Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 877 til 47 886 av totalt 49 935 spørsmål «forrige neste»
skadet hønsehauk
hei. Jeg har funnet en skadet hønsehauk. Den bruker vinga veldigt sjeldent. men den flakser litt med den av og til.Jeg har sjønt det slik at de er fredet her i norge. Har snakket med viltnemda i komunen, og de tok seg ikke tid til og komm eog se hva som kunne være galt en gang, sa bare at jeg skulle avlive den. Så nakka jeg med en dyrlege på telefonen, og han sa at vis vingen var brukket så kunne den opereres. Han sa at det finnes organisasjoner eller foreninger eller noe slikt, som får penger i kassa til og legge ut for slike operasjoner. Så jeg lurte på om du kunne hjelpe meg med og finne noen slike foreninger som jeg kan snakke med? Bor i rogaland. på forhånd takk
A. (25.10.2007)
Svar:
Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening:
Birdlife.no, og søk etter lokalforeningen i Rogaland (http://fugler.net/nofrog/). Der vil du kunne finne kontaktpersoner du kan ringe til som kan hjelpe deg og gi en vurdering av skaden.
Hvis vingen er brukket så sier det seg selv at fuglen har dårlige odds. Det er selvsagt mulig å få veterinærer som har spesialisert seg på smådyr og fugler til å operere slike skader, men dette koster mange penger (kr. 7000-10000) og vil ikke alltid gjøre at fuglen blir 100% frisk. Spesielt rovfugl er avhengig av at vingene fungerer for at de skal klare å jakte etter byttedyr. Vi i Norsk Ornitologisk Forening mottar fra tid til annen fugler med brukket vinge og bare unntaksvis blir dette forsøkt operert. Det er synd å si det, men avliving er oftest eneste løsning. Men hør med lokale fuglefolk først.Roar Solheim og Morten Ree (26.10.2007)
Rødhalsgås og Dverggås
Kan man se rødhalsgås og dverggås i trekktiden på Jæren???????
S. (21.10.2007)
Svar:
Svaret er helt klart nei. Men fugl på avveier kan jo dukke opp hvor som helst, i så fall er rødhalsgås en viss mulighet, ettersom vi har et titalls funn av den under trekket, mest i Trøndelag.
Morten Ree (24.10.2007)
Båndkorsnebb
Hvilke plasser i Norge og hvilke plasser i Sverige kan man se båndkorsnebb?
S. (23.10.2007)
Svar:
Båndkorsnebben er den av korsnebbene med det tynneste nebbet. I hovedutbredelsesområdet er frø fra lerketrær den viktigste føden. Hvis det har vært et toppår av lerkefrø i Russland og dermed stor produksjon av båndkorsnebb, vil vi få en innvandring innover Skandinavia det påfølgende år. Derfor opptrer denne arten svært uregelmessig hos oss. Og den søker først og fremst etter lerkeskog, men kan også klare å nyttiggjøre seg grankongler. Den er også observert på fuglebrett og meisboller, men dette hører med til sjeldenhetene. Båndkorsnebb er en svært sjelden hekkefugl hos oss og det er kun noen få påviste hekkinger. I vinterhalvåret kan den i enkelte år altså dukke opp hvor som helst bare der er barskog, spesielt hvis det i tillegg finnes lerketrær.
Morten Ree (24.10.2007)
Løvmeis eller granmeis
Hei.
Eg spurde ein fugleman om det var løvmeis eller granmeis som var på foringsbrette mitt. han sa at det mest sannsynleg var granmeis. Men etter at eg hadde lest litt i ei bok, såg at løvmeisen omtrede parvis på foringsplassen. Det stemte me det eg hadde sitt. Kva trur dere. Er det løvmeis eller granmeis eg har på besøk.
Helsing øyvind
Ø.R. (23.10.2007)
Svar:
Løvmeisa er den mest utpregede lavlandsarten blant meisene, er tilknyttet løvskog og påtreffes ikke i høyerliggende strøk og i fjellbjørkskogen. I forhold til granmeis så er løvmeisa nærmest enerådende i bystrøk og tettbebyggelsen. Granmeisa trives helst i litt høyereliggende barskog, blandingsskog og i fjellbjørkeskogen. Men la oss si at innenfor høyden 150-300m over havet så vil man påtreffe begge artene såfremt ikke løvskogen er helt fraværende.
Kjennetegn for å skille de to artene er: Granmeisa har lysende hvite kinn, mattsvart hette trukket langt ned i nakken, askegrå rygg, stor svart strupeflekk, svak lys stripe på vingen. Løvmeisa har skittenhvite kinn, glinsende svart hette, brunaktig rygg, mindre strupeflekk, mangler lys vingestripe.
Se bilder av artene her: http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=2379
Les om granmeis og løvmeis her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=46
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=118&vis=Morten Ree (24.10.2007)
kongeørn/havørn
kven er sterkast av kongeørn og havørn ???
S. (23.10.2007)
Svar:
Når man observerer disse to artene på nært hold ved et åtsel så ser man tydelig at havørnen er sterkere når det gjelder å "rive" ut biter av døde dyr. Den har også et atskillig kraftigere nebb enn kongeørnen, i tillegg til at den er en litt tyngre fugl. Løfteevnen hos de to artene er nok ganske lik, og de frakter sjelden bort bytte på over 2 kg. Den høyeste vekt som er dokumentert tatt i luften av en havørn, var kontrollveid til 3,2 kg, og da med fallende flukt i utforbakke og med ideell løftevind.
Kongeørnen er en typisk jeger og er mye raskere i bevegelsene enn havørnen. Ved et åtsel vil i de aller fleste tilfeller havørnen vike unna kongeørnen. Jeg har sett at selv unge kongeørner jager bort voksne havørn fra matfatet. I slike situasjoner så er dermed kongeørna den sterkeste.Morten Ree (24.10.2007)
Furler som ikke kan fly
Hvilke fugler er det som ikke kan fly??
Kan du nevne noen?
N.N (22.10.2007)
Svar:
Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts (Afrika), emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.
Frode Falkenberg (24.10.2007)
albatross
hvor lenge kan en albatross holde seg i luften,uten å lande?
A.N. (19.10.2007)
Svar:
Albatrossene, som tihører slekten stormfugler, har lange og smale vinger, og vandrealbatrossen har fugleverdens største vingespenn, opp til 3,5 m. De er utmerkede flyvere og kan ved å utnytte vindforholdene seile i timevis uten vingeslag. De lever sitt liv på havet og tilbringer 95% av sin levetid der, det meste av tiden i luften. I løpet av ett år flyr den en lengde tilsvarende 3 ganger rundt jorda målt ved ekvator. Den er i land kun når det er hekkesesong, enkelte arter hekker kun annethvert år. Jeg har ikke funnet ut om det finnes tall på hvor lenge den kan være i luften, men albatrossen går kun ned på havoverflaten når den skal spise eller sove/hvile. Det er forskjellige arter albatross, og det varierer fra 5-12 år før disse er forplantningsdyktige. De er på havet helt til de når den alderen og søker da inn til sitt fødested for å hekke. Albatrossene kan bli opp mot 60 år gamle.
Morten Ree (24.10.2007)
Hvorfor kan ikke emuen fly?
Hvorfor kan ikke emuen fly??
S. (19.10.2007)
Svar:
Alle dyrearter er utviklet gjennom en kontinuerlig utvikling over svært lang tid (evolusjon), og denne utviklingen har ført til at emuen ikke kan fly. Emu er en svært stor fugl, 1,80m høy og ca. 50 kg, og for en stor fugl vil det være energimessig kostbart å fly. Det at emuen og andre strutsefugler ikke kan fly, vil da være en konsekvens av at fordelen ved ikke å kunne fly er større enn fordelene av å kunne fly. De har bl.a. kompensert evnen til ikke å kunne fly, ved å ha fått utviklet en evne til å løpe hurtig i stedet.
Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts (Afrika), emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.Morten Ree/Frode Falkenberg (24.10.2007)
Hakkespettskader
Hakkespetten hakker hjørnebord på hytta vår. Hvordan får vi den vekk ?
S.S. (23.10.2007)
Svar:
At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører insekter på innsiden.
I Sverige har man funnet ut at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.
Hvis den hevder territorium vil hakkespetten forsøke å finne plasser med god klang og høy lyd. Å sette opp fuglekasser rundt om på tomten kan lokke hakkespetten til å hakke på dem, da det gir en hul og høy lyd. Når det gjelder størrelsen på kassene anbefales stærkasser (30cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.). Man kan også finne et tørrtre (evt. avbarket stamme) og sage ned og plassere i utkanten av eiendommen slik at den kan markere sitt område fra denne. Gjerne slå på en blikkplate på toppen, for å gi økt lydfrekvens.
Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (24.10.2007)
navnet and
Hva har gitt anda det spesielle navnet?
A. (17.09.2007)
Svar:
Dette var et vanskelig spørsmål som vi ikke har klart å finne ut av. Morten Bergan i Norsk Ornitologisk Forenings avdeling i Oslo/Akershus kom med følgende kommentar til ditt spørsmål:
And stammer fra germansk anud. Det betyr vel at ordet er fra tiden før vikingtid, antagelig eldre, fra en tid vi alle var germanere og antagelig menes fra en tid før germanske språk utviklet seg fra ett felles germansk språk. (jeg skal finne ut mer om hva alder angår på fuglenavn utover vinteren, de oppgis som germansk, urgermansk, oldgermansk osv, her bare "germansk"). Men hva ordet egentlig betyr har jeg ikke klart å finne ut av.Morten Ree (24.10.2007)