Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 47 920 til 47 929 av totalt 49 973 spørsmål


#Økologi og atferd

Furler som ikke kan fly

Hvilke fugler er det som ikke kan fly??
Kan du nevne noen?

N.N (22.10.2007)

Svar:

Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts (Afrika), emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.

Frode Falkenberg (24.10.2007)


#Økologi og atferd

albatross

hvor lenge kan en albatross holde seg i luften,uten å lande?

A.N. (19.10.2007)

Svar:

Albatrossene, som tihører slekten stormfugler, har lange og smale vinger, og vandrealbatrossen har fugleverdens største vingespenn, opp til 3,5 m. De er utmerkede flyvere og kan ved å utnytte vindforholdene seile i timevis uten vingeslag. De lever sitt liv på havet og tilbringer 95% av sin levetid der, det meste av tiden i luften. I løpet av ett år flyr den en lengde tilsvarende 3 ganger rundt jorda målt ved ekvator. Den er i land kun når det er hekkesesong, enkelte arter hekker kun annethvert år. Jeg har ikke funnet ut om det finnes tall på hvor lenge den kan være i luften, men albatrossen går kun ned på havoverflaten når den skal spise eller sove/hvile. Det er forskjellige arter albatross, og det varierer fra 5-12 år før disse er forplantningsdyktige. De er på havet helt til de når den alderen og søker da inn til sitt fødested for å hekke. Albatrossene kan bli opp mot 60 år gamle.

Morten Ree (24.10.2007)


#Økologi og atferd

Hvorfor kan ikke emuen fly?

Hvorfor kan ikke emuen fly??

S. (19.10.2007)

Svar:

Alle dyrearter er utviklet gjennom en kontinuerlig utvikling over svært lang tid (evolusjon), og denne utviklingen har ført til at emuen ikke kan fly. Emu er en svært stor fugl, 1,80m høy og ca. 50 kg, og for en stor fugl vil det være energimessig kostbart å fly. Det at emuen og andre strutsefugler ikke kan fly, vil da være en konsekvens av at fordelen ved ikke å kunne fly er større enn fordelene av å kunne fly. De har bl.a. kompensert evnen til ikke å kunne fly, ved å ha fått utviklet en evne til å løpe hurtig i stedet.

Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts (Afrika), emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.

Morten Ree/Frode Falkenberg (24.10.2007)


#Økologi og atferd

Hakkespettskader

Hakkespetten hakker hjørnebord på hytta vår. Hvordan får vi den vekk ?

S.S. (23.10.2007)

Svar:

At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører insekter på innsiden.

I Sverige har man funnet ut at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.

Hvis den hevder territorium vil hakkespetten forsøke å finne plasser med god klang og høy lyd. Å sette opp fuglekasser rundt om på tomten kan lokke hakkespetten til å hakke på dem, da det gir en hul og høy lyd. Når det gjelder størrelsen på kassene anbefales stærkasser (30cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.). Man kan også finne et tørrtre (evt. avbarket stamme) og sage ned og plassere i utkanten av eiendommen slik at den kan markere sitt område fra denne. Gjerne slå på en blikkplate på toppen, for å gi økt lydfrekvens.

Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (24.10.2007)


#Diverse

navnet and

Hva har gitt anda det spesielle navnet?

A. (17.09.2007)

Svar:

Dette var et vanskelig spørsmål som vi ikke har klart å finne ut av. Morten Bergan i Norsk Ornitologisk Forenings avdeling i Oslo/Akershus kom med følgende kommentar til ditt spørsmål:
And stammer fra germansk anud. Det betyr vel at ordet er fra tiden før vikingtid, antagelig eldre, fra en tid vi alle var germanere og antagelig menes fra en tid før germanske språk utviklet seg fra ett felles germansk språk. (jeg skal finne ut mer om hva alder angår på fuglenavn utover vinteren, de oppgis som germansk, urgermansk, oldgermansk osv, her bare "germansk"). Men hva ordet egentlig betyr har jeg ikke klart å finne ut av.

Morten Ree (24.10.2007)


#Diverse

ugler

er det ikke noen i norge som har alle de norske uglene utstoppet? museum eller folk?

N.N (23.10.2007)

Svar:

Ved Zoologisk Museum i Oslo (Tøyen), og Zoologisk Museum i Bergen, er i alle fall alle uglene vist i de systematiske avdelingene av utstillingene. Ved Agder Naturmuseum og Botaniske Hage i Kristiansand ble det laget en egen ugleutstilling i 2003. Den har vært vist både i Oslo, Bergen, Førde og Elverum. I 2008 vil disse uglene bli utstilt permanent ved Agder naturmuseum.

Roar Solheim (23.10.2007)


#Diverse

Fiende til måse

Dette er på eit offentleg bygg.Me har store problem med mange måsar på taket som legg reir.Den drit ut heile huset og bilar og folk. Folk er redde for angrep.
Er det eit dyr eller fugl som måsen er redd, slikn at me kan skremma den bort frå taket.Eventuelt kan eg få tak i leike skremsel.

I.H. (23.10.2007)

Svar:

Ikke helt lett å finne gode løsninger. Du kan kanskje forsøke å sette ut en kunstig plast-hubro neste vår, FØR måkene starter hekkingen. Hvis ikke det se ut til å hjelpe, kan det kanskje gå an å strekke netting over taket (10-15 cm over taket) slik at ikke måkene kommer til.

Roar Solheim (23.10.2007)


#Diverse

Latterduer

Hei Hvor gamle kan latterduer bli? Jeg tenker på de hvite duene som tryllekunstnere bruker.

N.N (21.10.2007)

Svar:

Duene blir opp mot 15 år gamle. I fangeskap kan fugler som regel oppnå en høyere alder enn de viltlevende fuglene, og jeg vil tro de kan bli over 20 år gamle.
Latterdue er vel en tam form av Saheldue. Det lever noen få viltlevende par fortsatt på Kanariøyene og Tenerife.

Morten Ree (23.10.2007)


#Diverse

Spørsmål:

hvor gammel kan domPAPPEN BLI?

N.N (23.10.2007)

Svar:

Den eldste dompapen er i følge Norsk Ringmerkingsatlas 6 år 9 måneder. Det er da rimelig å anta at enkelte av dompapene kan oppnå en alder på rundt 10 år.

Morten Ree (23.10.2007)


#Diverse

En kjære fugl

Jeg lurer på hva det betyr, når en kjære( fugl) står utenfor på bakken og skriker og går fram og tilbake, deretter hopper opp på vindus kammere og banker på ruta, jeg har hørt at det betyr noe, men er usikker på hva det betyr, vil gjerne vite.Takk på forhånd. Mvh Anne-Lise

A.L. (22.10.2007)

Svar:

Kråkefuglene våre, deriblant skjæra, er svært myteomspunnet og det er knyttet mye overtro til disse fuglene i folkekulturen. Både ravn, kråke og skjære var i de gamle kulturer gudefugler, men senere har de fått ord på seg for å være skapt av fanden. Felles for disse fuglene er at mye av deres adferd blir sett på som "varsel", og vi snakker fortsatt om lykkesfugl og ulykkesfugl.
I boka "Fuglen i folkekulturen" (Å.Ø.Kostveit) så beskrives akkurat det du spør om, - når skjærene skvaldrer i gården og kommer og ser inn og hakker på vinduet -. Dette er et varsel om ulykke og død.
Håper du ikke tar dette for bokstavelig. Et annet sted i boka står det at skjæra bringer lykke, det skulle vært et skjærepar på hver gård!!

Morten Ree (23.10.2007)

««første 47 920 - 47 929 av 49 973 siste»»