Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 803 til 47 812 av totalt 49 835 spørsmål «forrige neste»
Grumpen?!?!
Hvor er grumpen på en fugl??
M. (18.10.2007)
Svar:
Her tror jeg du mener "gumpen", som er overgangen mellom kropp og stjert hos fuglene. Overgump, mellom rygg og stjert og undergump, mellom buk og stjert. Disse stedene har ofte en egen fargenyans og uttrykkene brukes ofte i beskrivelsen av fuglens fjærdrakt.
Morten Ree (18.10.2007)
Svartbak spiste levende andunge !
Var vitne til at en stor svartbak spiste en levende andunge da vi var i en park i København for noen år siden. Ble ganske overrasket for å si det mildt. Andemoren(med 4 andunger)klarte ikke å beskytte den ene ungen sin og måtte gi opp. Har dere hørt om lignende episoder ?
J.O. (18.10.2007)
Svar:
"Naturen er hard med sine egne", sies det, og dette er et eksempel på at den "enes død er den annens brød". Det du beskriver her er helt vanlig og ender er en utsatt gruppe for predasjon, derfor får de også mange barn. Her kan nevnes at f.eks. ærfugl ofte hekker i tilknytning til stormåkekolonier. Dette gjøres for at de opplever beskyttelsen fra kolonien mot f.eks. rev, mink, havørn m.fl. gir større produksjon totalt sett, selv om en og annen unge går tapt overfor måkene.
Svartbak kan være ganske "glupske". Har sett svartbak på Shetland som slukte en hel kaninunge, men den tok livet av den først.Morten Ree (18.10.2007)
hester rømmer
hei jeg er en desperat dyrevenn
hestene våre bryter seg bestandig ut av gjærdet når jeg er på skolen.vi bor atmed e6 så jeg vill ikke at de ska bli påkjørt.har du noen ide på hva vi kan gjøre for att de ikke skal dra ut av gjærdet.jeg blir takknemlig hvis du svarer for det gjore du ikke på det forige,jeg forstår om du har mange spørsmål altså.men jeg har ett spørsmål til,kommer vi menesker fra amene eller er det bare folk som tuller når de sier det????
C. (14.10.2007)
Svar:
Et spørsmål litt utenom det vanlige for en ornitolog. Vil anbefale deg å gå inn på denne linken; http://hest.no/ , der kan man skaffe seg kunnskaper om hester og hestehold og delta i diskusjonsgrupper.
Om menneske stammer fra apene er en eviglang diskusjon, men de fleste mener vi gjør det og det er sjimpansene som står oss absolutt nærmest i gener.
Les mer her: http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/1050332037.57
http://www.bt.no/dyr/article78380.eceMorten Ree (18.10.2007)
Hvorfor
hvorfor har gråmåkene en rød flekk under nebbet
H. (17.10.2007)
Svar:
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.
Tore Reinsborg (18.10.2007)
Ugle i Tana
Som tidligere nevnt, dukker det opp mye rart i det ekstreme mus og lemenår i Tana. Så et uglepar i maskejohka i sommer. Virket som de hadde reir i området (tett, gammel løvskog), for de vr stasjonære og freste når jeg kom fornært. Mindre enn jordugle, ca haukuglestørrelse, MEn slankere og mindre hode, mørkere, ensfarget gråbrunspraglet. Korte, brede vinger som en hauk. For stor til å være perleugle(?). Hva kan det ha vært? Eller kan det vært unge av f.eks haukugle?
E.K. (07.10.2007)
Svar:
Dette tyder på å være en haukuglefamilie. Spesielt den litt aggressive adferden du nevner er typisk, den har ikke perleugla.
Morten Ree (18.10.2007)
Spørsmål:
hvorfor kan ikke fiskeørnen bo i norge om vinteren
N.N (17.10.2007)
Svar:
Fiskeørn er en innlandsfugl knyttet til innsjøer og vassdrag. På grunn av at det meste av sommerens leveområder blir islagt om vinteren, så må fiskeørnene dra sørover. De fleste drar helt til tropisk Vest-Afrika, mens noen få holder til i vestre Middelhavsområdene på vinteren. I forbindelese med et prosjekt på fiskeørn i Nord-Trøndelag i sommer, så ble tre unger utstyrt med radiosender. Dette gjør det mulig å følge deres trekkruter på internett.
Følg fiskeørnas trekk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=226
Les mer om og se utbredelseskart for fiskeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=31Morten Ree (18.10.2007)
Fuglens hørsel
Hei!
Jeg lurer litt på om fugles hørsel. Kan du forklare meg om fuglens hørsel..?
Tusen takk hvis du kan..:)
Ingrid
N.N (17.10.2007)
Svar:
Fugleøret er i store trekk bygget som menneskets, men det er noen forskjeller. Det finnes ikke noe ytre øre, som hos de fleste pattedyr. Et ytre øre ville forstyrret strømlinjeformen hos den flyvende fuglen. Den utvendige øreåpning en dekket av spesielle fjær som ikke hindrer lydpassasjen. Følehårene i det indre øret hos fugler sitter mye tettere enn hos pattedyr/mennesker. Dette gjør at de fleste fugler hører ca. 10 ganger bedre og kan dermed skille det med lyder i mye større grad. Lyd er jo en meget vesentlig del av fuglenes levesett.
Uglenes hørsel er helt enorm. Uglenes øreåpning er omgitt av helt spesielle fjær som omkranser øret i en halvsirkel, nesten som en halv parabolskjerm på hver side av hodet. Deres oppgave er å lede lyden inn mot øreåpningen, så analogien med parabolskjermer er ikke tilfeldig valgt. De kan helt nøyaktig bedømme både retning og avstand til en lydkilde. For å klare dette, har de utviklet såkalt asymmetriske ører. Det vil si at ørene sitter ulikt plassert på hver side av hodet.
Jo mer spesialisert en ugleart er til å jakte ved hjelp av hørselen, desto mer utpreget er denne asymmetrien. En perleugle på musejakt peiler seg inn på mus i stummende mørke eller når musa er gjemt mellom lyng og gress. Selv under stupet ned mot det intetanende byttedyret kan perleugla justere sin fluktvei nøyaktig inn mot musa.
Fjærtoppene som hubro og hornugle har, omtales ofte som ører, men de har ingen ting med uglenes hørsel å gjøre.Morten Ree/Roar Solheim (18.10.2007)
skadet spurvehauk
jeg tok den med til dyrlege som sa den virket helt ok, bortsett fra at den blør fra det venstre øye. jeg har nå satt den i ett stille rom i en pappeske, med åpen verandadør. mitt spørsmål er: hvor kan jeg henvende meg hvis sen trenger mer profesjonel hjelp? finnes det noen som tar i mot og hjelper rovfugler? jeg fikk tilbud av dyrlegen om avlivning, men det vil jeg ikke om det ikke er helt nødvendig da. jeg bor på hadeland
A. (17.10.2007)
Svar:
Du kan forsøke å kontakte Helge Grønlien som bor like nord for Lillehammer, han har tatt i mot skadede rovfugler i en årrekke, tlf 61 26 13 85.
Det høres ut som om hauken kan ha flydd mot et vindu (blødning ved øyet). Hvis den ellers ikke har bruddskader, er dette noe som kan leges hvis bare fuglen får sitte i ro (fra noen dager til et par uker).Roar Solheim (17.10.2007)
Flaggspett i Haugesund
Tittet ut av kjøkkenvinduet idag morges,og så da en flaggspett som satt utenfor i et bjørketre. Har aldri sett
flaggspett i haugesund før ! Hvor vanlig er arten her ?
T.V.O. (17.10.2007)
Svar:
Flaggspetten har sin hovedutbredelse på Sør- og Østlandet, men er påtruffet over hele landet, men meget spredt i Nord-Norge og er sjelden på Vestlandet. Det er altså ikke noen sensasjon om du så arten i Haugesundsområdet, men den er på langt nær den vanligste spettearten der nede.
Les mer og se kart over utbredelsen til flaggspett her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=38&vis=kartMorten Ree (17.10.2007)
duer
Hei, har vært på Quiz der påsto de at bydue er den mest vanlige due arten i byene. er dette riktig?
Med hilsen Ole Jonny Pettersen
O.J. (16.10.2007)
Svar:
I likhet med andre byer og tettsteder i Norge så er det til dels store forekomster av byduer. Byduene er rett og slett forvillete tam- eller brevduer. Genetisk sett er de det samme som den ville klippedua, men det er en form som nå dessverre er utryddet fra Norge. Selv om det er mange fargevarianter så går alle under navnet bydue og den er den desidert vanligste due i byene. Det er uhyre effektive fugler, som ofte kan ha fire kull i året. De legger reirene sine på avlukker i hus o.l. til nær sagt hvilken som helt tid på året. Andre norske duer som hekker i landet er ringdue, skogdue og tyrkerdue. Av disse hekker både tyrkerdue og spesielt ringdue i byene.
Les mer om bydue her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=13Morten Ree (17.10.2007)