker som finner mat spesielt i de fjærområdene hvor det er svært langgrunnt. Tusener av vadefugler; brushane, heilo, myrsniper, rødstilk med flere kan da bruke disse områdene, før de trekker videre inn i fjellområdene(vår) eller er på tur til Afrika (høst). Mengder av kråker og måker er også på pletten når godsakene i fjæra åpenbares. Ellers så er arter som tjeld, sandlo, steinvender, fjæreplytt, rødstilk, storspove, småspove, strandsnipe, hegre, stokkand, linerle m.fl. flittige brukere av fjæra. Disse spiser da insekter, mark, krepsdyr, snegler, og annet småkryp som lett finnes når sjøen trekker seg tilbake. Det er spesielt vadefuglene som bruker slike områder og de er tilpasset dette ved å ha relativt lange bein og et langt spisst nebb. Jeg anbefaler at du går inn på Norsk Fugleatlas som ligger ut på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening og Fuglevennen(http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/)og leser mer om de aktuelle artene der.
Morten Ree (16.10.2007)
Kasse for kvinand
Jeg har hengt ut noen kasser for kvinand i år og har hatt en hengende fra tidligere. Her har jeg hatt kvinand, selv om avstand til nærmeste innsjø er ganske lang. Nå lurer jeg på om det er noe i veien for å henge disse kassene ganske tett (50-100 meter) eller om kvinanda har stort revir.
T.H.M. (15.10.2007)
Svar:
Kvinandkasser kan du henge 50-100 m unna hverandre. Du KAN få and i flere kasser, men også ulike arter i kassene (f. eks. laksand, kvinand og perleugle). Ender kan hekke opptil 1 km eller lenger unna vann - det sier noe om at de kan ha problemer med å finne egnede reirhull. Heng gjerne kassene nær vann, men la det være minst 25-50 m til vannet - det hindrer at f. eks. ugleunger faller i vannet når de forlater kassene. Husk å legge inn et 10-15 cm lag med stubbeflis i bunnen av ande- og uglekassene.
Roar Solheim (15.10.2007)
skjære
Hei!
Dette året har det vært mer skjære rundt huset, og på byggefeltet. Vi har ikke fulglebrett stående ute. Hva er det som gjør at skjæra trekker ned rundt byggefelt og er blitt så menneskekjær? Hva kan gjøres for å få de unna huset?
M. (10.10.2007)
Svar:
Skjæra har alltid vært der mennesket er. Du treffer ikke skjærer ute i marka, de er helt tilknyttet menneskene og dens utbredelse følger landets bebyggelse. Den skravler og bråker en del, den tar noen egg og fugleunger, og kan forsyne seg grovt fra foringsplassene, derfor er det mange som ikke liker fuglen. Men se på den, den er en av våre absolutt vakreste fugler, kledd i sort og hvitt, med en metallglinsende farge i sollyset.
Hvis man ikke legger ut mat til fuglene, unngår kompost og søppel, hugger ned tuntre og andre busker, så vil nok skjærene ikke trives så godt, men den er på et vis en del av menneskes hverdag.
Det at man legger godt merke til dem på ettersommeren og utover høsten er driver å lærer opp sine ungekull og vil ofte telle en 6-8 fugler.Morten Ree (15.10.2007)
Fugl i fjellet
Hei!
Håper du kan hjelpe oss. Vi har nylig observert en fugleart på fjellet i Hallingdal, mellom Ål og Geilo. Først trodde vi det var en nøtteskrike, men den ser annerledes ut. Det er også en del nøtteskriker i området, og vi har også observert dem samme sted. Fuglene vi har sett er på størrelse med nøtteskrike, muligens litt større. Har brunsvart hette, brunlig kropp, litt blålig skjær over bakre vinge, men ikke som på vanlig nøtteskrike. Hodet har en "rundere" form. De gangene vi så dem, kom de alltid to og to, og kom ganske nært hytta.
Har dessverre ikke bilde, eller særlig bedre beskrivelse. Har du noen ide?
T. (10.10.2007)
Svar:
Sannsynligvis er det nøtteskrikas nære slektning lavskrike dere har sett. Den er jevnt brungrå med mørkere hode. Svært lite sky og kan nesten spise av hånden, den har lydløs flukt. Lavskrika liker seg best i gammel barskog, men det er mulig dere har det rundt eller nær hytta? Det som ikke stemte helt var din beskrivelse av blålig skjær på vingen. Lavskrika har orangebrunt skjær i vingen og tydelig oransje ytre stjertfjærnå når man ser den bakfra i flukt.
Se bilde og les om lavskrika her:
http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=3974&bi_id=948&gruppe=2379
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=111Morten Ree (15.10.2007)
Lyder av norske fuglearter
Finnes det gratis nettssteder(alt. betalingssider)som har et større register av fuglelyder? Dette hadde vært interessant å visst og veldig greit i arbeidet med å få stadfestet ideer om hvike arter man har hørt selv.
R.H. (10.10.2007)
Svar:
På hjemmesiden til Norsk Ornitologisk Forenings avdeling i Hordaland finner du opptak av ca. 300 fuglelyder. Alle er små og kjapt nedlastbare MP3-filer. Her er linken: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Morten Ree (15.10.2007)
hvA HETER SPETTENEN
HVA ER DET SPETTENE HETER?
N.N (10.10.2007)
Svar:
I Norge finnes åtte spettearter. Disse er : grønnspett, gråspett, svartspett, flaggspett, dvergspett, hvitryggspett, tretåspett og vendehals. Det som kjennetegner spettene er at de har to tær vendt forover og to tær vendt bakover, bortsett fra tretåspetten som har bare tre tær. Alle hakkespetter har kraftig nebb som den hakker på trærne med, både for å hakke hullrom til sine egg, men også til å lete fram insekter med. Vendehalsen er ulik de andre spettene ettersom den har et spinkelt nebb og er ikke i stand til å hakke ut eget hull til rede, men den bruker ofte et gammelt flaggspetthull i stedet. Vår største hakkespett er svartspetten (48cm) mens dvergspetten er minst (16cm).
Les mer om spettene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (15.10.2007)