Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 980 til 47 989 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
skadet spurvehauk
jeg tok den med til dyrlege som sa den virket helt ok, bortsett fra at den blør fra det venstre øye. jeg har nå satt den i ett stille rom i en pappeske, med åpen verandadør. mitt spørsmål er: hvor kan jeg henvende meg hvis sen trenger mer profesjonel hjelp? finnes det noen som tar i mot og hjelper rovfugler? jeg fikk tilbud av dyrlegen om avlivning, men det vil jeg ikke om det ikke er helt nødvendig da. jeg bor på hadeland
A. (17.10.2007)
Svar:
Du kan forsøke å kontakte Helge Grønlien som bor like nord for Lillehammer, han har tatt i mot skadede rovfugler i en årrekke, tlf 61 26 13 85.
Det høres ut som om hauken kan ha flydd mot et vindu (blødning ved øyet). Hvis den ellers ikke har bruddskader, er dette noe som kan leges hvis bare fuglen får sitte i ro (fra noen dager til et par uker).Roar Solheim (17.10.2007)
Flaggspett i Haugesund
Tittet ut av kjøkkenvinduet idag morges,og så da en flaggspett som satt utenfor i et bjørketre. Har aldri sett
flaggspett i haugesund før ! Hvor vanlig er arten her ?
T.V.O. (17.10.2007)
Svar:
Flaggspetten har sin hovedutbredelse på Sør- og Østlandet, men er påtruffet over hele landet, men meget spredt i Nord-Norge og er sjelden på Vestlandet. Det er altså ikke noen sensasjon om du så arten i Haugesundsområdet, men den er på langt nær den vanligste spettearten der nede.
Les mer og se kart over utbredelsen til flaggspett her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=38&vis=kartMorten Ree (17.10.2007)
duer
Hei, har vært på Quiz der påsto de at bydue er den mest vanlige due arten i byene. er dette riktig?
Med hilsen Ole Jonny Pettersen
O.J. (16.10.2007)
Svar:
I likhet med andre byer og tettsteder i Norge så er det til dels store forekomster av byduer. Byduene er rett og slett forvillete tam- eller brevduer. Genetisk sett er de det samme som den ville klippedua, men det er en form som nå dessverre er utryddet fra Norge. Selv om det er mange fargevarianter så går alle under navnet bydue og den er den desidert vanligste due i byene. Det er uhyre effektive fugler, som ofte kan ha fire kull i året. De legger reirene sine på avlukker i hus o.l. til nær sagt hvilken som helt tid på året. Andre norske duer som hekker i landet er ringdue, skogdue og tyrkerdue. Av disse hekker både tyrkerdue og spesielt ringdue i byene.
Les mer om bydue her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=13Morten Ree (17.10.2007)
MÅR
Mår kommer ofte i større kasser til eksempelvis ugle eller ender. Er det noe råd for dette.
T.H.M. (17.10.2007)
Svar:
Dette er et velkjent problem. Når måren først har funnet en hekkekasse for ender og ugler, så husker den nøyaktig hvor den fant dette, og vil legge sine jaktturer om disse kassene flere ganger. Det du må gjøre er å flytte slike kasser ca. 100 meter, gjerne til et tre som står litt åpent plassert, da måren helst jakter i tett skog og kvier seg for å bevege seg i litt åpnere områder.
Henger du en ugle/andekasse i et frittstående tre, så kan stammen kles med en glatt blikk/aluminiumsplate 50-60 cm høy, ca 2 meter oppe på stammen. Da klarer ikke rovpattedyr som mår å klatre opp i treet.Morten Ree/Renate Sørdahl (17.10.2007)
Fakta om dompapp
Hei... Jeg har en oppgave på skolen om fugler og har lyst til og skrive om dompapp. Kan dere sende fakta om dem?
E. (17.10.2007)
Svar:
Dompap er en av våre mest kjente fugler, spesielt hannen med sitt røde vakre bryst. Hunnen er grå og kjedelig i fargen. Dompapen er ca. 17 cm lang. Den bygger sitt rede i de store barskogene, og lever et ganske skjult liv om sommeren. Den legger 5-6 egg i april-mai, de er lyseblå med svarte og brune flekker. Redet bygges for det meste i grantrær. Om vinteren kommer ofte flokker av dompap fram fra skogene og søker tilhold i bebygde områder hvor de blant annet finner mat som folk legger ut på fuglebrettet. De er veldig glad i solsikkefrø. Ellers lever de av forskjellig bær,frø og knopper. Om sommeren tar de også en del insekter.
Les mer om dompap her : http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=17Morten Ree/ Håkon Ree (17.10.2007)
Spørsmål:
Hei!
Har lyst til å lage en fuglekasse for kattugle til helgen. Har hørt at den bør henges opp i oktober måned. Har prøvd å finne målene for hvor stor kassen bør være, men finner ikke denne informasjonen.
Kan du hjelpe meg?
Med vennlig hilsen
Nanina Nygaard
N. (16.10.2007)
Svar:
En kattuglekasse bør være ca 50 cm høy, ha vegger på ca 25 cm bredde, og et innflygingshull ca 12 cm i diameter. Uglekasser må ha ca 10-15 cm oppsmuldret treflis fra en tørrstubbe i bunnen (kutterflis fra motorsaging går også). Heng kassa ca 5 meter over bakken i et tre i skogkant. Det bør være åpen innflyging mot kassa, og noen tette bartrær i nærheten som uglene kan gjemme seg i.
Roar Solheim (16.10.2007)
Pingviner og parring
Hei. Noen som hvet hvordan pingviner parrer seg? Det kan jo ikke være så lett reint praktisk?
N.N (16.10.2007)
Svar:
De gjør dette akkurat som andre fugler, og ikke er det vanskeligere for dem heller. Hunnen legger seg ned på buken, hannen klatrer opp på hennes rygg, og bøyer stjerten ned på siden av og under hennes stjert helt til kloakkåpningene til de to fuglene møtes.
Roar Solheim (16.10.2007)
Fuglenes Øre
Hvordan er og fungerer fuglenes øre?
S.O.M. (16.10.2007)
Svar:
Fugleøret er i store trekk bygget som menneskets, men det er noen forskjeller. Det finnes ikke noe ytre øre, som hos de fleste pattedyr. Et ytre øre ville forstyrret strømlinjeformen hos den flyvende fuglen. Den utvendige øreåpning en dekket av spesielle fjær som ikke hindrer lydpassasjen. Følehårene i det indre øret hos fugler sitter mye tettere enn hos pattedyr/mennesker. Dette gjør at de fleste fugler hører ca. 10 ganger bedre og kan dermed skille det med lyder i mye større grad. Lyd er jo en meget vesentlig del av fuglenes levesett.
Uglenes hørsel er helt enorm. Uglenes øreåpning er omgitt av helt spesielle fjær som omkranser øret i en halvsirkel, nesten som en halv parabolskjerm på hver side av hodet. Deres oppgave er å lede lyden inn mot øreåpningen, så analogien med parabolskjermer er ikke tilfeldig valgt. De kan helt nøyaktig bedømme både retning og avstand til en lydkilde. For å klare dette, har de utviklet såkalt asymmetriske ører. Det vil si at ørene sitter ulikt plassert på hver side av hodet.
Jo mer spesialisert en ugleart er til å jakte ved hjelp av hørselen, desto mer utpreget er denne asymmetrien. En perleugle på musejakt peiler seg inn på mus i stummende mørke eller når musa er gjemt mellom lyng og gress. Selv under stupet ned mot det intetanende byttedyret kan perleugla justere sin fluktvei nøyaktig inn mot musa.
Fjærtoppene som hubro og hornugle har, omtales ofte som ører, men de har ingen ting med uglenes hørsel å gjøre.Morten Ree/Roar Solheim (16.10.2007)
Praktærfugl
Hei!
Navnet på denne fuglen har ført til en liten vennskapelig diskusjon.
Uttales det "Prakt-ærfugl" eller "Praktærfugl" (med trykk på tær)?
B.E. (16.10.2007)
Svar:
Det uttales prakt - ærfugl. Hvis man ser hannen i sin flotteste draktfarger så er det en selvfølge å bruke ordet "prakt". Et annet navn på arten er È-konge.
Den hekker i arktiske områder i dammer på tundraen, men også ved grunne kyster ved Spitsbergen. I Norge kun som overvintringsgjest i svært store antall i Nord Norge, men kan påtreffes helt ned til Oslofjorden.Morten Ree (16.10.2007)
vanlige fugler på Nesodden
Hei jeg er lærer og skal gå gjenom ett lite skogholt på Nesodden hvor det er noe løvskog men barskog dominerer. Jeg ønsker å lage en oppgave hvor elevene skal lage hus for vanlige fugler i dette området. Hvilke fugler bør vi da forholde oss til? Håper på raskt svar. Tusen takk. Hildegunn
H. (15.10.2007)
Svar:
Kjøttmeis, blåmeis og svart-kvit fluesnapper er de enkleste artene å starte med. Hvis dere lager standard "meisekasse" med 32mm hull så får dere ganske sikkert tilslag i kassen. Husk avstand mellom kassen på ca. 30 meter. Heng kassen 1,5 - 2 meter over bakken og lag dem slik at lokket kan tas av, slik at elevene kan stå på en krakk eller løftes opp når kassen sjekkes.
Mer informasjon om målsetting og fuglekasser finner du på denne linken:
http://www.fuglevennen.no/fuglekasser/Morten Ree (16.10.2007)