Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 868 til 47 877 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
verdens største fugl
N.N (24.10.2007)
Svar:
Strutsen er den størte fuglen, med en vekt på opptil 150 kg. Men når vi snakker om største fugl, så tenker vi som regel på største flyvende fugl, og utelukker dermed flere av de store tunge fuglene i strutsefamilien som ikke er flyvedyktig. Som vanlig når det gjelder rekorder så er det en viss uenighet. Dette gjelder også når det gjelder fugler og hvilken art som er den største.
Stortrappe (Ungarn, Russland, Portugal, Spania) går for å være den tyngste flyvende fugl, med sin gjennomsnittelige vekt på 13,5 kg (hannen). Men dens slektning koritrappe (Afrika)er også oppgitt til å ha en gjennomsnittelig vekt på 13,5 kg. Knoppsvanen har en vekt på 12 kg og konkurerer med disse to, og er Norges største flyvende fugl. Felles for de tre nevnte arter er at de alle har eksemplarer som er veid til rundt 20 kg.
Vandrealbatrossen omtales av mange som den største fuglen, og når det gjelder vingespenn så er den størst, maks. 3,7 m, den har en vekt fra 6-12 kg. Andre omtaler andeskondoren som verdens største fugl, noe den ikke er, selv med sine 3 m vingespenn. Verdens høyeste fugl er for øvrig sarustrane med sine 200 cm.Morten Ree (26.10.2007)
Beste fuglebok.
Har en far som er veldig opptatt av fugler. Jeg har kjøpt mange fuglebøker til ham, men enten er det tegninger som ikke stemmer helt med virkeligheten, eller det er halvgode fotos. Beste fuglebok med våre norske arter, fullstappet med fantastiske bilder? Gjerne tykkest mulig.
T. (24.10.2007)
Svar:
Jeg anbefaler deg å kontakte Natur&Fritid AS, telefon 38393575, eller nettbutikk http://www.naturogfritid.no.
Den boken som brukes av flest ornitologer er Gyldendals Store Fugleguide. Dette er regnet som den klart beste identifikasjonsboken for Europas fugler. Når det gjelder fuglebøker så foretrekkes tegninger, da disse får fram alle detaljer bedre enn hva er tilfelle med fotos.Morten Ree (26.10.2007)
Heij
kva er ei trekkrute?
K. (25.10.2007)
Svar:
Ei trekkrute er den veien som fuglene bruker vår og høst når de reiser fra/til sine hekkeområder. De fleste av våre hekkefugler er trekkfugler, de drar til sørlige strøk på vinteren. Mange drar til Afrika, andre til Sør-Europa, noen få til Asia. Noen arter trekker i flokk, mens andre trekker hver for seg. Hos noen fuglearter er trekkruten svært lik hvert år, mens hos andre arter kan den være litt mer tilfeldig. Underveis har de også noe vi kaller rasteplasser, steder hvor de finner mye mat slik at de makter å fortsette på sin reise, f.eks. store våtmarksområder.
Les mer om fugletrekket her:
http://www.imv.uit.no/trekkfugl/FUGLETREKKHVA.HTML?%20.htmlMorten Ree (26.10.2007)
Vandrefalk
Hvor mange egg, og hvor gammel kan en vandrefalk bli.
M.P. (25.10.2007)
Svar:
Vanligvis legger vandrefalken 3 eller 4 egg. Men det er funnet fra 2-6 egg i rede. Vandrefalken kan bli rundt 15 år gammel.
Les mer om vandrefalken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=229Morten Ree (26.10.2007)
vandrefalken
hvor hekker vandrefalken?
M.C.H. (25.10.2007)
Svar:
Vandrefalken hekker i på hyller i stupbratte berg. Falkene bygger ikke noe rede selv og de tar derfor i bruk gamle ravnereir eller rovfuglreir. Ofte kan de også legge eggene direkte på en grasvokst berghylle.
Les mer om vandrefalken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=229Morten Ree (26.10.2007)
skadet hønsehauk
hei. Jeg har funnet en skadet hønsehauk. Den bruker vinga veldigt sjeldent. men den flakser litt med den av og til.Jeg har sjønt det slik at de er fredet her i norge. Har snakket med viltnemda i komunen, og de tok seg ikke tid til og komm eog se hva som kunne være galt en gang, sa bare at jeg skulle avlive den. Så nakka jeg med en dyrlege på telefonen, og han sa at vis vingen var brukket så kunne den opereres. Han sa at det finnes organisasjoner eller foreninger eller noe slikt, som får penger i kassa til og legge ut for slike operasjoner. Så jeg lurte på om du kunne hjelpe meg med og finne noen slike foreninger som jeg kan snakke med? Bor i rogaland. på forhånd takk
A. (25.10.2007)
Svar:
Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening:
Birdlife.no, og søk etter lokalforeningen i Rogaland (http://fugler.net/nofrog/). Der vil du kunne finne kontaktpersoner du kan ringe til som kan hjelpe deg og gi en vurdering av skaden.
Hvis vingen er brukket så sier det seg selv at fuglen har dårlige odds. Det er selvsagt mulig å få veterinærer som har spesialisert seg på smådyr og fugler til å operere slike skader, men dette koster mange penger (kr. 7000-10000) og vil ikke alltid gjøre at fuglen blir 100% frisk. Spesielt rovfugl er avhengig av at vingene fungerer for at de skal klare å jakte etter byttedyr. Vi i Norsk Ornitologisk Forening mottar fra tid til annen fugler med brukket vinge og bare unntaksvis blir dette forsøkt operert. Det er synd å si det, men avliving er oftest eneste løsning. Men hør med lokale fuglefolk først.Roar Solheim og Morten Ree (26.10.2007)
Rødhalsgås og Dverggås
Kan man se rødhalsgås og dverggås i trekktiden på Jæren???????
S. (21.10.2007)
Svar:
Svaret er helt klart nei. Men fugl på avveier kan jo dukke opp hvor som helst, i så fall er rødhalsgås en viss mulighet, ettersom vi har et titalls funn av den under trekket, mest i Trøndelag.
Morten Ree (24.10.2007)
Båndkorsnebb
Hvilke plasser i Norge og hvilke plasser i Sverige kan man se båndkorsnebb?
S. (23.10.2007)
Svar:
Båndkorsnebben er den av korsnebbene med det tynneste nebbet. I hovedutbredelsesområdet er frø fra lerketrær den viktigste føden. Hvis det har vært et toppår av lerkefrø i Russland og dermed stor produksjon av båndkorsnebb, vil vi få en innvandring innover Skandinavia det påfølgende år. Derfor opptrer denne arten svært uregelmessig hos oss. Og den søker først og fremst etter lerkeskog, men kan også klare å nyttiggjøre seg grankongler. Den er også observert på fuglebrett og meisboller, men dette hører med til sjeldenhetene. Båndkorsnebb er en svært sjelden hekkefugl hos oss og det er kun noen få påviste hekkinger. I vinterhalvåret kan den i enkelte år altså dukke opp hvor som helst bare der er barskog, spesielt hvis det i tillegg finnes lerketrær.
Morten Ree (24.10.2007)
Løvmeis eller granmeis
Hei.
Eg spurde ein fugleman om det var løvmeis eller granmeis som var på foringsbrette mitt. han sa at det mest sannsynleg var granmeis. Men etter at eg hadde lest litt i ei bok, såg at løvmeisen omtrede parvis på foringsplassen. Det stemte me det eg hadde sitt. Kva trur dere. Er det løvmeis eller granmeis eg har på besøk.
Helsing øyvind
Ø.R. (23.10.2007)
Svar:
Løvmeisa er den mest utpregede lavlandsarten blant meisene, er tilknyttet løvskog og påtreffes ikke i høyerliggende strøk og i fjellbjørkskogen. I forhold til granmeis så er løvmeisa nærmest enerådende i bystrøk og tettbebyggelsen. Granmeisa trives helst i litt høyereliggende barskog, blandingsskog og i fjellbjørkeskogen. Men la oss si at innenfor høyden 150-300m over havet så vil man påtreffe begge artene såfremt ikke løvskogen er helt fraværende.
Kjennetegn for å skille de to artene er: Granmeisa har lysende hvite kinn, mattsvart hette trukket langt ned i nakken, askegrå rygg, stor svart strupeflekk, svak lys stripe på vingen. Løvmeisa har skittenhvite kinn, glinsende svart hette, brunaktig rygg, mindre strupeflekk, mangler lys vingestripe.
Se bilder av artene her: http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=2379
Les om granmeis og løvmeis her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=46
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=118&vis=Morten Ree (24.10.2007)
kongeørn/havørn
kven er sterkast av kongeørn og havørn ???
S. (23.10.2007)
Svar:
Når man observerer disse to artene på nært hold ved et åtsel så ser man tydelig at havørnen er sterkere når det gjelder å "rive" ut biter av døde dyr. Den har også et atskillig kraftigere nebb enn kongeørnen, i tillegg til at den er en litt tyngre fugl. Løfteevnen hos de to artene er nok ganske lik, og de frakter sjelden bort bytte på over 2 kg. Den høyeste vekt som er dokumentert tatt i luften av en havørn, var kontrollveid til 3,2 kg, og da med fallende flukt i utforbakke og med ideell løftevind.
Kongeørnen er en typisk jeger og er mye raskere i bevegelsene enn havørnen. Ved et åtsel vil i de aller fleste tilfeller havørnen vike unna kongeørnen. Jeg har sett at selv unge kongeørner jager bort voksne havørn fra matfatet. I slike situasjoner så er dermed kongeørna den sterkeste.Morten Ree (24.10.2007)